Milliarder til mer EU- forskning

Norge er i dag med i EUs eksisterende forskningsprogram, og regjeringen må snart bestemme seg for om den vil bli med videre inn i det nye programmet EU er i ferd med å stable på bena. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet tidligere i år for at Norge kunne stå utenfor dette samarbeidet, men nå tyder mye på at statsråden og departementet har konkludert med at fortsatt deltakelse i EUs forskningsprogram tross alt er verdt prisen.

Norge er i dag med i EUs forskningsprogram – det såkalt 7. rammeprogrammet. Snart skal EU øke sin forskningsinnsats betydelig, gjennom programmet Horisont 2020. EØS-avtalen gir retningslinjer for Norges økonomiske bidrag til Horisont 2020, som blir et spleiselag blant EU-landene og de EØS-landene som velger å bli med. Det norske bidraget blir beregnet ut fra størrelsen på BNP i Norge i forhold til størrelsen på BNP i EU-landene (se figur). Foreløpige anslag tilsier at Norge skal bidra med 2,9 prosent av Horisont-budsjettet for 2014, dersom vi velger å delta. EU har foreløpig ikke fattet et endelig vedtak om størrelsen på budsjettet for Horisont 2020. Det er derfor for tidlig å si noe sikkert om størrelsen på det norske bidraget. I dag ligger det an til at Horisont 2020 vil få et budsjett på omkring 70 milliarder euro, noe som i så fall vil tilsi en norsk kontingent på rundt 16 milliarder kroner, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Nå signaliserer imidlertid ledelsen i Kunnskapsdepartementet støtte til EUs nye forskningsprogram til tross for kostnadene.
– Horisont 2020 er et omfattende samarbeid, og deltakelse medfører betydelige kostnader. Det har derfor vært viktig for regjeringen og Kunnskapsdepartementet at vi har et solid kunnskapsgrunnlag å basere beslutningen om norsk tilknytning til det neste rammeprogrammet på, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet leverte Technopolis i 2012 en utredning som analyserte alternative tilknytningsformer for Norge til EUs neste rammeprogram for forskning. Et alternativ som har vært diskutert er deltakelse i kun deler av programmet – på prosjekt-til-prosjekt-basis.
– Ut fra et forsknings- og innovasjonspolitisk perspektiv, og også ut fra et Europa-politisk perspektiv, anser jeg det imidlertid som mest hensiktsmessig at Norge deltar fullt ut i Horisont 2020, slik vi deltar i det 7. rammeprogram i dag, sier statssekretæren. – Beslutningen er imidlertid ikke tatt i regjeringen ennå, påpeker Setsaas.
Etter det Agenda kjenner til, skal regjeringens endelig beslutning om Norges deltakelse i Horisont 2020 være «rett rundt hjørnet.»
– Alle tar for gitt at dette er noe Norge må gjøre selv om det koster mye penger, sier seniorrådgiver Vebjørn Walderhaug i Forskningsrådet. Han har vært nasjonalt kontaktpunkt for de norske små og mellomstore bedriftene i Norges 7. rammeprogram, som er det forskningsprogrammet i EU som eksisterte før Horisont 2020, og har fulgt nært med på prosessen med å utforme Horisont 2020.
– Horisont 2020 vil fokusere mye på innovasjons- og markedsorienterte prosjekter. Satsningsområdene ser ut til å bli innen helse, energi, matsikkerhet og klima, forteller Walderhaug.

Aktive nordmenn i EU

Kunnskapsdepartementet opplyser at Norge har bidratt aktivt inn mot utformingen av Horisont 2020. Norges første synspunkt på det kommende rammeprogrammet ble oversendt EU i desember 2010. Våren 2011 gjennomførte EU-kommisjonen en bred hørings- og innspillprosess, som dannet grunnlaget for Kommisjonens endelige forslag til Horisont 2020 i november 2011. I denne åpne høringsprosessen kunne Norge og norske miljøer spille inn forslag og synspunkt på samme måte som EUs medlemsland. Regjeringen ga i den forbindelse et offisielt norsk innspill både på innhold og innretning av Horisont 2020, og i tillegg bidro en rekke norske forskningsmiljøer med synspunkter.
Norge har på grunnlag av EØS-avtalen vært fullverdig medlem av EUs forskningsprogram. Vi deltar imidlertid ikke i beslutningsfasen. Kommisjonens forslag behandles nå i Rådet og Europaparlamentet, og i disse prosessene deltar ikke Norge formelt sett. Regjeringen har likevel fulgt opp med innspill til EU også etter at Kommisjonen fremmet sitt forslag om Horisont 2020, både gjennom skriftlige innspill til Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, og i politiske møter, blant annet i EUs uformelle konkurranseevnerådsmøter der Norge inviteres. En mer fremtredende plass for marin og maritim forskning, forenkling av administrasjon og regelverk, likestilling og bedre integrering av humaniora og samfunnsvitenskap har vært norske hovedpoenger.

Dersom regjeringen mot formodning finner at prislappen for full deltagelse i Horisont 2020 blir for høy, finnes det andre alternativer. Men spørsmålet er om dette vil være godt nok. Alternativene som har vært diskutert, er deltakelse på prosjekt-til-prosjekt-basis. Da vil vi ikke lenger ha innflytelse underveis, og ikke alle deler av programmet vil være åpne for norske forskere. Også i en Europa-politisk sammenheng betones betydningen av et fullverdig programsamarbeid som mer positivt.
De nordiske landene har lange tradisjoner for samarbeid om forskning. Blant annet samarbeider de om forskningsinfrastruktur, forskerrekruttering og forskermobilitet gjennom Nordisk ministerråd. Når vi justerer for folketallet, er de nordiske landene våre største samarbeidspartnere innen forskning, ifølge Kunnskapsdepartementet. Videre har man styrket samarbeidet med sentrale forskningsnasjoner utenfor Europa. Norge har formelle, bilaterale avtaler om forskningssamarbeid med USA, Japan, Sør-Afrika, India og Kina. Også Frankrike har vi en egen, bilateral avtale med.
I tillegg er Norge i forhandlinger med Russland om forskningssamarbeid, og vi har intensjonsavtaler om forskningssamarbeid med Brasil og Argentina. Dette er strategisk viktige land i forskningssammenheng, og det er viktig for regjeringen å følge opp avtalene den har inngått, ifølge statssekretær Setsaas i Kunnskapsdepartementet.
Det finnes altså andre arenaer for internasjonalt forskningssamarbeid enn Horisont 2020. EUs rammeprogrammer for forskning er imidlertid vårt klart fremste virkemiddel for internasjonalt forskningssamarbeid.
– EUs rammeprogrammer for forskning er vårt viktigste virkemiddel for å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid. Samarbeidet bidrar til å sikre høy kvalitet og relevans i norsk forskning. Aktørene som deltar, får tilgang til kunnskap og samarbeidsnettverk. Deltakelse i rammeprogrammet bidrar også til å styrke norsk konkurranseevne, og det gir oss tilgang til kunnskap som er viktig for politikkutvikling og for å løse store samfunnsutfordringer. Gjennom forskningssamarbeidet kommer vi også i tidlig inngrep med utviklingen i EU på ulike politikkområder, noe som er av betydning for vår mulighet til å sikre norsk innflytelse, sier Ragnhild Setsaas.

SMB-fokus  

I Horisont 2020 vil det legges vekt på SMB-ene, noe som er godt nytt for norske bedrifter. For å regnes som en SMB i EU-sammenheng må bedriften oppfylle EUs definisjon: At det er under 250 ansatte og ingen industrielle eiere med 25 prosents eierandel eller mer. I tillegg skal omsetningen være mindre enn 50 millioner kroner og balansen skal være under 43 millioner kroner.
– I det nåværende rammeprogrammet har det vært stor interesse fra norske bedrifter. Norge er et av de landene som har fått topp uttelling i SMB- programmet allerede og den suksessen ønsker vi å fortsette, forteller Walderhaug i Forskningsrådet.
Horisont 2020 vektlegger i sterkere grad enn dagens 7. rammeprogram virkemidler som støtter opp under SMB-enes forskning. Norge har ønsket dette velkommen.
For norske bedrifter kan ofte selve søknadsprosessen for å få støtte være den store bøygen og det gjelder å beregne god tid (se tekstboks).
– Ting tar tid og det å bevege seg fra en god ide til en markedsrealitet kan ta mange år, minner Walderhaug om.