Antall med doktorgrad fordoblet siden 2000

Statistikken viser også at en av fire stipendiater ikke fullfører graden, og at antall faste forskerstillinger ikke samsvarer med veksten i doktorgrader. 

Den totale prislappen for en doktorgrad er fire millioner kroner, som for en stor grad blir finansiert av staten. Flere undersøkelser er nå i gang for å kartlegge ressursbruken i forskerutdanningen.

I 2011 ble det gjennomført 1327 doktorgrader ved norske lærersteder. Dette mer enn en dobling siden 200 og 143 flere enn i 2010 – noe som utgjør en økning på 12 prosent på ett år, ifølge stiftelsen Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Ifølge NIFU har det ikke i noe år tidligere blitt avlagt flere doktorgrader enn i 2011 (se figur ). 

Årsaken til denne økningen er sammensatt. Noe av økningen, handler om at det var et stort kull som startet på doktorgradene i 2008, og at disse ble ferdige i 2011. 

Utdanningsløpet

Samtidig har det vært et politisk ønske om flere doktorgrader og mye av svaret handler om økte bevilgninger til forskningen.

Det hører også med til historien at hele utdanningsløpet ved universiteter og høyskoler har blitt endret i løpet av de siste ti årene, slik at vi nå har Bachelor, Master og doktorgrader som er et mer strømlinjeformet utdanningsløp. De gamle doktorgradene tok gjerne lenger tid og innebar mer undervisningsplikt, mens det nå er et sterkere fokus på at stipendiatene skal bli raskere ferdig. Snittid for en doktorgrad i dag er 5.5 år og 75 prosent av de kandidatene som mottar stipend fullfører graden i løpet av 10 år

Mer trøkk

– Det er økt oppmerksomhet på at kandidatene faktisk skal gjennomføre doktorgraden, opplyser Jon W. Iddeng, som er rådgiver i fagforeningen Forskerforbundet.

Samme hva man hører om manglende offentlig satsing på forskning, er Norge er ett av landene i verden som bruker mest offentlige midler per innbygger på forskning. De offentlige bevilgningene til forskning og utvikling har snart nådd 1 prosent av brutto nasjonalprodukt, som er det langsiktige ressursmålet. Veksten i doktorgradsstillinger er i hovedsak finansiert gjennom bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, Forskningsrådet og Helsesektoren. 

Et offentlig utvalg, Fagerbergutvalget, har anbefalt at Norge skal utdanne 2000 doktorgradskandidater i 2020.

Utvalget har videre beregnet at det er behov for 1200 nye offentlig finansierte stipendiatstillinger de nærmeste fire årene til en samlet kostnad av 1020 milliarder, eller 225 millioner per år.