Året vi skulle bli klokere

Vi har nettopp lagt bak oss 2011, også kjent som Nansen/Amundsen-året, det internasjonale kjemiåret, det internasjonale skogåret og altså Vitenskapsåret.  

Vitenskapsåret har bestått av mer enn 30 arrangement – hovedsakelig konferanser og møter, deriblant to store «signalkonferanser» (se tekstboks).  Hele Vitenskapsåret ble avsluttet med en stor konferanse i Trondheim – Lerchendal-konferansen – nå i januar (se Mandag Morgen nr. 2, 2012). 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland sier hun i hovedsak er fornøyd med «året», men at hunskulle ønsket seg et større engasjement fra næringslivet i Vitenskapsåret. 

– Vi har kanskje ikke klart å engasjere næringslivet så mye som vi hadde håpet, selv om bedrifter og næringslivsorganisasjoner bidro til flere arrangementer, sier hun til Mandag Morgen.

Skuffelsen overrasker kompetansedirektør Are Turmo i NHO. 

 –  Slik vi har forstått Vitenskapsåret 2011, skulle dette være et «diskusjons/tenke/innspillsår» til stortingsmeldingen om forskning i 2013. Hvis Aasland er skuffet over for liten bedriftsdeltagelse på Kunnskapsdepartementets arrangementer, mener vi KD kanskje bør gå litt i seg selv, svarer Turmo og legger til at bedriftene hele tiden må tenke på bunnlinjen, og disponere sin bruk av tid i forhold til det. 

Den fete katten

Med andre ord setter ikke næringslivet forskningsdebatten øverst på prioriteringslisten. Men det er ikke bare forskningsministeren som etterlyser større forskningsengasjement fra næringslivet. EU-kommisjonens forskningsdirektør, Robert-Jan Smits, advarte under en av Vitenskapsårets konferanser i mars mot at Norge, og norsk næringsliv spesielt, er i ferd med å bli så rike og bortskjemte at vi kan sammenlignes med en fet katt. 

– Også en fet katt må fange mus i blant, sa Smits, og utdypet overfor Forskerforum at særlig næringslivet må bidra mer. I våre naboland investerer næringslivet langt mer i forskning enn norsk næringsliv, påpeker EUs forskningssjef.

– For oss er det langt viktigere hva året konkret munner ut i. Da vil stortingsmeldingen om forskning være av meget stor betydning. Den vil NHO måle KD og regjeringen på, sammen med kommende statsbudsjett på forskning, sier Turmo i NHO. 

Noe av begrunnelsen for Vitenskapsåret var å danne grunnlag for neste års forskningsmelding. Og departementet har hatt klare mål for hva Vitenskapsåret skulle bidra til: 

• Synliggjøre betydningen av forskning,
• høyere utdanning og innovasjon
• Synliggjøre betydningen av forsknings-,
• utdannings- og innovasjonspolitikk
• Etablere læringsarenaer/samråd for
• politikkutforming. 

– Året skulle være første etappe frem mot en ny forskningsmelding i 2013. Samtidig er det en oppfølging av statsministerens ønske i nyttårstalen 2009 om bred dialog med samfunnet om de viktigste politiske sakene i fremtiden, forteller Tora Aasland. 

Dette siste punktet velger NHO å fokusere på: 

– Uavhengig av Vitenskapsåret arrangerte NHO en forskningspolitisk konferanse 25. mai 2011, der vi presenterte vårt forskningspolitiske dokument «Opptrapping 2030». Dokumentet er NHOs innspill til forskningsmeldingen og forteller hvilke ambisjoner NHO mener regjeringen bør ha innen forsknings- og innovasjonspolitikk, sier Turmo. Kunnskapsdepartementet med statsråd Aasland i spissen deltok også på NHO-konferansen. 

– NHO er opptatt av å tale næringslivets sak i forhold til forsknings- og innovasjonspolitikken. Representanter for bedrifter var invitert som foredragsholdere. Men også vi i NHO opplever at det er vanskelig å få bedrifter til å delta på konferanser. De må tenke kritisk i forhold til bruk av tid, sier Are Turmo og nevner at NHO var medarrangør for ett arrangement i Vitenskapsåret, nemlig Nærings-PhD. 

– Arrangementet ble meget vellykket, sier han. 

Billig moro

Den offentlige pengebruken som følge av Vitenskapsåret har ikke vært spesielt høy:

– Kunnskapsdepartementet har brukt om lag 1,2 millioner kroner. Vi har ikke oversikt over hva andre har brukt. Vi har lagt vekt på at arrangementene ikke skulle være kostbare siden økonomi ikke skulle være en terskel for å engasjere seg, forklarer statsråden.  

Departementet hadde et sekretariat med fem personer for Vitenskapsåret. De hadde blant annet ansvar for kommunikasjon og sosiale medier. Sist uke hadde Vitenskapsåret 415 følgere på Facebook og 819 på Twitter. I hele 2011 nevnte norske medier Vitenskapsåret 281 ganger.

Uansett har det har vært aktivitet over hele landet både i nord, sør, øst og vest.  Arrangementene var en dugnad mellom Kunnskapsdepartementet, andre departementer, forskningsinstitusjoner og fagorganisasjoner, der alle bidro med faglige ressurser, ifølge KD, som opplyser at flere aktører har tatt del i det forskningspolitiske ordskiftet og gitt regjeringen viktige innspill til forskningsmeldingen. 

Forskningsrådet var medarrangør flere steder. 

– Vi hadde en viktig rolle både som arrangør og medarrangør samt at vi bidro i planlegging, oppfølging og referatskriving, sier direktør Randi Søgnen i Forskningsrådet. 

Søgnen mener arrangementene skapte en del oppmerksomhet, også i deler av befolkningen man vanligvis ikke finner på slike konferanser, som elever i videregående skole. Hun er klar på at arrangementene ga verdifulle innspill til stortingsmeldingen. Dette er i tråd med hva KD ønsker.

– Forskning og høyere utdanning blir fortsatt av mange sett på som en sektor som står på utsiden og leverer kunnskap og ferdige kandidater inn i samfunnet. Vår ambisjon har vært å vise forskning, innovasjon og høyere utdanning som en del av samfunnet. Ønsket har vært å engasjere, opplyse, utløse debatt, sette dagsorden og gi alle grupper forståelse av at det er mulig å påvirke beslutninger, sier Tora Aasland.

Delte meninger

Men på dette punktet er fagfolkene uenige om effekten. 

– Jeg er usikker på om Vitenskapsåret greide å engasjere bredt. I løpet av året skulle det jo drives mye utadrettet virksomhet for å skape debatt om vitenskapen. Jeg syns ikke debatten har nådd ut til alle, sier dekan Dag Rune Olsen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen (UiB). 

– Forskningens betydning for samfunnet er behørig drøftet, men har vi greid å skape engasjement for forskning i samfunnet? Har vi greid å kommunisere viktigheten av forskning til et bredt lag av våre politikere, eller har vi fortsatt vår egen fagstatsråd og hennes nærmeste politiske stab som adressat, spør han i sin blogg.

En som langt på vei svarer ja på disse spørsmålene er Per Espen Stoknes, førstelektor ved BI, som er utdannet psykolog med doktorgrad på økonomiske metaforer.

– Etter min mening ble temaet vitenskapskommunikasjon aktualisert gjennom Vitenskapsåret, sier han.

Stoknes mener at forskere fikk det enklere enn tidligere med å slippe til i media i Vitenskapsåret. For 2012 ønsker han at noe av medieengasjementet kan bli videreført. 

– Jeg håper vi kan fortsette å diskutere hvilken rolle forskere har i den offentlige debatten, sier han.

Også Dag Rune Olsen ved UiB håper at diskusjonen kan fortsette: 

– Jeg tar i mot Vitenskapsårets invitt og ønsker at hvert år skal være et vitenskapsår.

Selv er statsråd Tora Aasland ganske fornøyd med resultatene. 

– Vi har klart å få på beina en lang rekke arrangementer på forbausende kort tid. Vi har skapt debatt mellom mange aktører og dette har vært et viktig bidrag til at forskningspolitikk diskuteres. Likevel, dette er bare et av flere ledd i en lengre prosess, vi gir oss ikke med dette. Det blir en utfordring å finne nye måter å arrangere godt samarbeid mellom forsknings, utdannings- og innovasjonsaktører på. Det ser jeg som et av hovedspørsmålene vi må ta med oss fra Vitenskapsåret og inn i forskningsmeldingsarbeidet, sier Aasland.