Liten tro på forenkling

– Regjeringen har allerede forenklet for tre milliarder kroner, kunne Nærings- og handelsdepartementet (NHD) melde i midten av oktober. Som kjent er målet å redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte krav med ti milliarder kroner innen utgangen av 2015 (se tekstboks).  

Revisorforeningen mener likevel forenklingsarbeidet i offentlig sektor går alt for langsomt (se figur). Lovendringer må til for å komme i mål, og mye arbeid gjenstår. Regjeringen har hittil ikke gjort de endringene i lovverket som virkelig hadde gjort en forskjell, ifølge Revisorforeningen. De spør seg også om forenklingsarbeidet virkelig er prioritert høyt nok i regjeringen, og mener at det i realiteten er trekløveret Finansdepartementet, Justisdepartement og Statsministerens kontor som sammen avgjør dette.

– Næringsdepartementet vil gjerne få til forenklinger, men nøkkelen for å få til dette ligger i Finansdepartementet og Justisdepartementet. Dessuten savner jeg sterkere engasjement fra statsministeren, sier Per Hanstad, administrerende direktør i Revisorforeningen til Mandag Morgen. 

I forrige måned ble det riktignok avholdt et forenklingssamråd i Ålesund der både statsminister Jens Stoltenberg og Nærings- og handelsminister Trond Giske var til stede for å diskutere forenklingstiltak med det lokale næringslivet, men dette engasjementet imponerer ikke Revisorforeningen nevneverdig.

– Jeg er skeptisk til tempoet i dette arbeidet når det, tross alt, er så mange gode forslag på bordet som tar altfor lang tid å behandle og få iverksatt, påpeker Hanstad (se også Mandag Morgen nr. 31, 2012). Revisorforeningen deltok ikke på forenklingssamrådet.

Revisorforeningen er en interesseorganisasjon for registrerte og statsautoriserte revisorer. Foreningen har over 5000 medlemmer, men viktigst er kanskje at det er denne yrkesgruppen som sammen med regnskapsførere har mesteparten av jobben med å fylle ut og kontrollere informasjon som det offentlige krever på vegne av bedrifter. Foreningen vet altså hvor skoen trykker.

– Foreløpig har vi ikke sett mye som har skjedd, mener revisor-sjef Hanstad. Og han er ikke i tvil om at myndighetenes dokumentasjonskrav er en byrde for næringslivet, spesielt for de mindre bedriftene. 

– Det er blitt veldig komplisert å drive næringsvirksomhet og det er de samme kravene til dokumentasjon for et selskap som Norsk Hydro og et selskap med bare en ansatt. Er det egentlig fornuftig? undrer han.

– Balansen mellom kontroll og forenkling er krevende, men myndighetene bør kunne erkjenne at det ikke er mulig å ha hundre prosent kontroll på alt. Det går ikke an å regulere seg til en situasjon i forkant som skal sikre at ingen gjør noe galt, sier Hanstad.

Ifølge Hanstad er det bokføringsloven og skatteregelverket som er det mest krevende å forholde seg til for næringslivet. Han mener den mest åpenbare problemstillingen når det gjelder bokføringsloven er at regnskapsdokumentasjon må oppbevares i ti år. Revisorforeningen har i likhet med andre foreslått at oppbevaringstiden reduseres til fem år. 

– Bare det vil resultere i en besparelse på 300 millioner kroner per år for næringslivet, poengterer Hanstad.

Flere har ansvaret

Samtidig er han veldig klar på at forenklingsarbeidet i regjeringen ikke kun er Næringsdepartementets ansvar, men at også Justisdepartementet, Finansdepartementet og også Arbeidsdepartementet er viktige departement i denne sammenheng. Derfor retter Revisorforeningen også fokuset mot disse departementene. 

Hittil er det Næringsminister Trond Giske som har frontet forenklingsarbeidet mest offentlig. Finansminister Sigbjørn Johnsen og Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete følger også med på forenklingsarbeidet og skal ha jevnlige oppdateringsmøter med Giske om dette. Også Finansdepartementet ser nå ut til å ha forenklingsarbeidet på agendaen, ifølge statssekretær Roger Schjerva.  Han bekrefter at Finansdepartementet har en rolle i forenklingsarbeidet på flere områder. 

– Departementet er ansvarlig departement for regnskaps- og bokføringsregelverket. Ifølge en kartlegging gjort av Rambøll, utgjør dette regelverksområdet brorparten av bedriftenes administrative kostnader. Et annet viktig område for næringslivet som Finansdepartementet har ansvar for er regelverket på skatte-, avgifts- og tollområdet. I tillegg har Finansdepartementet ansvar for statistikkloven, opplyser Schjerva.

I juni i år ble lovendringer i bokføringsloven vedtatt av Stortinget. I forbindelse med denne lovendringen foreslo Finansdepartementet en lemping av bokføringslovens krav om utarbeiding av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Dette innebærer at det ikke lenger vil være et krav om fysisk produksjon av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering i form av papirutskrifter eller rapportfiler for elektronisk lagring. Det vil være tilstrekkelig at den bokføringspliktige lagrer de bokførte opplysningene som er nødvendig for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner, i en database eller tilsvarende med tilhørende rapporteringsfunksjonalitet. Lovendringene trer i kraft fra 1, januar 2013.

Likevel foreslås ikke endringer i oppbevaringstiden for regnskap, slik Revisorforeningen krever: 

– Departementet vurderer oppbevaringstiden for regnskapsmateriale og ytterligere regelverksforenklinger i bokføringsforskriften, sier Roger Schjerva.

Her legger man opp til en kartlegging av kostnadene knyttet til krav til oppbevaringstid, og vil deretter legge frem en vurdering og eventuelle forslag for Stortinget, uten at det spesifiseres nærmere når dette kan skje. 

I mellomtiden har Revisorforeningen også overfor Justisdepartementet og Finansdepartementet fremmet konkrete forslag til endringer i aksjeloven og regnskapsloven. Revisorforeningen har i et brev til disse departementene kommet med følgende forslag:

• Rolleforenkling: Generalforsamlingens rolle kan reduseres i selskaper der alle aksjeeierne er styremedlemmer og enige seg i mellom. Årsregnskapet og årsberetningen kan fastsettes av styret uten generalforsamlingens godkjenning. 
• Regnskapsreglene: Regnskapsreglene for de minste selskapene gjøres enklere. Mikroforetakene bør slippe å utarbeide årsberetning og få reduserte notekrav. 
• Utbytte: Styret kan beslutte utdeling av utbytte. 
• Styremedlemmer: Det er bare nødvendig å avholde styrevalg når det skal gjøres endringer i styret. Ikke krav om varamedlem til styret selv om styret bare har ett medlem. 
• Egenkapital: Ikke krav om styrebehandling mv. (handleplikt) alene fordi egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen, bare dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. 
• Samtykke: Ikke krav om aktivt samtykke for å sende varsler mv. elektronisk til aksjeeier 

Justisdepartement opplyser at de arbeider med endringer i aksjeloven, men kan ikke si når dette blir klart.

Mindre statistikk

Et annet område som Revisorforeningen er opptatt av er Statistisk Sentralbyrås mulighet for innhenting av informasjon fra bedrifter.  

– Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vide fullmakter til å hente inn de opplysningene de måtte ønske. Dette krever masse ressurser fra bedriftene, påpeker Per Hanstad i Revisorforeningen. Dette synet deles også av Bedriftsforbundet.

– Denne problemstillingen med SSB er noe mange av medlemmene våre kjenner seg igjen i. Ofte dreier dette seg om dobbel rapportering, og mange av opplysningene er tilgjengelige for myndighetene andre steder, sier administrerende direktør Lars Erik Sletner.

Finansdepartementet opplyser på sin side at det er et prioritert mål å redusere oppgavebyrden vedrørende statistikk fra næringslivet til SSB. 

– Arbeidet har pågått i flere år og det fortsetter. Resultatene så langt viser en nedgang fra 2007 til 2011 på nesten 20 prosent i antall årsverk i bedriftene knyttet til slike informasjonskrav, sier Schjerva i Finansdepartementet.

I et pågående prosjekt legges data fra SSBs egen rapporteringsløsning IDUN over i Altinn II. I denne konverteringsprosessen blir det samtidig vurdert om dataene allerede finnes i Altinn-systemet og dermed overflødiggjør egne skjemaer, og det foretas en gjennomgang av antall spørsmål i skjemaene i denne forbindelse, opplyser han. 

– Nye tekniske løsninger og satsing på elektronisk innrapportering bidrar i seg selv til reduserte kostnader for næringslivet, sier Schjerva. 

Han viser samtidig til ordningen med elektronisk skattkort der målet er å skape forenklinger for arbeidsgiverne, skattyterne og Skatteetaten. Ordningen innebærer at arbeidsgiver ikke lenger trenger å forholde seg til skattekort på papir, men kan hente skattekortene for sine ansatte elektronisk fra Skatteetaten. Elektronisk skattekort vil tre i kraft som en frivillig prøveordning for forskudd på skatt for inntektsåret 2013 og som en obligatorisk ordning fra inntektsåret 2014. I tillegg trekker statssekretæren frem et tiltak som heter EDAG:

– Det dreier seg om en ny, felles ordning for arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer til Skatteetaten, NAV og SSB, kalt elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG). Målet med ordningen er å samkjøre myndighetenes informasjonskrav overfor arbeidsgiver i én felles ordning og legge til rette for at arbeidsgiver på en så enkel måte som mulig kan ivareta sin opplysningsplikt. Analyser anslår at innsparingene for arbeidsgiver kan bli på om lag 500 millioner kroner når ordningen er etablert og utprøvd. Den endelige utformingen av systemet vil kunne påvirke de reelle innsparingene, men vil uansett gi store gevinster for arbeidsgiverne. Skatteetaten, NAV og SSB har igangsatt EDAG som hovedprosjekt. Ordningen planlegges iverksatt i januar 2015, sier Roger Schjerva.

Regjeringen har i neste års statsbudsjett bevilget 100 millioner kroner ekstra til Altinn. De ekstra midlene skal brukes til å fortsette arbeidet med å utvikle Altinn-plattformen som et av de viktigste verktøyene for forenkling for næringsliv og privatpersoner, og kommer i tillegg til 30 millioner kroner som bevilges til Altinn II-prosjektet, og 104,5 millioner kroner i grunnbevilgning til Altinns sentralforvaltning.  

– Det er veldig bra at regjeringen bevilger penger slik at Altinn kan fungere bedre, kommenterer Toril Ytreberg, regiondirektør i NHO Møre og Romsdal. Hun er likevel skuffet over at regjeringen ikke bevilget mer penger til forenkling i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

– Jeg skulle gjerne sett mer penger til forenkling. I realiteten gikk det som ble bevilget på dette feltet i statsbudsjettet til Altinn. – Nøkkelen til forenkling ligger i en mye bedre elektronisk infrastruktur. Det må kun være en elektronisk dør (EDAG) inn til det offentlige. Dette innebærer en rapportering hver måned istedenfor flere rapporteringer til ulike tidspunkt, og vi er ikke der ennå, påpeker hun.

Spørsmålet er om mer forenkling har en kostnad.

Økonom Halvor Mehlum, professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, mener at det å forenkle ved å skjære ned på skjemaveldet, potensielt handler om redusert kontroll. Spørsmålet han stiller er om det nødvendigvis er et gode for samfunnet. 

Han peker på at dobbeltarbeid for næringslivet er en uting og at det er bra hvis forenklingsarbeidet kan bidra til å minske det. – Generelt er de som heier på et tiltak ikke de samme som bærer eventuelle kostnader. De færreste effektiviseringstiltak kommer helt uten kostnader, sier økonomiprofessoren.