Ønsker krafttak for kraft til land

Det er rådyrt, vil ta årevis å bygge ut og bli en stor belastning på strømnettet i fastlands-Norge. Spørsmålet om såkalt elektrifisering av olje- og gassutvinningene på den norske sokkelen har nærmest blitt fremstilt som naivistisk (se tekstboks). Men nå er det flere enn miljøorganisasjonene som ser muligheter for en renere petroleumsvirksomhet gjennom slik elektrifisering. 

Etter et frokostseminar i regi av Miljøorganisasjonen Zero i begynnelsen av februar konkluderte både leverandørindustrien, det politiske miljøet og myndigheter at elektrifisering ikke behøver å være uoppnåelig.  

– Vi mener at alle nye felt må elektrifiseres, sier politisk rådgiver Kari Elisabeth Kaski i Zero. Høye kostnader har vært et svært viktig ankepunkt med hensyn til elektrifisering. Imidlertid viser det seg at det er store variasjoner i de ulike kostnadsanslagene, opplyser Kaski i Zero. 

Minst like viktig er at vi vil kunne bli spart for store utslipp ved å elektrifisere nye utbygginger, mener Zero.

Men veien frem er fortsatt lang:

• Liten effekt på utslipp: Selv om man vil slippe ut mindre CO» ved en elektrifisering, vil ikke de reduserte utslippene bli godskrevet det norske klimaregnskapet i forhold til EUs kvotesystem. Rent politisk blir da spørsmålet: Hva er vitsen?
• Kraftsituasjonen på land: Å forsyne sokkelen med kraft fra land kan gi negative effekter på kraftforsyningen på land.
• Dyrt og langdrygt: Kostnadene og tidsaspektet for nettutbygging er svært usikre. Elektrifisering krever store investeringer. 

Ingen effekt i CO2-regnskapet

Men: og dette er et stort men, selv om alle nye felt elektrifiseres, vil ikke dette redusere norske klimagassutslipp. Det vil spare oss for fremtidig økning av dem. Denne problemstillingen er en del av årsaken til at regjeringen ikke har vært mer offensiv i forhold til å pålegge olje- og gassindustrien elektrifisering.

Politisk rådgiver i Olje- og Energidepartementet (OED) Ivar Vigdenes sier det slik:  

– Norsk petroleumsindustri har allerede i dag svært lave utslipp. Men elektrifisering i seg selv er ikke nødvendigvis svaret for å redusere verdens CO2 kvoter. Elektrifisering av nye felt er et tiltak som i seg selv ikke vil føre til mindre CO2 globalt, sier han (se figur 1). 

Dessuten er elektrifiseringsproduksjon kvotepliktig som en del av EUs ETS-kvoteprogram. Det har også kommet krav om at eventuelle norske kvotereduksjoner må skje innenlands, og samtidig ha effekt på det globale kvoteregnestykket. At elektrifiseringen av sokkelen ikke vil bidra til det, er dårlig nytt i denne sammenhengen. 

Bellona er overbevist om at regjeringens nøling skyldes det nordiske kraftsystemet og EUs kvotemarked.

– Det kan virke som man ikke forholder seg til at norsk strømproduksjon i all hovedsak er basert på vannkraft og at det vil produseres mer fornybar strøm i årene som kommer. Med en slik tilnærming blir det få konverteringstiltak som er gode klimatiltak, mener Håvard Lundberg, rådgiver i Bellona.  Han tolker det samtidig slik at regjeringen kun forholder seg til den nåværende situasjonen i EUs kvotemarked. 

– Det ser ut på meg som at regjeringen forholder seg til EUs kvotemarked som et statisk verktøy som ikke vil bli bedre, og petroleumssektoren er jo en del av kvotemarkedet, sier han.

– Elektrifisering er betydelig dyrere enn kvoteprisen og oljeselskapene kvier seg for å ta disse kostnadene, påpeker Lundberg.

Zero ønsker på sin side at det etableres et klimafond etter samme prinsipp som NOx-fondet som allerede er med på å elektrifisere eksisterende felt. I tillegg ønsker Zero at CO2-avgiften økes. Begge disse tiltakene skal være med på å finansiere elektrifisering av sokkelen.

Zero mener hele sokkelen bør elektrifiseres, mens Bellona kun tar til orde for del-elektrifisering av noen områder. 

– Vi har valgt ut de feltene hvor elektrifisering vil ha størst effekt, og det dreier seg i første omgang om felt i sørlige og nordlige Nordsjøen og Norskehavet, sier Håvard Lundberg, som mener det er viktig å ta med i betraktningen de ulike feltenes forventede levetid. Det tar tid å forsyne sokkelen med strøm fra land, og dermed bør man konsentrere seg om felt som forventes å være i drift lenge. 

– Det handler om tidsperspektiv og hvor lenge produksjonen er forventet å vare på de ulike feltene, sier han.

Siden 1996 har det vært et krav for alle nye utbygginger at det skal det legges frem en oversikt over energimengden og kostnadene ved å elektrifisere innretningen fremfor å bruke gassturbiner, som er den mest vanlige formen for energi på sokkelen. Det betyr likevel ikke at det er noe pålegg fra myndighetenes side om faktisk å elektrifisere. Faktisk er det myndighetens skepsis som bremser utviklingen mest, og et viktig stikkord her er nettilgang. Den er ulik i store deler av landet. 

– Vi kan ikke fraskrive oss muligheten til å si nei til elektrifisering dersom kraftsituasjonen på land ikke er akseptabel, sier Vigdenes i OED.

Bildet er likevel ikke helt svart.  Til nå er det fem felt på norsk sokkel som allerede har kraft fra land. Disse er: Ormen lange, Snøhvit, Troll A, Gjøa, Valhall og Goliat fra 2013. Dessuten er følgende landanlegg allerede koblet til nettet: Kårstø, Kollsnes, Tjeldbergodden, Nyhamna, Sture og Mongstad. Dermed blir et stort kraftbehov på nærmere 20 TWh generert i petroleumssektoren. 

– Vi har ambisjoner om å elektrifisere mer av sokkelen, påpeker Vigdenes.

Han fremholder videre at dagens system og virkemiddelbruk fører til at kraft fra land velges der dette totalt sett er den beste løsningen. Dessuten avgjør nivået på CO2-prisen – som består av kvotepris pluss avgift – om tiltaket skal gjennomføres eller ikke.  (se figur 2).

Nytt nett avgjør

Stanett mener at økt elektrifisering av sokkelen skaper et behov for nye nett på land. 

– Nettet må kunne motta økt produksjon, sier prosjektleder i Statnett, Kjartan Hauglum.

Han fremholder at det i dag er for svakt nett i mange områder av landet, men at Statnett nå har lagt en plan for styrke strømforsyningen. Målet er bygge et nytt nasjonalt «supernett» (et såkalt 420 kv-nett) innen 2030 som kan ta høyde for elektrifiseringer og andre energipolitiske målsettinger, slik som et tettere nordisk samarbeid og flere utenlandsforbindelser. Et slikt nasjonalt nett forutsetter investeringer på 40-50 milliarder kroner i løpet av de neste ti årene, ifølge Statnett.  Petroleumsindustrien er allerede en vesentlig forbruker av nettet i dag. Dagens forbruk fra petroleumsvirksomheten er i dag cirka 3,7 TWh og forbruket ventes å øke til cirka 8 TWh i 2018, viser Statnetts anslag. 

Statnett har i tillegg laget en skisse for et offshore kraftnett fra 2040 som vil kunne ta høyde for kraftutveksling, salg av balansetjenester, offshore vindkraft og elektrifisering.

– Utfordringene vi ser nå er lange konsesjonsprosesser, samt å få nødvendig aksept for linjebygging, kompetanse og leverandørkapasitet. Noen må koordinere en slik utvikling. Myndighetene må eventuelt ønske en slik utvikling og engasjere seg for å få det til, sier Hauglum. 

Innen 2030 er uansett planen å ha bygd ut så mye nett i Norge at offshore kan få levert den kraften som trengs fra land. Kraft-og automasjonsselskapet ABB er enig med Statnett om at det trengs politisk handlekraft for å få dette til: 

– Elektrifisering krever politisk tilrettelegging, sier Steffen Waal, administrerende direktør, ABB AS. Det internasjonale selskapet, med 2000 ansatte i Norge og 7,5 milliarder kroner i omsetning i 2010, ser store muligheter i kraft fra land. 

– Elektrifisering er et klimatiltak som monner på flere områder, påpeker Waal. 

ABB oppfordrer regjeringen til å vurdere krav om elektrifisering av nye felt med ren energi, og spør samtidig – som miljøorganisasjonene – om regjeringen ikke burde vurdere en økning i CO2-avgiften som et ytterligere insentiv. Selskapet mener det vil skape et nytt marked og en større næring innen fornybar energi. ABB har allerede vært med som leverandør innenfor flere av elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel, og har selvsagt en egeninteresse av en slik utvikling. 

– Vi mener at et slikt krav om elektrifisering vil kunne skape nye arbeidsplasser i Norge og en kunnskap som vil kunne eksporteres, sier Steffen Waal. Han påpeker at den nødvendige teknologien eksisterer allerede.  

Oljeselskapet Total ser også fordelene ved elektrifisering. Selskapet er operatør for oljefeltet Hild, som skal være operativt fra fjerde kvartal 2016. Total eier 51 prosent av Hild-lisensen, mens Statoil eier 19 prosent  og Petoro 30 prosent. Total anslår at det trengs mellom 60 – 65 MW for å få kraft til feltet fra Kollsnes. 

– Vi bestemte oss for å ta kraft fra land på Hild, sier Øyvind Fjellvang, assisterende prosjektdirektør for Hild. 

Årsakene til beslutningen er blant annet utsiktene til mye mindre utslipp, mindre støy på plattformen samt at det nesten ikke er nødvendig med diesel på plattformen. Kraft fra land betyr også mye mindre behov for mannskap på selve plattformen. Dette har selvfølgelig en innvirkning på de totale kostnadene. 

– Når vi ser på økonomien i dette her blir det helt nøytralt for Hild-prosjektet, sier Fjellvang. 

Han påpeker at selskapet sparer driftskostnader over tid, og dersom kraft til land bidrar til å forlenge feltets levetid, vil jo økonomien bli bedre etter hvert. 

Også Fjellvang peker på viktigheten av at nettet må tåle belastningen med å føre kraft til land. 

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at nettet må bli forsterket, sier han. 

Det blir OED som får det siste ordet om kraft til land vil la seg gjennomføre, og svaret derfra er en politiker verdig: 

– Hild er et av de prosjektene son ønsker seg kraft til land. Det er en kontinuerlig vurdering, sier politisk rådgiver Ivar Vigdenes.