CSR: Det nye mantraet

I Norge, og til dels Skandinavia, har stort sett definisjonen på bærekraftig utvikling handlet om miljø og klima og et generelt samfunnsansvarlig perspektiv.  I utlandet ellers legges mer vekt på det som kalles «Corporate Social Responsibility» – CSR – og da legges også mer sosialt ansvar over på næringslivet.  

– Skandinavia er helt klart best i klassen når det gjelder bærekraftig utvikling, sier professor Maurizio Zollo ved Bocconi Universitetet i Milano da Mandag Morgen treffer han i etterkant av en konferanse om bærekraft ved Handelshøyskolen BI. Ifølge Zollo består bærekraftbegrepet av tre ulike dimensjoner nemlig: Økonomi, sosialt ansvar og miljøvennlig adferd.  

På papiret er nok det riktig at de skandinaviske land skårer høyt når denne definisjonen legges til grunn, men mye av årsaken til dette handler ifølge Zollo om at vi i disse landene har en samfunnsstrukturer på plass som gir oss en del drahjelp med å fremstå som bærekraftige. 

I realiteten er det EU som er det store CSR-lokomotivet, og EU-kommisjonen og kom med en helt ny strategi på område høsten 2011. Når det gjelder å få til et eget lovverk på CSR overlates dette til medlemslandene selv, men strategien tegner et ganske detaljert og oppdatert bilde av hva CSR innebærer for dagens Europa.

Ingen rapporteringsplikt

For Norges del mangler relevant lovverk og rapporteringsmekanismer som går spesifikt på bærekraftig utvikling. Trenden i Norge har vært at bærekraftig utvikling har vært koblet spesielt til utviklingssamarbeid og det har vært Utenriksdepartementet som har hatt ansvaret for satsningen. Dessuten har vårt internasjonale engasjement innen klima og miljø gitt oss god drahjelp i forhold til å fremstå som flinke på bærekraftig utvikling.

Nå kan ting tyde på at regjeringen er i stand til å se nærmere på bærekraftbegrepet og hva det egentlig innebærer. For i statsbudsjettet for 2012 ble det lagt frem en revisjon av strategien for bærekraftig utvikling. Her går regjeringen langt i å presentere og revidere en del av bærekraftsindikatorene på flere samfunnsområder, men det kommer ingen konkrete forslag til rapporteringsplikt, selv om det jobbes med et lovforslag på området (se egen sak på side 15). Bærekraftig utvikling blir foreløpig sett på som et overordnet begrep som kan være relevant sett i sammenheng med flere allerede eksisterende lover.

Dette er også måten de fleste andre land har tilnærmet seg CSR, lovmessig sett. Det er altså få lover som går spesifikt på CSR, selv om en del land blant annet har innført nye regnskaps- og rapporteringsrutiner.

Slik gjør andre det

Under er eksempler på hvordan CSR praktiseres i ulike land. CSR er valgt som begrep fordi det favner videre enn bærekraft alene og er dermed enklere å sammenligne. 

Sverige- gjør mer enn de fleste

Sverige gjør mer enn de fleste andre land innen bærekraft, spesielt innen «cleantech»-området, altså innen innovasjon som bidrar til mer fornybar energi og mindre klimautslipp. Sverige har også gått ganske langt i å innlemme bærekrafttankegangen i lovverket. Det er for eksempel innført krav om CSR-rapportering og med spesifikke regler for statlig eide selskap. Dette er altså mer forpliktende enn i Norge. Men som i Norge, legger også svenskene sterk vekt på CSR i sine bistandsprosjekter og når det gjelder å fremme menneskerettigheter. Sverige har også opprettet et eget sekretariat – «Globalt Ansvar» – som arbeider spesielt med å fremme CSR i næringslivet. Sekretariatet tilhører enheten for internasjonal handelspolitikk i Utenriksdepartementet og har et koordineringsansvar for CSR i regjeringen.  

Selskap som fokuserer spesielt på CSR: Ikea, H&M og Coop.

Danmark - flinkest i klassen?

CSR i dansk næringsliv er basert på at flere interessenter har investert tid og krefter på denne forretningsmodellen. Det foregår et viktig samarbeid mellom lokalt næringsliv, samfunnet for øvrig og staten. Danmark har basert mye av sin tilnærming på CSR-aktiviteter på lovgivningen i EU. Det har også vært et sterkt ønske fra myndighetenes side å skape engasjement rundt CSR, slik at både næringslivet, fagforeninger, politikere og frivillige organisasjoner har bidratt til å skape dagens danske CSR-lovgivning, rapporteringsrutiner og reguleringer. Dette har resultert i gode møteplasser og arenaer for erfaringsutveksling, og er også et bidrag til å finne felles løsninger på samfunnsproblemer som arbeidsløshet, klimakrisen og helse. Som en del av denne tankegangen, har Danmark valgt å fokusere spesielt på klima, og har blant annet vedtatt strenge innenlandske utslippskutt og økt bruk av fornybare energikilder. Innen arbeidsmarkedet har CSR-tankegangen bidratt til å legge til rette for et mer inkluderende arbeidsliv, noe som har bidratt til å bedre dansk konkurranseevne, og spesielt i løpet av de siste 15 årene rettet fokus mot finansielle resultater. Dette sterke CSR-fokuset har resultert i at en del av den dominerende tankegangen på dette området er blitt innlemmet i lovverket. Fra 2009 er de største virksomhetene i Danmark forpliktet til å redegjøre for sitt samfunnsansvarsarbeid. Den danske Erhvervstyrelsen står også bak nettstedet samfunnsansvar.dk der det er mulig å finne relevant informasjon. Oppfatningen av at danskene er «best i klassen» styrkes ved at danske selskaper ofte scorer svært høyt på ulike rangeringer på bærekraft og samfunnsansvar. Rangeringen «Global 100», som under World Economic Forum i januar i år presenterte verdens 100 mest bærekraftige bedrifter, ble toppet av det danske farmasiselskapet Novo Nordisk (se tabell).  

Selskap som fokuserer spesielt på CSR: Novo Nordisk, Novozymes, Grundfos og Lego.

Storbritannia – tenkte CSR tidlig

Dette var et av de første landene som virkelig satte CSR på agendaen nasjonalt. Den tøffe restruktureringen som mye av britisk næringsliv gikk igjennom på 1980-tallet førte til at næringslivet måtte skifte fokus og at sosial inkludering ble viktigere. Regjeringen fulgte opp med finansieringsordninger for selskap i et forsøk på å få ned arbeidsledigheten og bidra til økt rekruttering.  I løpet av 1990-tallet ble det flere lokale kampanjer og støtte til CSR-tankegangen på det lokale planet. I dag er fokus på miljø og et inkluderende arbeidsliv kanskje det som kjennetegner britisk samfunnsansvar best. Det er ikke lovverk som går spesifikt på CSR, fordi holdningen fra myndighetenes side heller har vært å stimulere til en generell samfunnsansvarstenkning i samfunnet og næringslivet generelt. Blant lovgivning som likevel er relevant er «2006 Companies act», som forplikter ledelsen i selskaper til å drive etter CSR-prinsipper. En annen sentral lov er klimaloven, som kom i 2008 og som innførte bindende innenlandske CO2-reduksjoner. Klima og miljø er en av bærebjelkene i den britiske tenkingen rundt samfunnsansvar, og har fått stor plass i landets statsbudsjetter de siste årene. Tenketanken Tomorrow’s Company jobber med å definere selskapers rolle i et samfunnsansvarlig perspektiv. Tenketanken bidrar med forskning på samfunnsansvarlig regnskapsførsel, fremtidens samfunnsansvar og morgendagens ledere. Det er mulig for selskaper og andre interessenter å bli betalende medlemmer i Tomorrow’s company, og det blir også organisert forelesninger. 

Selskap som fokuserer spesielt på CSR: British Telecom (BT) og Marks & Spencer.

Tyskland – næringslivsfokus

I tiden etter andre verdenskrig har fokuset vært på å bygge en markedsøkonomimodell som kombinerer en fri markedsøkonomi med sosiale verdier.  I dag er næringslivet generelt fokusert på å integrere CSR-prinsippene i sin virksomhet. Tyskland inkorporerer CSR-verdiene i sin lovgivning på arbeidsrett, bærekraft og miljøområdene.  Tyskland legger også mye vekt på EUs CSR-strategi. Skatteloven, investeringsrådene for pensjonsfondet og retningslinjer tas også i bruk for å fremme samfunnsansvar. Organisasjonen «Institute for corporate culture affairs» i Frankfurt jobber for å fremme verdier som gjør at næringslivet skal berike samfunnet. Organisasjonen driver med forskningsaktiviteter og meningsutveksling, og hjelper selskap med å tilrettelegge for CSR. 

Selskaper som fokuserer spesielt på CSR: BASF, Henkel og Betapharm, Arznemittel GmbH. 

Frankrike – viktig politisk faktor

For å skape økt bevissthet rundt samfunnsansvar, ble det i 2006 utgitt et manifest kalt «Pacte Ècologique» av miljøaktivisten, tidligere fransk tv-kjendis, og presidentkandidat Nicolas Hulot. Manifestet fikk mye oppmerksomhet og ble signert av 750.000 franskmenn, noe som tvang president Nicolas Sarkozy til å ha mer fokus på CSR etter at han tok over roret i 2007. Dette førte blant annet til en ministerpost i regjeringen med ansvar for energi, transport, byplanlegging og samfunnsansvar. I tilegg tok Sarkozy initiativ til en offentlig samtale om samfunnsansvar. Resultatet ble «le Grenelle d’Environment» – et sett med retningslinjer innen miljø og sosialt ansvar som skulle gjelde i en femårsperiode og danne grunnlaget for nye økonomirapporteringslover med økt fokus på CSR. 

Selskaper som fokuserer spesielt på CSR: Air France, Orange, France Telecom. 

EU – setter CSR høyt på agendaen

I oktober 2011 kom EUs nye strategi for CSR, og et sett med målrettede virkemidler mot medlemslandenes bedrifter ble lansert samtidig. Strategien er først og fremst rettet mot næringslivet.  Meningen er at det europeiske næringslivet, ved å ha fokus på CSR, vil kunne bygge opp langsiktig tillit i befolkningen, hos kundene og hos de ansatte, og på sikt trygge markeder og arbeidsplasser. Strategien identifiserer åtte områder innen CSR som vil bli spesielt fokusert på frem til 2014. Det legges opp til at strategien og disse punktene skal danne grunnlaget for medlemmenes egne lover og reguleringer innen CSR. EU vil bidra i prosessen ved blant annet å invitere til offentlig debatt om CSR, bevilge midler til kursing og opplæring og forbedre lovgivning på områder der det trengs. EU-kommisjonen har merket seg at kun 15 av de 27 medlemslandene har retningslinjer for å fremme CSR. Den nye strategien er et ledd i å få flere medlemsland til å se sette CSR høyere på agendaen.

USA – CSR-fokus øker

Selv om CSR på mange måter har vært del av det amerikanske tankesettet siden tidlig i det 20. århundre, har samfunnsansvaret i moderne tid mest vært praktisert indirekte gjennom lovgivning på ulike områder. Det er først de siste årene det er blitt mer fokus på næringslivets innsats på CSR, slik at det blir en naturlig del av forretnings- og kulturforståelsen også her. Fokus på miljø, menneskerettigheter, jobbskaping og helse ser ut til å være de viktigste komponentene i forståelsen av CSR i USA i dag. Lovgivning som hører inn under CSR-begrepet er miljølovgivning, nasjonale arbeidslover og HMS-lovgivning. Dagens forbrukere forventer også at selskaper tar større samfunnsansvar. Center for Corporate Citizenship i Boston er et eksempel på en medlemsorganisasjon med vekt på næringslivet. Fokuset er på forholdet selskaper har til sitt lokalmiljø, og organisasjonen tilbyr lærings- og treningsverktøy både for interesserte borgere og næringslivet. 

Selskaper som fokuserer spesielt på CSR: Coca-Cola, IBM og Walt Disney.