Denne uken starter forhandlingene mellom hovedorganisasjonen Unio og KS. Ukeavisen Ledelse har fått et bredt sammensatt panel til å vurdere Unio-leder Anders Folkestads kvaliteter som toppsjef. Han beskrives som samlende og motiverende, men lite nytenkende.

Mens klimaspørsmålet nærmest blir tiet i hjel i den norske valgkampen, begynner tematikken på ny å ta plass på den globale agendaen. Både innen FN, forskningsmiljøene og i internasjonalt næringslivet er klimasaken på vei opp fra skrivebordsskuffene igjen. 

De hevder alle å være betydelige og viktige aktører i samfunnsdebatten, og de ønsker å påvirke deg og meg gjennom kunnskapsformidling og analyse. Men kun én av landets snaut ti klart definerte tankesmier kan sies å ha innflytelse, mener professor.

DnB er det norske selskapet som bruker mest ressurser på forskning, ifølge EUs rangering over Europeisk FoU-innsats. Det overrasker «vinneren» selv. Hvordan FoU måles og rapporteres gjør sammenligning av lands FoU-innsats vanskelig.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha mer djervhet og fornying i forskningen. Selv er hun modig nok til å offentliggjøre hvor bra forskningen her hjemme er i forhold til andre land. Svaret er ikke uventet at Norge har et klart forbedringspotensial.

Sverige og Finland har flest unge arbeidsledige. Norge sliter med å ha flest unge uføre, mens Danmark og Island både har høy ledighet og høy skole-drop out. Statistikkene har litt ulike utslag, men en klar felles tendens gjør at Nordens statsministere nå går til felles kamp mot et voksende problem: Ungdom som faller utenfor.

Norge blir trolig en del av EUs nye forskningsprogram Horisont 2020, tross en meget stiv inngangsbillett. Rundt 16 milliarder kroner kan det koste Norge å bli med i EUs kommende forskningssatsing.

De siste årene har forskningen stått høyt på politikernes agenda, og tidligere i år kom regjeringen med sin lenge bebudede forskningsmelding. Der ble det også lansert etablering av en langtidsplan for forskningen. Men mye tyder på at disse politiske grepene ikke er nok. Det mangler ikke på engasjement, men nå er tiden inne til å spørre om hvilket utbytte får Norge av forskningen som gjøres her til lands og hvordan kan vi forske bedre? Noe av løsningen ligger i å tenke nytt når det gjelder å få inn brukernes behov mye tidligere i forskningsprosessen, og mer innovasjon.

I Norge faller 30 prosent av de unge ut av videregående skole. På Island er andelen mer enn 40 prosent. Ungdomsledigheten i Danmark er nå nærmere 15 prosent, i Finland 20, mens den i Sverige er på nesten 25 prosent. En stor andel av Nordens håpefulle unge sliter med fremtidsutsiktene.

I resten av Europa er markedet for bygningsmonterte solceller i ferd med å ta av. Men Norge har hittil hengt langt etter. Nå åpner imidlertid myndighetene døren på solgløtt. Enova vurderer støtte-ordninger for solenergi i nye boliger.

Forskning bør utgjøre tre prosent av BNP, mer internasjonalisering og et sterkere samarbeid mellom akademia og næringslivet er blant innspillene forskningsminister Kristin Halvorsen har fått forut for den kommende forskningsmeldingen. 80 innspill har statsråden fått – men ingen fra norske bedrifter.

Går det an å få menneske til å reagere på en bestemt måte ved å påvirke adferden? Flere og flere heller nå til at svaret på dette spørsmålet er ja, med hjelp av litt nudging. Også i Norge blir det nå flere tilhengere av nudging – eller dulting – både i det offentlige og private. Brukt på riktig måte kan nudging føre til store kostnadsbesparelser på flere samfunnsområder.

Regjeringen satser stort på vern av tropisk regnskog, og jobber i skrivende stund knallhardt under FNs klimatoppmøte i Doha for å få skogvern med i en videreføring av Kyoto-avtalen. Her hjemme blir imidlertid ikke regjeringen helt enig med seg selv om hvilke tiltak for skogen som gir best klimaeffekt: Vern eller planting av ny skog?

Antall doktorgrader som avlegges i Norge er rekordhøyt, og er mer doblet siden 2000.

Regjeringen vil redusere næringslivets administrative kostnader med 10 milliarder innen utgangen av 2015.  Mye tyder på at målet ikke vil nås, mener Revisorforeningen. Hittil har man klart tre milliarder. Man kan ikke overlate forenklingsarbeidet til Næringsdepartementet alene. Nøkkelen ligger i Justis- og Finansdepartementet, hevder revisorene.

Norsk næringsliv bruker rundt 50 milliarder kroner per år på å etterkomme myndighetenes krav til å følge regler og fylle ut lovpålagte skjemaer. For første gang tallfestes et konkret mål for hvor mye næringslivet skal spare på forenklingsområdet innen 2016, men mye arbeid gjenstår fortsatt. Regjeringen har i første omgang ansatt en egen forenklingssjef for å få fortgang på dette arbeidet.

I fjor brukte den norske staten nærmere 100 milliarder kroner på uføreytelser og arbeidsavklaringspenger. Antall unge uføre mellom 18 og 29 år har økt med nesten 10 prosent. I Sør-Europa skvises de unge både på arbeidsmarkedet og i velferdssystemene i forhold til eldre mennesker. Det økende antallet unge som faller utenfor jobb og utdanning er et faresignal også her hjemme, mener eksperter.

Å drive innovasjon i helsevesenet er utfordrende. Kompliserte organisasjoner, utallige interessekonflikter og et hav av lover og regler gjør endringsprosesser ofte svært tunge. Dette er absolutt ikke noe særnorsk fenomen. Men en norsk løsning for enklere innovasjonsprosser i helsevesenet adopteres nå internasjonalt.

Selv om Norge stort sett skårer høyt både på miljøtenkning og bærekraftig utvikling, sammenlignet med mange andre land, er norske økonomer likevel skeptiske til begrepet «grønn økonomi».

I etterdønningene av finanskrisen seiler bærekraftig utvikling opp som et slags mantra for globalt næringsliv og verdens politikere.  Problemet er bare at det er veldig forskjellige oppfatninger av hva bærekraftig utvikling faktisk innebærer.

Forskningsmiljøene i Norge ønsker seg forutsigbarhet og langsiktighet i regjeringens forskningspolitikk og -budsjetter. Dessuten pekes det på at internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for nesten all forskning. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kan nikke bifallende til slike formuleringer, men antyder at hun vil ha mer forskning igjen for pengene Norge betaler for å få forske med EU.

Antall doktorgrader som avlegges i Norge, er rekordhøyt, og mer enn doblet siden 2000. Men statistikken viser også at en av fire stipendiater aldri fullfører graden, og at antall faste forskerstillinger ikke samsvarer med veksten i doktorgrader. Flere undersøkelser er nå i gang for å kartlegge ressursbruken i forskerutdanningen. 

Bransjeaktører ønsker at regjeringen skal få fortgang i elektrifisering sokkelen. De etterlyser klare rammebetingelser. Dessuten ser det ut til at kostnadene behøver ikke å bli like høye som man tidligere har fryktet. Men myndighetene vegrer seg foreløpig mot å gjøre elektrifisering obligatorisk på grunn av en anstrengt nettsituasjon på land, og liten effekt på klimaregnskapet.

2011 var året da vitenskapen skulle ut til folket, men ble målet nådd? Det er delte meninger om regjeringens storsatsning – Vitenskapsåret 2011.  Blant dem som glimret med sitt fravær var næringslivet, som, ifølge NHO, prioriterte bunnlinjen fremfor konferanser. 

Vi blir vår egen lege, og etter en tids nøling vil vi nå ta selve dypdykket ned i den digitale skyen og la bilder og dokumenter flyte rundt mens vi organiserer våre mobile liv med smarttelefonen. Velkommen til 2012.