Næringslivsfattig forskningsinnspill

Den lenge varslede forskningsmeldingen nærmer seg og skal etter planen legges frem før påske. Kunnskapsdepartementet ba om innspill fra sektoren i forbindelse med arbeidet med meldingen. Agenda Mandag Morgen har gått igjennom de nærmere 80 innspillene, og blant det vi bet oss merke i var det faktum at næringslivet glimrer med sitt fravær, hvis man ser bort fra organisasjonene.

– Det har jeg ikke fått med meg, sier Ragnar Tronstad direktør for forskning og utvikling hos Elkem. Heller ikke Aker Solutions ser ut til å ha vært klar over denne muligheten:

– Jeg har ikke har fått bekreftet om det er noen spesiell grunn til at dette ikke er blitt gjort, forteller Kristin Wallem Timenes, kommunikasjonssjef i Aker Solutions Kristiansand.

Kunnskapsministeren på sin side mener at næringslivet har kommet med sine innspill gjennom seminarer og andre kanaler.

– Det var en åpen invitasjon til alle til å komme med innspill på departementets nettsider. Det ble også arrangert en egen innspillskonferanse til meldingen, og kommunisert gjennom en rekke arrangementer i Vitenskapsåret 2011. De mest sentrale aktørene som for eksempel arbeidslivets organisasjoner var godt kjent med dette. Vi arrangerte også et eget seminar om forskning i næringslivet der det kom mange innspill på selve seminaret, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. 

Hun er fornøyd med antall innspill som departementet fikk inn.

– Det er litt flere innspill nå enn i forrige meldingsprosess, sier kunnskapsministeren.

Og ifølge Kristin Halvorsen blir alle meldingene lest og vurdert og så tatt med videre inn i arbeidet med forskningsmeldingen.

Hun har følgende kommentar til at ingen enkeltselskap i næringslivet har kommet med innspill:

– Vi fått innspill fra enkeltbedrifter gjennom innspillskonferansen, seminarrekken og andre kanaler. Forskningsmeldingen har også vært et naturlig tema på ulike møter med representanter fra næringslivet og departementet. 

Det var i begynnelsen av fjoråret at departementer henvendte seg til sektoren og ba dem svare på følgende tre spørsmål: 

Hvordan kan vi best utnytte de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon?

Hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom høyere utdanning, forskning og samfunnet?

Hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen av forskning og høyere utdanning?

Mandag Morgen har gått i gjennom svarene på disse spørsmålene som alle kommer fra virksomheter eller kommuner i offentlig sektor, universitetssektoren eller fagforbund/interesseforeninger. Alle innspillene ligger åpent tilgjengelig på departementets hjemmesider. På bakgrunn av dette har vi laget en uhøytidelig ti på topp-liste over hva disse ønsker seg fra forskningsmeldingen. Mer ressurser til forskning, bedre samarbeid mellom næringslivet og akademina og økt satsing på internasjonalt samarbeid er blant gjengangerne (se tekstboks). En mer prioritert og spisset forskningsinnsats er også blant de innspillene som går ofte igjen. 

Næringslivets talerør

Når det gjelder næringslivets tilsynelatende fravær av engasjement for å komme med innspill er ikke det så merkelig, hvis vi skal tro Tore Li, seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon. (NHO) Organisasjonen leverte et fyldig innspill. 

– Dette er vårt overordnede forskningspolitiske dokument og vårt hovedinnspill til departementet, sier han. – Vår medlemsbedrifter betaler oss jo for å påvirke myndighetene, så jeg er ikke overrasket over at det ikke er noen enkelt bedrifter som har sendt inn innspill.

Li sier at NHO jevnlig snakker med bedriftene for å sjekke om det organisasjonen ber om samsvarer med bedriftenes ønsker.

– Vi vet i stor grad hva bedriftene er opptatt av i denne sammenhengen.

Helt konkret viser NHO til Skattefunn-ordningen som er en rettighetsbasert skattefradragsordning for å motivere bedrifter til forskning og utvikling. 

– Vi ser gjerne at Skattefunn forbedres og ønsker at timesatsen for fradrag på 530 kroner timen økes, opplyser Li. Han trekker også frem at rammene for de brukerstyrte programmene er for trange og bør utvides.

Topptung konferanse 

Li viser til at Kunnskapsdepartementet arrangerte en kontaktkonferanse med universiteter høyskoler og næringslivet i midten av januar der både statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Trond Giske deltok foruten Kristin Halvorsen (se også Ukeavisen Ledelse nr. 3, 2013). 

– Etter signalene på denne konferansen forventer vi nå at det skal komme mer penger og bedre betingelser for næringslivet innen forskning fastslår Li. Han er positiv til ordningen med nærings-phd og vil at den skal fortsette. Dette er også en av punktene som nevnes på ti-på topp listen.

– Vi mener nærings-phd er en flott ordning, og den har nettopp fått en positiv evaluering også, påpeker han.

Dette synet deles av Elkem og Aker Solutions.

– Ordningen er fleksibel og tilpasset industriens behov, mener Ragnar Tronstad i Elkem. Han sier at det Elkem får ut av ordningen er «svar på fundamentale spørsmål relatert til egen prosess og produkt.»

På spørsmål om det er ønskelig at nærings-phd’er fortsatt skal bestå sier han:

– Et ubetinget ja.

Kristin Wallem Timenes i Aker Solutions forteller at selskapet har vært involvert i phd-ordningen siden 2008 og at totalt seks av selskapets ansatte har benyttet seg av den. 

– Vi er fornøyd med ordningen. For vår del er ordningen et fint initiativ til å stimulere til videreutdanning blant våre erfarne arbeidstakere.

Hun ønsker også at nærings-phd’er skal kunne tilbys i fremtiden.

– Vi er positive til at den fortsetter. At vi må unnvære noen av våre nøkkelfolk en viss tid mens de fullfører studiene, veies opp når vi får vi dem tilbake med mer og oppdatert kompetanse, sier hun.

Et annet av punktene på ti på topp listen er et ønske om mer internasjonalt samarbeid. Dette er også Li i NHO opptatt av. 

– Det er veldig viktig at Norge fortsatt er med på EUs neste rammeprogram for forskning, Horizon 2020, og vi må rydde all tvil av veien om at dette er noe vi fortsatt vil være med på sier han. – Jmel. 

Før påske før vi svaret på om forskningssektoren og organisasjonene får sine ønsker oppfylt og om deres innspill blir tatt hensyn til.