Vil ha flere modige forskere

Forskningen strekker seg nå i økende grad over landegrensene og norske forskere deltar i flere internasjonale forskergrupper. Et av de store spørsmålene er hvordan vi skal få til mer næringslivsforskning i Norge, for her gjøres det alt for lite i dag, sammenlignet med utlandet.

– Dette er det norske paradoks. Norsk næringsliv går veldig godt, selv om forskningen i næringslivet over mange år har vært lavere enn i mange andre land, sier næringsminister Trond Giske.

I et lengre perspektiv har det vært en sterk vekst i næringslivets FoU-investeringer, men de siste ti årene har veksten bare vært svakt positiv. Norsk næringsliv har ikke de samme store FoU-aktørene som mange andre land har – for eksempel regnskapsfører det største svenske selskapet mer enn ti ganger så mye FoU som de største norske selskapene. En del av forskjellen kan forklares med at norske selskaper ikke regnskapsfører all forskning og utvikling på en egen FoU-konto, men at dette skjer ute i de ulike avdelingene og divisjonene.  At man i Norge har færre sentraliserte FoU-avdelinger er med på å forklare at FoU-investeringene i Norge fremstår relativt lave sammenlignet med andre land, heter det i Forskningsbarometeret for 2013 (se også Agenda Mandag Morgen nr. 2, 2013).

– For det første er nok statistikken litt misvisende her og for det andre har norsk næringsliv stor omstillingsdyktighet, sier Trond Giske.

Næringsministeren varsler at regjeringen kommer med en næringslivsmelding i løpet av «meget kort tid.» Der vil man gå enda dypere ned i problemstillingen.

Myndighetene ønsker å stimulere til mer forskning i næringslivet. Virkemidlene inkluderer gode rammebetingelser, tilgang til høyt kvalifiserte forskere, samt ordninger for støtte og tilskudd.

– Mer forskning kan bedre konkurransesituasjonen for norske bedrifter, forklarer Giske. 

Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og næringsminister Trond Giske var til stede på en konferanse i begynnelsen av uken der Forskningsbarometeret for 2013 ble lansert. Forskningsbarometeret 2013 presenterer 22 indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: Investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. I mange av indikatorene sammenlignes Norge med et utvalg referanseland: Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike. Dette er land som har flere likhetstrekk med 

Norge og som det dermed er naturlig at vi sammenligner oss med. I tillegg brukes det gjennomsnittstall for OECD og ulike utvalg av EU-land.

– Her tar vi temperaturen på norsk forskning, og vi sammenligner med land som er gode, opplyser kunnskapsministeren.

Det er tverrpolitisk enighet om at myndighetene skal spille en aktiv rolle for norsk forskning. Dette er fordi myndighetene ønsker å bidra til at de tilgjengelige ressursene for forskning er så gode som mulig, slik at FoU blir et godt redskap for utvikling og omstilling i det enkelte foretak. 

Det er også fordi forskning i en virksomhet kan utnyttes i annen sammenheng eller videreutvikles i andre foretak uten at disse grunnlagsinvesteringene må gjentas. Skal norske virksomheter utnytte metoder og resultater som er utviklet andre steder, og selv gi tilgang for andre til nyutviklede funn, må det eksistere kanaler for slik utveksling. En sentral slik kanal er samarbeid med andre aktører, både andre foretak og forskningsinstitutter.

Mer modig

Med bakgrunn i funnene i årets Forskningsbarometer stiller kunnskapsminister Kristin Halvorsen følgende spørsmål: 

– Hva kan Norge gjøre for å nærme oss de verdensledende landene. Er det bare mer penger som skal til, eller har det også å gjøre med hvordan arbeidet organiseres, og hvor dristige og kreative vi er? 

Noen svar fikk Halvorsen fra konferansedeltagerne. Et av dem fra rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO)

For at norsk forskning skal hevde seg bedre i EU-sammenheng nevner rektoren følgende fire punkter som viktige:

• Ta ut mer av det norske forskningspotensiale i forhold til EU.
• Søknadsprosessen overfor EU må startes tidlig, og de yngre forskerne må oppmuntres til å søke EU-prosjekt.
• Rekruttere de som er sultne på EU-midler.
• Dyrk nisjene.

Han er klar på at vi ikke tar ut vårt potensial i forhold til EU, og for å gjøre det bedre må fokuset være på ledelse, mener rektoren for UiO.

– Det har nok vært undervurdert at dette er et ledelsesansvar, sier Ottersen.

I horisonten

Et hovedtema i årets forskningsbarometer er vurderingen av norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning. Analysen viser at norsk deltakelse er god sammenlignet med de andre landene som er med i barometeret, om vi justerer for størrelsen på forskningssystemene. En høy andel av søknadene våre innvilges, og vi spiller en aktiv rolle gjennom å være koordinator i mange av prosjektene vi deltar i. Samtidig viser analysen at vi har en svakere vekst i deltakelsen gjennom det siste tiåret enn de andre barometerlandene, vi har lav deltakelse i de største delprogrammene (IKT, helse, Det europeiske forskningsrådet) og varierende nivå på deltakelse på sektor- og institusjonsnivå. 

Hovedsamarbeidslandene for norske forskere er USA, landene i EU, og de andre nordiske landene.

– All den forskningen som vi holder på med her i Norge har på en eller annen måte internasjonal interesse, påpeker Kristin Halvorsen.

Forskningen i samarbeid med EU, regnes som spesielt viktig på grunn av størrelsen og antall land som er med.

Som kjent har regjeringen allerede signalisert at den vektlegger forskningssamarbeidet med EU. Det er vedtatt at Norge også skal delta i Horisont 2020, som er det forskningsprogrammet som etter planen vil avløse EUs 7. rammeprogram fra 2015 (se også Agenda nr. 18, 2013).

– Vi har allerede bekreftet at regjeringen ønsker at vi skal bli fullverdige medlemmer i Horisont 2020. Vi vet vi kommer til å betale en høy kontingent for å delta, men det gir oss samtidig noen kjempestore muligheter med å få tilbake mer, sier Kristin Halvorsen.

– For å få en større andel av midlene i Horisont 2020 må forskerne være mer systematiske og kritiske, legger hun til.

Selv om inngangsbilletten til Horisont 2020 trolig blir stiv og er ventet å bli på rundt én prosent av Norges BNP, viser forskningsbarometeret at Norge ikke bruker like mye penger på FoU som referanselandene i rapporten eller i forhold til OECD.

Samlede FoU-utgifter i Norge utgjorde 1,66 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2011. Dette er den laveste andelen blant referanselandene, og også lavere gjennomsnittet i OECD-landene og EU. Her har regjeringen allerede tatt noen grep.

– Vi har nylig lagt frem en forskingsmelding der regjeringen foreslår en tiårig langtidsplan for forskningen. Nå holder vi på å finne ut hvordan vi skal jobbe med dette fremover, forteller Halvorsen. Hun peker også på forutsigbarhet som en viktig rammebetingelse for å få til mer forskning og for å få til den virkelig grenseoverskridende forskningen (se også Agenda nr. 8, 2013).

– Vi må spørre oss selv om vi legger godt nok til rette for dristighet og det betyr at man noen ganger må tåle å gå på trynet, sier Kristin Halvorsen. Ifølge kunnskapsministeren har vi ikke trygge nok rammebetingelser i akademia i dag.

– Dette følger vi nå opp med å ha samtaler med hver enkel institusjon. Det er viktig å drive god personalpolitikk, sier Kristin Halvorsen.

Vil ta risiko

Kristine Walhovd, professor i nevropsykologi og forsker svarer slik på kunnskapsministerens ønske om mer dristighet i forskningen:

– Hvis en kandidats doktorgradsarbeid feiler, kan det bli ikke så interessant, men samtidig lærer vi jo mye av det som går feil. Når det gjelder de høyeste risikoprosjektene bør man ha folk rundt seg og disse menneskene bør gjerne være fast ansatte, sier Walhovd. Hun forsker på hvordan hjernen hos friske mennesker forandrer seg i løpet av livet.

Johannes Skaar, professor i fotonikk ved NTNU peker på at en vanlig prosjektperiode for en forsker i Norge varer i 3-4 år 

– Det ser jeg på som et problem. For hvis forskere skal ta dristige valg, trenger de tid til å reorientere seg, sier han. For å få til den mest dristige forskningen har han oppskriften klar:

– Få tak i de beste folkene, gi dem de ressursene de trenger og la dem så jobbe i fred. Skaar peker samtidig på viktigheten av å ha startmidlene klare til forskningen og at stedet der forskningen skal foregå, gjerne et laboratorium, er fastsatt og klargjort.

Også i EU legger Horisont 2020 opp til mer dristighet. Selv om ikke hele forskningsprogrammet er spikret ennå, er det allerede klart at det legges opp til mer tverrfaglig forsknings- og innovasjonsaktiviteter. 

Men først må flere norske selskaper signalisere vilje til å være med på forskningsprogrammene i Horisont 2020. Norge og Danmark var av de landene som ikke hadde så stor vekst i EUs 7. rammeprogram, til tross for at rundt 370 ulike, norske institusjoner deltok her. 

– Norge har sterke miljøer innen helse og IKT, og vi er også bra på miljø og energi, som blir noen av hovedsatsingsområdene for Horisont 2020, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas.

En av dem som har erfaring med å delta i EU-prosjekter er Jan Tore Pedersen, direktør i det norske selskapet Marlo AS. Selskapet tilbyr konsulenttjenester til transport og logistikksektoren, og har kontorer i Tyskland og Portugal foruten Norge. De har også et nettverk av partnere i Afrika, Den persiske gulf og Brasil. Selskapet har deltatt i forskningsprosjekter i EUs 7. rammeprogram, og det legges ikke skjul på at Marlo har vært i kontraktsforhandlinger med store selskap på grunn av det nettverket et slikt forskningssamarbeid gir. 

– Det finnes ingen lignende muligheter til å skape et forhold til lederne i de store selskapene, påpeker Pedersen. Han sier det er «et fag» å skrive EU-søknader, men kommer likevel med en liten advarsel:

– Husk at norske timepriser er dobbelt så høye som i Sør-Europa. Derfor må norske aktører ta ledelsen i konsortiene selv, sier han. Dessuten påpeker Pedersen at den viktigste støtten Norges Forskningsråd kan gi er prosjektetableringsstøtte.

– Da kan norske forskningsmiljøer bli synlige i disse EU-prosjektene, sier han. 

--------------------------------------------------

Dette sier Forskningsbarometeret

Noen hovedpunkter fra Forskningsbarometeret 2013.

Forskningsslapt næringsliv: Norge bruker mindre FoU enn andre sammenlignbare land i forhold til andel av BNP. Vi rangeres høyere dersom man måler i forhold til midler brukt per innbygger. Det er næringslivsfinansiert forskning Norge har lite av i forhold til referanselandene. Når det gjelder offentlig finansiert forskning ligger vi blant de høyeste (se figur 1 og 2).

Grenseløse forskere: Norske forskere har deltatt i mange EU-prosjekter, og vi har betalt høy kontingent for vår deltagelse. Men vi har relativt sett fått mindre igjen enn vi har spyttet inn foreløpig. Norge har vedtatt å delta også i EUs neste store forskningsprogram, Horisont 2020. Internasjonalt samarbeider norske forskere mest med USA og EU (se figur 3).

En smak av medisin: Flest studerer samfunnsfag, mens mest forskning foregår innen helse og realfag. Nærmere 40 prosent av studentene studerer et samfunnsvitenskapelig fag. Deretter følger humaniora og medisin og helsefag. Når det gjelder avlagte doktorgrader, var det i 2011 flest innen medisin og helsefag. Nesten 30 prosent av doktorgradene ble avlagt innen dette fagområdet. Deretter fulgte matematikk og naturvitenskap (26 prosent), samfunnsvitenskap (20 prosent) og teknologi (13 prosent). (Se figur 4).

Kilde: Forskningsbarometeret 2013