Nordens unge faller utenfor

Av de fem landene i Norden ble Norge minst rammet av finanskrisen. Men også i Norge er det de unge som sliter mest med å komme inn på arbeidsmarkedet, mye grunnet et relativt stort frafall på videregående skole. I tillegg har Norge utfordringer med at den gruppen som faller utenfor ofte har psykiske helseplager. For unge som blir syke er veien kort til å falle ut av arbeidsmarkedet permanent.

Norden som helhet sliter med at en andel unge befinner seg utenfor utdanning og arbeidsmarkedet. I rapporten «Unge på kanten» fra Nordisk Välferdscenter tas det til orde for tettere nordisk samarbeid for å finne løsninger. Per i dag ligger ungdomsledigheten i Norge på cirka 10 prosent, mens den er på drøyt 22 prosent i Sverige (se figur 1).
– Selv om det relativt sett er høy ungdomsledighet i Norge, ser vi et mer positivt bilde i forhold til de andre nordiske landene, påpeker Bjørn Halvorsen, spesialrådgiver for Arbeidsdepartementet og Nordens Välfärdscenter.
En god del unge i alderen 20-24 år i Norden har heller ikke fullført videregående skole. Høyest frafall finner vi på Island, men Island var samtidig det landet i Norden som ble hardest rammet av finanskrisen. Norge har nest høyest frafall i Norden med rundt 30 prosent unge som ikke fullfører videregående. Lavest frafall er det i Finland og Sverige (se figur 2).
– I Norge handler frafallet om gutter som dropper ut fra yrkesopplæringen, sier Halvorsen.
Sju av ti ungdom i Norge gjennomfører videregående, men de tre av ti som ikke gjør det bekymrer forskerne – og politikerne.
– Videregående skole er en svært viktig plattform for videre deltagelse i yrkeslivet, sier prosjektleder Terje Olsen i Nordens Välferdscenter.

Endrer krav

For at flere elever skal fullføre fag– og yrkesopplæring, foreslår regjeringen nå å utvide retten til videregående opplæring: Elevene får rett til påbyggingsår for studiekompetanse også etter bestått fagopplæring. Kravet til generell studiekompetanse for å ta høyere utdanning skal beholdes, men det opprettes samtidig flere formaliserte veier fra yrkesfag til høyere utdanninger:
– Vi ønsker å bidra til at flere unge skal fullføre fag- eller svennebrev. Ved å utvide deres muligheter til videre utdanning, viser vi ungdom at de trygt kan velge fagopplæring, sa Kunnskapsminister Kristin Halvorsen da de nye tiltakene ble presentert før påske gjennom stortingsmeldingen «På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen.»
Regjeringen lanserer flere tiltak som skal gjøre opplæringen mer relevant og praktisk:
Fleksibilitet: Skolene skal få større frihet til å flytte på fag mellom årstrinnene og til å veksle mellom opplæring i skole og i lærebedrift. I dagens hovedmodell må elevene først gå to år på skole, deretter to år ved lærebedrift.
Målretting: Dagens yrkesfaglige utdanningsprogrammer og lærefag skal gjennomgås sammen med partene i arbeidslivet. Formålet er å gi fag – og svennebrevet en kompetanse som gir økt uttelling i arbeidsmarkedet.
Økt valgfrihet: Det åpnes for mer faglig fordypning gjennom valgfrie programfag andre året på videregående, slik at elevene selv kan rette seg mer inn mot sitt kommende yrke.
I tillegg har det landsdekkende prosjektet «Ny GIV» som ble satt i gang i 2011 i regi av Kunnskapsdepartementet som mål å forebygge og redusere frafall i den videregående skolen.

Økonomisk politikk mot ledighet

– Ny GIV- programmet og det nye Kvalifiseringsprogrammet som skisseres i stortingsmeldingen er også lovende satsinger i Norge, fortsetter Bjørn Halvorsen. Han trekker frem at regjeringen akkurat har utvidet for muligheten til å kombinere yrkesfaglig og teoretisk utdanning.
Samtidig peker Halvorsen på at den generelle, økonomiske politikken i Norge også er viktig når det gjelder å begrense arbeidsledigheten.
– Den økonomiske politikken er en viktig årsak til at det er lav arbeidsledighet i Norge generelt. I samtlige nordiske land er det satt inn omfattende arbeidsmarkedspolitiske tiltak, men det kan se ut til at arbeidslivsorienteringen i den økonomiske politikken er viktigst i Norge, forklarer han.
Som ventet har høyre og venstresiden forskjellige syn på årsaken til ungdomsledigheten.           
Sentralstyremedlem i AUF Hilde Firman Fjellså  er enig med Halvorsen i at de strukturelle, politiske grepene har vært viktig i Norge.

– Den økonomiske politikken og solidariske lønnsoppgjør har vært spesielt viktig i arbeidsmarkedspolitikken.  Det er også viktig at fagbevegelsen har vært en sterk og likeverdig partner, sier hun.
Sentralstyremedlem Maria Göthner i Unge Høyre er mer kritisk
– Arbeidsliv og skole må møtes oftere og NAV bør også komme tidligere inn i skolen, sier hun.
I motsetning til AUF kritiserer Göthner fagbevegelsens rolle:
– Vi må åpne opp for mer midlertidige jobber. Det er viktig for unge som skal inn på arbeidsmarkedet, sier Maria Göthner. Hun kommer samtidig med et lite spark til regjeringen «nye giv»:
– Jeg syns godt vi kan pushe oss til å bli mer ambisiøse. Det nasjonale målet er nå at 75 prosent av ungdom skal fullføre videregående skole, mens for Oslo-skolen er dette målet 90 prosent.
Ifølge en fersk rapport fra OECD, har Norge en utfordring når det gjelder samordning av tjenester for de som blir psykisk syke. Spesielt peker OECD-rapporten på at det må bli et bedre samarbeid mellom NAV og helsesektoren og at arbeidsplassen må involveres på et tidligere stadium når det er snakk om psykososiale problemer. Dessuten bør unge som dropper ut av videregående skole grunnet psykiske helseplager følges opp bedre, heter det.
– Et stigende antall unge starter voksenlivet som uførepensjonister. Det er et alvorlig problem, påpeker Bjørn Halvorsen.

Fellesnordisk kunnskapsbank

Siden de nordiske landene har noe ulik tilnærming til å takle arbeidsledighet blant de unge, ønsker nå Nordisk råd at det skal etableres en nordisk kunnskapsbank som skal samle, systematisere og formidle kunnskap om frafallet i den videregående skolen.
Målet er å lage en dynamisk nettside der de nordiske landene deler vellykkete tiltak på feltet. Nettsiden åpnes etter planen i månedsskiftet april/mai og skal driftes av Nordisk Velfärdscenter.
– Tanken er at man skal slippe å starte fra scratch med tiltak hver gang, forklarer prosjektleder Terje Olsen. Håpet er at både politiske og administrativte beslutningstagere i de nordiske landene skal bruke kunnskapsbanken aktivt.
16. mai avholdes det et «jobbtoppmøte» i Stockholm i regi av Nordisk råd. Der skal alle de nordiske statsministrene delta. Ungdomsledigheten er det sentrale temaet.