Et lite lys for norsk solformørkelse

Verdens samlede kapasitet for produksjon av solenergi har for første gang passert 100 gigawatt (GW). For to uker siden ble det registrert en kapasitet på 101 GW – 101 millioner kilowatt. Solveksten drives nå i stadig flere land. Kina har eksempelvis satt seg nytt mål om 35 GW solceller i 2015.  Bare i løpet av fjoråret ble produksjons-evnen økt med 30 GW. 

Miljøorganisasjonen Zero mener at tiden nå er inne for solceller også i Norge, og at vi nå må etablere et marked for bygningsmonterte solceller også her hjemme.

– I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta skikkelig av, mens markedet i Norge står på vent. Prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland, og kompetansen på tilbuds- og etterspørselssiden er lav. Vår vurdering er at det trengs en ekstra innsats, i form av en støtteordning, for å etablere et marked for denne teknologien, sier Einar Wilhelmsen, avdelings-leder fornybar energi i Zero. For et par uker siden inviterte miljøorganisasjonen til seminar om sol. 

Fordelene med å satse på solceller i bygg er blant annet:

• Krever ingen ny infrastruktur 
• Beslaglegger ikke areal 
• Kan erstatte byggematerialer (fasade, tak) 
• Gir betydelig økt forsyningssikkerhet 
• Nødvendig del av fremtidige mål fra EU om nesten nullenergi i bygninger 

Erik Sauar nyanserer likevel jubelbildet av sol-celle-bransjen.  Han er partner i Differ og en av gründerne av det norske solccelleselskapet -Renewable Energy Corporation – REC. 

– Bransjen sliter litt. Vi er fortsatt i den litt trøb-lete fasen, selv om det er veldig høy veksttakt for solceller og prisene har falt, påpeker han. REC som skulle bli det norske soleventyret har møtt på store vanskeligheter på grunn av fallende silisium priser og kinesernes inntog på solmarkedet. Nylig kom også meldingen om at styreleder for REC, Jens Ultveit-Moe trakk seg på dagen.

Knut Erik Nilsen, salgs- og markedsdirektør i Getek, et selskap som leverer alternativ energi-forsyninger til alt fra små hytteanlegg til store nettilknyttede anlegg, er imidlertid utålmodig på vegne av sola. 

– Forskere, miljøvernerne, solenergiforeningen, myndighetene og politikerne må bestemme seg, mener Nilsen. – Det norske, bygningsintegrerte solcellemarkedet må komme i gang. Getek har levert cirka 70 prosent av de bygningsintegrerte og bygningsmonterte solenergianleggene i Norge. Men fortsatt er markedet svært umodent. 

Norsk solenergiforening er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for økt kunnskap og oppmerksomhet om solenergi. Generalsekretær Åse Lekang Sørensen mener at det er de lave strømprisene i Norge samt de manglende støtteordningene som er hovedårsaken til at markedet ikke har tatt ordentlig av her hjemme.

Sørensen er langt på vei enig med Zero om årsaken til at det norske solmarkedet går tregt.

– Solceller har lenge vært brukt på hytter i Norge, men få solcelleinstallasjoner er tilknyttet nettet. Hovedgrunnen til dette er nok de lave strømprisene i Norge, samt at det ikke finnes støtteordninger for solstrøm, sier hun (se også saken om tysk energipolitikk på side 32 i forrige ukes utgave).

Generalsekretæren i solenergiforeningen avkrefter samtidig at lite sol i Norge på vinterstid skulle være et hinder.

– Solinnstrålingen i Sørøst-Norge tilsvarer den som er i Nord-Tyskland, Danmark og Sør-Sverige, hvor de bruker mye mer solenergi enn her, påpeker Åse Lekang Sørensen.

Bjørn Thorud, ansvarlig for solenergi i Multiconsult trekker også frem dette poenget: 

– Lokalt klima er viktigere enn breddegrad når det gjelder solenergi, sier han. En kvadratmeter i Norge mottar 700–900 kWh solenergi hvert år, påpeker han.

Sørensen mener også at det mangler kompetanse når det gjelder selve monteringen av solcelleinstallasjonene og at dette igjen har innvirkning på prisene.

– Siden det finnes få solcelleinstallasjoner tilknyttet nettet, er det mye å lære i bransjen – både hos leverandører, installatører og hos energi-selskapene som tar imot strømmen. Når det etter hvert bygges flere anlegg vil vi få flere erfaringer i landet, og prisene vil reduseres, sier hun.

Investeringsstøtte til solslikkerne

Zero ber nå Enova innføre en investeringsstøtte på 40 prosent av totalkostnaden for bygningsmonterte solceller. Formålet med støtteordningen er å bidra til å etablere et marked, for slik å redusere kostnadene og få fram de beste løsningene.  Det bør ikke være noen størrelsesbegrensning i forbindelse med en slik ordning, men krav om at anlegget er montert på bygget. Ordningen bør evalueres etter de 100 første anleggene, heter det.

– Det er en rekke gode grunner til at investeringsstøtte er et godt verktøy. Erfaringen fra for eksempel Sverige, Danmark og Tyskland viser at prisen på monterte solceller faller raskt når et marked først er etablert. Ved å bruke en prosentsats for støtteordningen tar man høyde for et slikt prisfall, forklarer Einar Wilhelmsen i Zero.

Det er i dag installert ca. 100 GW solceller i verden. Av dette er mye i Tyskland (32 GW), mens resten er spredd over mange land. En stor andel av disse solcellene er integrert i eller på bygninger.

– Alle våre naboland har støttesystemer for å inkludere solceller, men systemene varierer. Tyskland har hatt de beste ordningene, men disse er strammet inn i takt med at prisene på solstrøm har falt. Storbritannia, Danmark og Tyskland har nå støtteordninger som er på omtrent samme nivå. Sverige har valgt en annen type støtteordning. Felles for alle landene er at solenergi er i sterk vekst, og at nesten all ny utbygging kommer på bygninger, opplyser Wilhelmsen.

Ting tyder på at også norske myndigheter ser behovet for en form for støtteordning for sol.  

– Det er riktig at vi hittil ikke har vært så langt fremme når det gjelder å gi støtte til solcelleinstallasjoner, sier Tore Wigenstad, seniorrådgiver i Enova, hvis oppdrag er å bidra til å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger.

Wigenstad åpner nå for at solenergi kan få støtte av Enova. 

– Vi vurderer nå flere støttesystemer for solstrøm på boligsiden. Vi har allerede etablert et program for støtte til ny teknologi, og en mulighet kan være at solteknologi faller inn under dette, sier Wigenstad. Han legger til at Enova er helt i sluttfasen av arbeidet med et program som retter seg mot fremtidens bygg.

– Da vil det være interessant å komme i dialog med prosjekter som kombinerer ulike tiltak for å redusere behovet for energibruk i bygg, sier Wigenstad.

– Dette kunne være en miks av kjente støtteordninger til huseiere der sol og flere teknologier kan inngå, legger han til.

Guro Nereng, rådgiver på energieffektivisering i Bellona er litt avventende til å gi direkte støtte til sol, fremfor andre teknologier. 

– Vi er foreløpig ikke der Zero er når det gjelder synet på at solceller skal få støtte fremfor andre teknologier i bygningsmarkedet. Dessuten har vi allerede et grønt sertifikatmarked i Norge som i prinsippet kunne ivaretatt dette. Vi ønsker å få på plass en direktestøtte for alle typer tiltak for energi-effektivisering i bygg, sier Nereng.

Zero avviser heller ikke at strøm fra solceller kan komme innenfor ordningen med grønne sertifikater som er en støtteordning for fornybar strøm fra store anlegg, men påpeker at for å komme med i ordningen må anlegget godkjennes av NVE. Slik godkjenning koster penger. Derfor er ikke sertifikatene spesielt egnet som støtteordning for mindre anlegg, ifølge Zero. 

Guro Nereng i Bellona minner videre om at klimaforliket fastslår at det skal være et tilnærmet nullenerginivå på nybygg innen 2020.  

– For å klare det må vi legge til rette for virkemidler som får bruken av energieffektive tiltak til å vokse frem mot 2020. En følge er at vi må fremme lokal energiproduksjon i større grad, forklarer hun.

Forenklet regelverk

Men for å få til mer lokal energiproduksjon, må regelverket forbedres, ifølge Åse Lekang Sørensen i Solenergiforeningen.

– Regelverket for installering av solceller kan forenkles. Dette gjelder for eksempel tolkningen av Plan- og bygningsloven for nye solenergiinstallasjoner, siden norske kommuner har ulik praksis når det gjelder dette. Et enklere regelverk hadde vært en fordel både for byggherrer og boligeiere og også for kommunene, som ofte er usikre på hvordan regelverket skal tolkes for solenergi, sier hun.

For interessen for solceller er oppadgående også i kalde Norge.

– Vi ser at interessen for solenergi er økende i Norge. Det er flere grunner til dette, blant annet fokuset på energieffektive og energiproduserende bygninger og myndighetenes økte krav til mindre energibruk. Flere ser også på hvordan solceller kan erstatte andre bygningsmaterialer, noe som redu-serer de totale byggekostnadene, sier Sørensen.

En offentlig virksomhet som har lang erfaring med solceller og er godt fornøyd med bruken, er Kystverket. 

Kystverkets navigasjonsinnretninger – fyrlykter og signalanlegg – har hatt solcellepaneler som energiforsyning siden 1980-tallet.

Tidligere fikk disse navigasjonsinnretningene energi fra parafin, acetylen og engangsbatterier. Dette medførte at parafinen måtte fylles og gassflasker eller batterier måtte skiftes årlig.

– Vi hadde en storstilt utskifting til solcellepanel og oppladbare batterier som energikilde i 1989 og 1990. Solceller og batterier er enklere og mer driftsikkert, forteller overingeniør Ole Arne Nilsen i Kystverket.

– Solcellepanelene har klart seg utrolig godt på våre navigasjonsinnretninger. Det har vist seg at de har en levetid på minst 30 år, legger han til.