Ser ikke den hjemlige skogen for bare trær

Senterpartiet lanserte tidligere i år ideen om storstilt skogplanting som et klimatiltak. Regjeringspartiet ønsket at det skulle plantes fem millioner dekar skog innenlands, og at alt dette skulle kunne føres opp som et klimatiltak og dermed være kvotepliktig under Kyoto-avtalen. Forslaget møtte høylytt protest blant naturvernene, som heller tar til orde for skogvern. Også regjeringspartiene er uenige om skog og endte med en uforpliktende formulering i klimameldingen tidligere i år om at det skal legges frem en skogplantingsstrategi for å utrede saken nærmere.

Naturvernorganisasjonene ønsker heller at skogen skal vernes, ikke at det skal plantes ny skog og de frykter at en storstilt skogplanting er en måte å unngå å kutte CO2 kvoter i andre sektorer for å oppfylle Norges forpliktelser under Kyoto-avtalen. 

– Treplanting er et omstridt norsk klimatiltak, som ikke vil komme klimaet til gode før om ganske mange år. Dessuten risikerer man at allerede lagret CO2 frigjøres, opplyser generalsekretær Nina Jensen i WWF i forbindelse med Zeros årlige klimakonferanse der skogvern var et av temaene. Skogvern er et mye bedre tiltak, mener generalsekretæren i WWF.

– Men skogvern må komme i tillegg til reelle utslippskutt, påpeker Jensen.

Satser på skog

Senterpartipolitiker Erling Sande er leder av Stortingets miljø og energikomité. Han har notert seg bekymringene i forhold til mulig tap av CO2 når trærne først blir hugget for at man siden skal plante nye trær. Likevel ønsker han fortsatt planting fremfor vern av skog.

– Jeg har notert meg at en del skogforskere mener man står i fare for å frigjøre allerede lagret CO2 hvis man skal hugge gammel skog for å plante ny. Men jeg mener at det dreier seg om mindre CO2-utslipp enn vi først trodde. Dessuten vil utslippene uansett skje over kort tid, og senere vil den nye skogen binde opp mye mer CO2, sier Sande. Han fastholder at vern av skog ikke er det mest effektive klimatiltaket: 

– Skogvern er viktigst i forhold til å bevare det biologiske landskapet, ikke for å redusere klimagassutslipp, fremholder han, og påpeker at det er flere fordeler med å plante skog. 

– Først og fremst vil jo skogen binde CO2 som er i jorda, dessuten kan veden fra trærne som hugges være en fornybar kilde som brukes til å erstatte andre fossile energikilder, sier Erling Sande.

Forskere mener at det vil ta minst 90 år før plantet skog kan ha noen klimaeffekt. Til dette sier Sande: 

– Senterpartiet mener at det er viktig også å tenke fremover i klimaarbeidet. Dette vil bli mer krevende i årene som kommer, og da vil skog spille en viktig rolle lenger frem enn til kun 2020.

Samtidig er det klart at det er uenighet om skogplanting versus skogvern internt i regjeringen. Derfor ble også klimameldingen som kom tidligere i år ganske vag på dette punktet. Løsningen ble å bestille en strategi om skogplanting.

– På skogområdet besluttet regjeringen blant annet å utarbeide en strategi for økt skogplanting og sier samtidig at det må utvikles miljøkriterier for dette. På denne bakgrunn har Miljøverndepartementet (MD) og Landbruks- og Matdepartementet (LMD) satt ut et felles oppdrag til underliggende etater for å få innspill til slike miljøkriterier. Likelydende brev vedrørende oppdraget har for få dager siden gått til Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk institutt for skog og landskap og Statens landbruksforvaltning, opplyser seniorrådgiver Heidi Garberg i LMD, avdeling for skog- og ressurspolitikk.

Heidi I Saure, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen, har sett på om skogplanting er et godt klimatiltak i Norge. Svaret hennes er ja – med visse forutsetninger.

– Det er viktig å vite hvor mye karbon som frigjøres ved hogst og planting, påpeker hun.

Dessuten er det også andre faktorer som spiller inn, for eksempel vil mørke skoger reflektere mer sollys. Så er det været. Saure påviser at 50 prosent av klimagevinsten fra skog kan forsvinne i de nordiske skogene.

– Svaret mitt er at vi må vite mer før vi planter skog og ikke plante på nye areal, mener Heidi Saure. I dag opptar finske og svenske skoger mye mer CO2 enn Norge og Danmark (se figur 1). 

Modererte skogkrav

Erling Sande innrømmer at Senterpartiet har gått bort fra sitt opprinnelige ønske om å plante fem millioner dekar skog som ble lansert som et klimatiltak av partileder Liv Signe Navarsete i februar i år. 

– Dette var et utgangspunkt som vi tok med oss inn i regjeringens arbeid med klimameldingen, men det ble uansett understreket i meldingen at skog er et viktig punkt, sier Sande. Klimameldingen viser ikke til noen «konkrete tall» for en slik skog satsning, men viser at vi har ambisjoner på dette området. Blant annet skal det skal legges frem en egen skogstrategi, der det skal foreslås retningslinjer for skogplanting og som skal sendes på høring, forteller Sande. Strategien ventes klar rundt 1. mai 2013.

Han er klar på at skogsatsningen kommer i tillegg til de andre kvotekuttene: 

– Vi skal ikke plante oss ut av alle andre kutt.  Dette skal være i tillegg til de andre tiltakene, kommenterer han.

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitisk talskvinne Eirin Sund sier at hennes parti ønsker seg en styrking av skognæringen, og vil ha både skogplanting og skogvern. 

– Når det gjelder skogplanting må det utvikles miljøkriterier. Klimamessig er det viktig at vi både reduserer avskogingen og planter ut fra et naturmangfold, sier hun.

Sund legger ikke skjul på at det har vært intern uenighet om skog blant de tre regjeringspartiene: 

– Det har vært diskusjoner og ulike vurderinger, men nå føler jeg at vi samlet har kommet frem til en god politikk på dette området.

Det foregår også en bred diskusjon om hvilke trær som skal plantes. Senterpartiet ønsker såkalt sitkagran, blant annet fordi den er så hardfør, vokser raskt og den vil passe godt i det norske klimaet. Men denne grantypen ble svartelistet i 2012 og definert som en fremmed art i Norge. De andre regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er derfor skeptiske til sitkagran. Trolig vil dette tema måtte behandles som en del av skogstrategien.

Rapporten Skogkur som WWF-Norge lanserte sammen med Naturvernforbundet og Sabima tidligere i høst, kommer med følgende anbefalinger til regjeringen: 

Innfør forpliktende skogvernmål:

• 10 prosent skogvern innen 2020
• Lag en målrettet opptrappingsplan for skogvernet
• Bestill vern av de unike skogene først
• Bevilg en norsk skogvernmilliard

I rapporten heter det at FNs klimapanel slår fast at skogvern er et godt klimatiltak.
«Dette følges aktivt opp av Norge gjennom initiativet for å bevare tropisk regnskog, men ikke her hjemme. Dette til tross for at de nordlige skogene fanger opp større mengder karbon, og det er bundet om lag fem-seks ganger så mye karbon i jorda som i vegetasjonen. Bare 5-6 prosent av karbonet i skogen finnes i tømmerstokken. Stor og intens hogstaktivitet vil kunne frigi karbonlagret i jorda fordi skogøkosystemet forstyrres. Det er stor klimagevinst i å langtidslagre karbon gjennom skogvern,» heter det i Skogkur.

Regjeringen ser ut til å ha satt et økt fokus på skogvern, selv om fokuset helst burde ha vært skarpere etter WWFs mening. Etter flere år med nedgang i bevilgningene, blir det et kraftig løft i 2013 (se figur 2). 

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har satt av 230 millioner kroner til skogvern på neste års budsjett. Det er like vel et stykke unna den milliarden WWF tar til ordet for.

– Dette er et viktig, men forsiktig skritt mot målet. Nå må regjeringen legge en plan for å ta vare på norsk natur og nå sine internasjonale forpliktelser, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Hun påpeker at disse midlene knapt dekker etterslepet innen skogvernområdet, og at det trengs en ganske kraftig og videre satsning på dette feltet.

I regjeringens klimamelding blir det slått fast at skogvern i Norge er et klimatiltak og at det norske skogvernet skal styrkes, men – som tilfellet er for skogplanting – er det heller ikke fastsatt noen konkrete mål for skogvernet i meldingen.

Samtidig er det klart at en god forvaltning av skogen og bevaring av skog kan motvirke uheldige konsekvenser av klimaendringene.

WWF og Naturvernforbundet påpeker at det mangler en full, nasjonal kartlegging av verneverdier i norske skoger og en samlet oversikt over dokumenterte områder. Samtidig er det behov for å gjøre opp en status, slik at fremtidig skogvern kan gjennomføres med optimal prioritering. Fordi denne jobben ikke er gjort av miljøvernmyndighetene, har WWF i samarbeid med Naturvernforbundet og Sabima på eget initiativ sammenstilt de antatt 50 viktigste skogsområdene for vern. 

Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved regjeringens engasjement i saken, ifølge miljøbevegelsen. Miljøverndepartementet stoppet i sommer nye søknader om såkalt frivillig skogvern, der skogeiere får betalt for å verne sine skogsområder. Årsaken var at pengene til frivillig skogvern i statsbudsjettet var brukt opp, og at departementet trengte en pause for å komme à jour med allerede innvilgede verneprosjekter. Miljøvernorganisasjonene mener det er et paradoks at regjeringen bruker milliarder til skogvern i utlandet, men ikke finner penger til det samme her hjemme. 

Enige om regnskog

Enigheten ser ut til å være større når det gjelder regjeringens internasjonale skogprosjekt REDD, som står for Reducing emissions from deforestation and forest degradation in developing countries, og som skal bidra til reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. REDD er derfor et sentralt begrep i forhandlingene om den nye, internasjonale klimaavtalen som skal overta etter Kyoto-protokollen i 2013.  Norge har vært en av forkjemperne for REDD. Gjennom å inkludere REDD i denne avtalen, ofte kalt «Kyoto 2» – kan verden bli i stand til å belønne de utviklingslandene som reduserer utslippene fra skogsektoren. At verden enes om et slikt samarbeid, er et mål for Norge, ifølge Miljøverndepartementet. 

– Nasjonalt er det en bred enighet om at det er viktig å bevare regnskogen og at Norge gjør avtaler med land som har mye skog om å bevare den gjennom REDD-programmet, opplyser Erling Sande. En styrking og forlengelse av REDD- programmet kommer til bli fremmet av Norges delegasjon under de pågående internasjonale klimaforhandlingene i Doha.

Eirin Sund regner med at REDD-programmet vil være sentralt for Norge i Doha.

WWF mener på sin side at REDD er et effektivt verktøy i arbeidet med å redusere utslipp som følge av avskoging og forringelse av skog. 

Også skogforsker Heidi Saure trekker frem REDD-programmet. 

– Dette vil være det beste tiltaket i tropene, sier hun. Forskeren minner også om at Kyoto-avtalen gir full uttelling for skog som klimatiltak.

Dermed ser det ut til å være lettere å bli enig om en internasjonal skogstrategi enn å komme til enighet om hva som skal skje med skogen her hjemme.