Norsk skepsis til grønn økonomi

Tilhengerne av grønn økonomi mener at finanskrisen har bevist at dagens økonomiske system ikke virker og at vi derfor trenger noe nytt – og igjen snakkes det om en ny, økonomisk verdensorden. Miriam Kennet er økonom, grunnlegger og direktør i britiske Green Economics Institute. Hun vil reformere dagens økonomiske system og skape fremtidens økonomi der alle land og regioner skal tas med og ikke minst at kvinnene skal få en større plass. 

– Grønn økonomi er en form for økonomi der deling av godene er det viktigste, forklarer hun. Hun minner om at den opprinelige betydningen av det greske ordet for økonomi legger vekt på husholdningens økonomi, men mener at dagens økonomiske system har beveget seg langt fra dette. 

– I grønn økonomi er de sosiale og fysiske elementene i samfunnet koblet sammen. Dessuten må vi begynne å tenke mye lenger frem, enn det vi har gjort før, forklarer Tennet. I grønn økonomi er det et sentralt prinsipp at all tilgjengelig informasjon skal deles og at alle skal kunne diskutere prinsippene fritt.

Hun viser til at den pågående økonomiske krisen er en krise skapt av det nåværende økonomiske klimaet.  Noe av problemet med den tradisjonelle økonomien er ifølge Tennet at den domineres av noen få land og institusjoner med mye makt og at flere verdensdeler og befolkningsgrupper må slippe til. En av bærebjelkene i grønn økonomi er også å stimulere til mer innovasjon 

– Det er for eksempel mye innovativt som for tiden skjer i Afrika og India, sier hun.

Men, som navnet sier, er kjernen i grønn økonomi å ta vare på miljøet og å sørge for en bedre verden for våre etterkommere. Derfor ønsker Green Economics Institute å være premissleverandør på viktige globale arenaer om klimaendringer, for eksempel i Rio om et par uker og i Doha mot slutten av året. Instituttet som ligger i Reading i England tilbyr i samarbeid med etablerte universiteter og institusjoner også akademiske kurs innen grønn økonomi. Fra og med høsten 2012 vil instituttet og Birmingham City University også tilby verdens første masterstudium i grønn økonomi.

De bærende elementene i grønn økonomi er:

• Markedstekning
• Strengere regulering av handel og finanstransaksjoner
• Vektlegging av «greentech» som foreksempel karbonfangst og lagring
• Livsstilsendringer
• Bærekraft

Og sett i dette perspektivet har Norge kommet lenger enn de fleste andre land. 

– Norge har en unik rolle og er en verdensleder her, mener Kennet.  

Norsk skepsis til grønnmalt drøm

Men norske forskere deler ikke nødvendigvis den samme entusiasmen for grønn økonomi.  

– Det avhenger av hvordan grønn økonomi oppfattes, forklarer professor Arild Angelsen, ved Handelshøyskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås. Han mener at mange av de samme grunnprinsippene som er blitt lansert under rubrikken «grønn økonomi» for eksempel er de samme prinsippene som i bærekraftig utvikling. Dette begrepet ble først lansert av Gro Harlem Brundtland i 1987 og er etter hvert velkjent og akseptert både av politikere og befolkningen i Norge.  I seg selv er ikke dette spesielt problematisk, men grønn økonomi går altså lenger enn det:  

– Jeg tror ett av de mest kontroversielle temaene for norske økonomer er at grønn økonomi foreslår å regulere handelen mellom land, og å skattelegge varer og tjenester ved blant annet å innføre den såkalte Tobin-skatten, forteller Angelsen, som for øvrig selv er økonom. 

Tobinskatt er betegnelsen på en skattelegging av internasjonal valutahandel. Gjennom en liten skatt på samtlige internasjonale finanstransaksjoner er hensikten å begrense kortsiktige spekulasjoner. Ifølge Angelsen skyldes skepsisen som en del norske økonomer har til den grønne økonomien også at den er for lite konkret. 

– En del av dem som uttaler seg om grønn økonomi er ikke økonomer selv, og mangler ofte grunnleggende kunnskap på dette feltet. De får derfor ikke stor respekt blant økonomer, sier Angelsen. 

Han mener likevel at mange kan være enige om de overordnede målene i grønn økonomi. Angelsen opplyser at det etter hvert er flere studier innen grønn økonomi som også «vanlige» økonomer har bidratt til. 

– Innen grønn økonomi er det stor skepsis til at de tradisjonelle, økonomiske modellene som brukes er egnet til å skape endringer. Da er mitt svar at det ikke er modellene det er noe i veien med, men de politiske beslutningene som ligger i bunn, sier Angelsen. 

Han minner om at tradisjonelle økonomer i lang tid har etterlyst et system der forurenser betaler for eventuell skade på natur, men at det har visst seg vanskelig å få til i praksis. 

– Mange skylder på økonomene, men i virkeligheten er det politikerne som har skylden for at dette ikke blir gjort, påpeker han.

Blanding av Sverige og Kuwait

Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved Cicero omtaler på sin side grønn økonomi mer som et politisk program, enn som en revisjon av tradisjonell økonomi. 

– Grønn økonomi blir mer vagt når det gjelder konkrete virkemidler for hvordan vi faktisk skal skape den nye økonomien, sier han. 

Torvanger mener de markedsmekanismer som står sentralt i grønn økonomi, ikke er godt nok gjennomtenkt. Men når det gjelder grønn økonomis fokus på klima er det mye støtte å hente i Norge. Han påpeker at regjeringen nylig har fremmet Stortingsmelding 21 om klimapolitikk der målet om to-tredjedel utslippskutt gjentas og klimafondet økes. I tillegg ønsker regjeringen å utrede en ny klimalov. Ifølge Torvanger er dette likevel langt fra nok i forhold til å takle den kommende klimatrusselen (se også Mandag Morgen nr. 16, 2012).

– På mange måter er Norge en blanding av Sverige og Kuwait i den forstand at vi har de samme grønne ambisjonene som Sverige, mens vi samtidig er en stor olje og gasseksportør, sier han.

I likhet med Miriam Kennet mener han at Norge kan spille en viktig rolle ved å vise at vi som industriland kan legge vekt på bærekraft og miljø samtidig som vi legger velferdsprinsipper til grunn. 

– Jeg syns Norge godt kunne gå foran når det gjelder å være et godt eksempel på miljø og klima, sier han. Og denne delen av den grønne økonomien er også relativt ukontroversiell i Norge.  Men som en økonomisk tankegang er han enig med Angelsen at fenomenet ikke har slått an her hjemme. 

– Det er skepsis til grønn økonomi blant norske økonomer. Kanskje det skyldes at det ikke er så mange uortodokse økonomer i Norge, undrer han (se tekstboks). 

Også Torvanger trekker frem at modeller er viktig for norske økonomer.

– Det er sterke tradisjoner for modellbygging i det norske økonommiljøet.

Miriam Kennet avviser kritikken om at grønn økonomi er vag. 

– Jeg er selv økonom og kan forsikre at våre økonomiske teorier er basert på kvantitative tall. Hun har sin utdannelse fra Oxford og er tilknyttet Mansfield college.  

– I Green Economics Institute er vi svært opptatt av å legge vitenskapelige data til grunn for teoriene våre, sier hun til Mandag Morgen. Hun medgir samtidig at budskapet må forenkles litt for å kunne nå bredt ut. 

– Alt det vi gjør er basert på seriøs akademisk forskning, forsikrer hun. Kennet minner om at Green Economics Institute kan øve en viktig innflytelse fordi den er en global gruppering og teller hittil 11.000 medlemmer.  På noen måter kan det minne om en global grasrotbevegelse. 

– Vi kan ha en stor påvirkning som gruppe, mener Kennet. 

Hun mener samtidig at det ikke er noe i veien for å inkorporere noe av tankegangen i den tradisjonelle økonomien.

– Vi ønsker å utvide den tradisjonelle tenkningen innen økonomien og bygge på den siste bølgen innen økonomifaget, sier hun.

Bærekraftig bank

Når det gjelder bærekraftig finans her i landet er det kanskje den relativt lille Cultura Bank som har kommet lengst. Cultura Bank forplikter seg ovenfor innskyterne til at innskuddene skal lånes ut til prosjekter som er samfunnsnyttige, som respekterer menneskerettighetene og som ivaretar miljøhensyn.  

– Grønn økonomi er jo så mangt, men det vi driver med er bærekraftig finans og vi setter hensynet til miljø like høyt som å tjene penger, forklarer daglig leder Lars Hektoen.  

Per i dag har Cultura Bank en balanse på 200 millioner og rundt 5000 kunder, som inkluderer både bedrifter og privatkunder.  

– De private innskyterne har gjerne et felles verdigrunnlag med banken. Når det gjelder utlån til institusjonelle investorer en det en intern komité i banken som vurderer om utlånsformålet passer inn både i forhold til om de driver bærekraftig, men også på bakgrunn av vanlige finansielle prinsipper. 

– Det er mange bedrifter som får nei av oss, påpeker Hektoen.  For både økonomien og idealismen må være tilstede i et prosjekt for at det er interessant.  

I London går de enda lengre og etter planen skal verdens første grønne investeringsbank bli godkjent av den britiske regjeringen høsten 2012 og vil ventelig kunne utstede egne lån i 2015. Tanken er å få fortgang på grønne investeringer i privat sektor.  

– Her kunne også Norge bidra med å investere for å fortgang i grønne prosjekter, mener Kennet. 

Ingeniørkunst vs businessmenn

– Jeg tror det er for mye å si at det skal bli en ny, grønn verdensordning, men det er klart at vi trenger mye ny, grønn teknologi og at dagens økonomiske modeller ikke tar høyde hverken for innovasjoner eller naturkrefter som produksjonsfaktor, sier sier økonomen Erik Reinert, som kanskje er en av de «uortodokse» økonomene seniorforsker Asbjørn Torvanger ved Cicero etterlyser.

– Når politikerne ikke har ulike løsninger å velge mellom kan man heller ikke kritisere valgene deres, noe finanskrisen er et tydelig eksempel på, sier Reinert. Han  mener blant annet at politikerne ikke tar nok hensyn til faglige råd, fra for eksempel ingeniører, når de skal fremme sin politiske nytenkning. 

– Karbonfangst er opplagt en blindgate sier de ingeniørene jeg skriver bok med. Det er å sette bleier på hestene, sier Reinert, som er på gang med en ny bok om den amerikansk-norske økonomen Thorstein Veblen (1857–1929). Veblen utviklet en evolusjonær økonomilære for det 20. hundreåret basert på nye ideer fra både antropologi, sosiologi og psykologi. Veblen så på økonomisk organisering som en kontinuerlig utviklingsprosess. Reinert bruker flere av Veblens begreper for å forklare motstanden mot nytenkning i dag. 

– Det finnes sterke krefter som går i mot ny teknologi. I USA har kull-lobbyen bevilget 6 millioner dollar for å slåss mot Obamas solenergiprosjekt. Thorstein Veblen forklarte mekanismer som dette som kampen mellom «engineers» og «business,» sier Reinert.

Når det gjelder hvorfor han mener satsingen på karbonfangst og lagring er feilslått, sammenligner Reinert det med problemene London hadde med hestemøkk på 1800-tallet. Følgende er klippet fra en kronikk Reinert hadde i avisen Klassekampen tidligere i år: 

«Den berømte «ertesuppe-tåken» lå over byen, og en økonom regnet ut hvor lang tid det ville ta før London var dekket av et metertykt lag av hestemøkk. Hestekadaver var et folkehelseproblem. Skulle man flytte tilbake på landet eller skulle man påby bleier på hestene?» 

Det ble verken bleier eller masseflukt fra byene. Trikk og bil erstattet hesten, og hesteproblemet ble løst.

I dag står vi i en lignende situasjon, skriver Reinert videre: «Olje og gass er ikke historiens siste energikilde. Likevel har vi en debatt der hovedrollen spilles av politikere som overbyr hverandre i hvor raskt vi skal «sette bleier på hestene», det vil si å redusere utslipp. Misforstå meg ikke, det er klart vi må rense utslippene. Men det er ikke det eneste vi må gjøre. Problemet er at vi ikke vet hva fremtidens «trikk» og «bil» er».