Med tanker om å påvirke

Valget nærmer seg og i ukene fremover skal samfunnsmodeller og nye ideer drøftes før befolkningen går til valgurnene. Partiene har får god hjelp av tankesmier, PR-byråer og organisasjoner både på høyre og venstresiden til å klekke ut ideene. Og det kan bli trangt om plassen, for mange ønsker å påvirke meningene våre. Og tankesmiene vil gjerne bidra til å gi folket kunnskap.

Ifølge professor Frank Aarebrot ved institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen, er det mange små og ubetydelige tankesmier i Norge. Kun to har egentlig påvirkningskraft, mener Aarebrot, og den ene er dypt uenig i karakteristikken «tankesmie.»
– I Norge blir veldig mye rart klassifisert som en tankesmie, men det åpenbare eksemplet er Civita, mener Frank Aarebrot. Den andre aktøren han definerer som en innflytelsesrik tankesmie, er mer overraskende – nemlig Fafo.
– Fafo er en premissleverandør, mener han. Selv om han er godt klar over Fafos rolle som forskningsorganisasjon, mener han likevel organisasjonen også bør regnes som en type tankesmie. Aarebrot er likevel skeptisk til om tankesmiene kan påvirke selve valget.
– Jeg tror ikke tankesmiene har innvirkning som premissleverandører i selve valgkampen, i realiteten har deres eventuelle påvirkning skjedd lenge før. For eksempel når det gjelder villigheten til samarbeid mellom de fire partiene på borgerlig side har nok Civita spilt en rolle, sier han. På venstresiden leverer Fafo rapporter som mange bruker.
– LO eier dem jo, og de gjør jo forskning ut i fra et bestemt politisk ståsted. Begrepet “«sosial dumping» ble i sin tid laget av Fafo, minner han om.
Ifølge Aarebrot har de andre norske tankesmiene mindre betydning.
– De andre tankesmiene er også mye mer forutsigbare enn Civita og Fafo. For eksempel gjør Fafo oppdrag for NHO. Sånne overraskende vinkler viser at motstanderne noen ganger kan ha rett, og det er et positivt trekk. Som gammel AP-mann holder jeg for eksempel foredrag for Civita, sier han.

Avvisende

Ikke overraskende gjør Jon Lahlum, informasjonslederen i Fafo oppmerksom på at de ikke er en tankesmie, men en forskningsorganisasjon.
– Vi leverer forskningsbasert kunnskap til beslutningstagerne og har ikke noe definert utgangspunkt, sier han. Informasjonslederen påpeker at Fafos forskning er åpent tilgjengelig for alle.
– Vi vil jo at forskningen vår skal bli brukt, og oppdragsgiverne kan ikke påvirke resultatet, sier han. Lahlum mener Civita skiller seg fra Fafo ved å være en tankesmie, og har, som tankesmier bør ha, et ideologisk definert utgangspunkt. I Civitas tilfelle er dette høyreliberalt, sier han.
Jon Lahlum påpeker at Fafo som organisasjon har liten kompetanse på valgordningen, men sier at noen av organisasjonens forskningsområder er svært relevante i samfunnsdebatten.
– Arbeidskår og integrering er blant våre hovedforskningsområder, så slik sett jobber vi jo midt i den politiske virkeligheten. Kompetansen vår og oppdragsgiver bestemmer hva vi forsker på. Vi oppgir alltid hvem som er oppdragsgiveren, opplyser han.

Åpenhet

Civita er på sin side organisert som et ideelt aksjeselskap og hvem som er aksjonærer og givere er åpen informasjon.
– Aksjene koster 50.000 kroner per stykk, men er i praksis verdiløse siden de ikke gir utbytte. Dette er bare en transparent måte å finansiere driften på, opplyser Ståle Hagen, administrasjons- og fundraisingssjef i Civita, som også påpeker at de følger aksjeloven som alle andre.
Tankesmien har 12 årsverk. Cirka 30 mennesker er tilknyttet Civita og av disse er 7-8 fast ansatte. Noen av dem som er tilknyttet Civita er professorer, stipendiater og prosjektmedarbeidere. Mange er innom på korte og midlertidige løsninger.
– Vi har ingen organisatoriske bindinger til noen andre partier, men er en tverrfaglig liberal tankesmie. Vårt overordnede formål er å romme mange ulike politiske ståsteder. De fleste som jobber her har ingen partipolitisk bakgrunn, forteller Kristin Clemet, gründer og daglig leder i Civita siden starten i 2004.
Civita markedsfører seg som den liberale tankesmien. Om det sier Clemet:
– Alle partiene har jo liberale fløyer og dette kan i større eller mindre grad være til inspirasjon for alle partier, men vi blir nok likevel brukt mest på borgerlig side. Hun innrømmer at det til tider har vært en utfordring at tankesmiens frontfigur har hatt tunge verv i Høyre, blant annet som statsråd i to ulike regjeringer.
– Til å begynne med var jeg jo selv et problem. Jeg har derfor pålagt meg selv restriksjoner i forhold til min aktivitet i Høyre til tross for at jeg ikke har meldt meg ut. Jeg har ingen viktige verv i partiet nå, jeg så at det skapte en del kluss, sier Clemet.
Hun mener at forslagene tenketanken kommer med blir lagt merke til.
– Filosofisk er det Civita gjør veldig viktig, og vi ser at forslagene våre blir brukt aktivt av partiene, særlig ungdomspartiene, sier hun.
Når det gjelder valgkampen har Civita planer om å spille inn noen ting som burde interessere alle, ifølge Clemet. Hun viser ellers til det nylig fremlagte notatet om Stortingets sammensetting etter valget. Et notat som har vært omtalt i flere medier i sommer. Selv skal Kristin Clemet være valgkommentator for TV2. Et viktig område for Civita er å bidra til skolering på mange ulike måter.
– Civita bidrar til grundigere skolering av samfunnsinteresserte mennesker. Det kommer da også mellom 150 – 300 mennesker på frokostmøtene våre, sier hun. – De fungerer som en møteplass mellom politikk og akademia.

Små kan også bite fra seg

Men også de mindre tankesmiene kan ha påvirkning på samfunnsdebatten. Ta for eksempel Res Publica. Tankesmien er finansiert av sentrale forbund i norsk fagbevegelse som Fagforbundet, NTL og Industri Energi, samt prosjektstøttet av Fritt Ord og Kulturrådet med flere. Det er i tillegg et forlag. Res Publica har i dag fire ansatte. Tankesmien startet som et uformelt nettverk i 2005 og hadde sin formelle oppstart i 2007.
– Samme år i august ble det arrangert en internasjonal konferanse om finanskriser, hvor vi varslet en kommende finanskrise. Siden da har vi hatt et hovedfokus på bokutgivelser, konferanser og analyser av den økonomiske krisen, i større grad enn vi kan se andre miljø i Norge har hatt, sier daglig leder Harald Friis Nilsen. Han mener at Res Publica har blitt lagt merke til selv som en liten tankesmie. Ideen om en tankesmie sprang ut av det nye regjeringssamarbeidet i 2005.
– Vi har representanter fra de tre partiene i vårt faglige råd. Vi har også hatt samarbeid med de tre partiene om ulike prosjekter som bøker, valgkamp, konferanser og skolering. Vi var en pådriver for satsningen på vindkraft fra 2008, og leverte flere innspill og analyser i forkant. – Vi ser det som en vesentlig oppgave å vise og formidle de ideer som ligger til grunn for den norske og nordiske modellen både politisk og økonomisk, sier Friis Nilsen. En liten tankesmie kan ikke ha store forhåpninger om å påvirke opinionen, mener han.

– Når det er sagt, opplever vi at det er få andre enkeltsaker i denne valgkampen til nå som har avfødt like stor oppmerksomhet og debatt som vår bok “Blåkopi: Høyres svenske strategi.” Boken har solgt snart 10.000 eksemplarer og er debattert i alle de største mediene. Erna Solberg, Kristin Clemet, Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen har alle rykket ut og kommentert boka. Men mens de ønsket å avfeie den, har den fått gode kritikker, sier han. Friis Nilsen ser for seg at tematikken i denne boken kan prege debatten fremover.
– Vi vil neppe oppnå mye mer oppmerksomhet fram mot valget enn vi allerede har fått med Blåkopi, men vi registrerer at bokas problematikk og Sveriges privatisering av skolen har vært debattert i Aftenposten og Dagbladet også i fellesferien, og boka vil nok være synlig helt frem til valget. Vi har også flere saker vi mener er sentrale, som boligpolitikk og faren for boligboble i Norge, og rapporten vi utga før sommeren om dette tema fikk mye oppmerksomhet, sier han.
Og dersom det skulle bli regjeringsskifte til høsten, vil ikke det by på problemer ifølge Friis Nilsen.
– Jeg tror ikke tankesmien blir mindre viktig i en eventuell opposisjonstilværelse, antagelig vil det være tvert imot, påpeker Håvard Friis Nilsen.

Minoriteter

En annen interessant liten tankesmie er Minotenk, der målet først og fremst er å få minoriteter til å bruke stemmeretten sin i Norge:
– Vi er opptatt av å sette søkelys på politiske saker som angår minoriteter i Norge, og jobber for å løfte minoriteters engasjement frem, slik at det blir mer synlig, sier daglig leder i Minotenk, Linda Alzaghari. Minotenk har kun én fast ansatt, i tillegg har de gjennomsnittlig 2-3 deltidsansatte og personer på oppdrag til enhver tid. De har mange frivillige engasjert på alle sine prosjekter. Tenketanken ble dannet i 2009.

– Vi jobber hardt for å være synlige i offentligheten, og et av våre fremste satsningsområder er å være en arena hvor minoriteter får tilgang til medier og talerstoler, sier Alzaghari. Hun opplyser at Minotenk er politisk og religiøst uavhengige og at det verdimessige fundamentet er FNs menneskerettighetserklæring.
– Vi jobber sammen med nettsiden valgvideo.no for å tilgjengeliggjøre informasjon om valget på forskjellige språk. Vi skal ha stand på Mela-festivalen, en stor feiring av stemmerettsjubileet og dialogmøte på Litteraturhuset med politikere om de mest aktuelle integreringstankene.
Alzaghari mener det er spesielt viktig å motivere unge mennesker til å engasjere seg politisk, og at likegyldighet og sofavelgere er en alvorlig trussel for vårt demokrati.
– Valgdeltakelsen blant minoriteter er dessverre noe lavere enn i befolkningen for øvrig, så det er avgjørende for oss å sette fokus på viktigheten av å stemme, men også å gjøre det klart for politikerne at minoriteter er en stor og viktig velgergruppe. Ifølge SSB har nemlig cirka. 10 prosent av velgerne minoritetsbakgrunn, påpeker Linda Alzaghari.

En av de nyere tankesmiene er Progressiv, som har eksistert i halvannet år, siden desember 2011.
– Vi finansieres gjennom abonnement og prosjektstøtte. Det er et mangfold av kilder, som sikrer at vi ikke er avhengige av en bestemt aktør. Det er både fagforbund, andre organisasjoner, enkeltpersoner og stiftelser som Fritt Ord som er medlemmer, abonnenter eller bidrar til å delfinansiere enkeltprosjekter. Andre vi har fått prosjektstøtte hos er for eksempel Utenriksdepartementet og Kulturrådet. Vår viktigste bidragsyter er kanskje likevel de frivillige som legger ned innsats i prosjektet, forteller daglig leder Lars Martin Mediaas. Progressiv har én ansatt, og flere frivillige som bidrar til aktiviteten.
– I løpet av året får vi også lokallag i Bergen, Trondheim og Agder. Det er viktig for oss å være mer enn «en gjeng i Oslo», og å skape progressive møteplasser flere steder i landet, sier Medias. Til tross for at de er små, går dette ikke utover synligheten skal vi tro Mediaas.
– Vi er synlige i debatten, og skal øke synligheten i tiden framover. – Vi vil så klart markere oss framover mot valget, med arrangementer, åpne møter og synlighet i media. Men som alle andre tankesmier vil også vi bruke litt tid på å etablere oss og finne vår form. Men vi kommer til å være med og avgjøre det neste stortingsvalget, sier han.
Ifølge Mediaas er ikke Progressiv tilknyttet noe bestemt parti, men progressiv ideologi favner over både venstresiden og sentrum, som sosialisme, sosialdemokratiske verdier og sosial-liberalisme.

Manifest Analyse er en annen tenketank på venstresiden, som også er et forlag.
– Manifest Analyse finansieres hovedsakelig gjennom en abonnementsordning for fagforeninger. Fagforeningene som ønsker å være abonnenter, betaler fra 2500 kroner til 750.000 kroner i året. Også enkeltpersoner kan bidra gjennom en støtteordning. Det er per i dag over 300 små og store abonnerende organisasjoner innen fagbevegelsen, som gjør vårt arbeid mulig, sier daglig leder Ali Esbati. I utgangspunktet har Manifest Analyse 4,5 faste stillinger, samt noen prosjektstillinger. Tankesmien har eksistert siden 1. juni 2009.
– Vi har deltatt i store og små tv-debatter, i debatter og innslag i radio og på en rekke store og små konferanser. Vi har også vært kontinuerlig synlig gjennom egne kronikker og artikler i aviser, og som intervjuobjekter. Vårt arbeid har i stor grad vært basert på utgivelse av pamfletter og rapporter, der vi analyserer forskjellige temaer. Vi har for eksempel vært godt synlige i debatter rundt sykelønnsordningen, AFP, uførepensjon, velferdsstatens finansiering i framtiden og offentlig-privat samarbeid (OPS). Samtidig påvirker vi den offentlige debatten gjennom våre abonnenter og andre som nyttiggjør seg vårt materiale og vår foredragsvirksomhet, forklarer Esbati
– Vi jobber med utgangspunkt i en formålsparagraf som slår fast at Manifest Analyse skal sette dagsorden i norsk politikk gjennom et kunnskapsbasert, folkelig opplysningsarbeid, samt dokumentere samfunnsproblemer, analysere årsaker og lansere løsninger som fremmer deltakelse, demokrati og rettferdighet, legger han til. Esbati går likevel åpent ut med tankesmiens støtte til de rødgrønne.
– Manifest Analyse stiller ikke til valg. Men vi ønsker å bidra til rødgrønn valgseier, og enda viktigere, til god rødgrønn politikk i tråd med formålsparagrafen vår. Vår påvirkningskraft dreier seg hovedsakelig om å presentere fakta og analysere saker og argumenter, sånn at valgdebatten kan bli mer informativ og mer relevant for arbeidsfolk sine interesser, sier Esbati.