På kort tid har norske lokalsamfunn fått en ny, mektig aktør: Pengebinger som til sammen forvalter nærmere 20 milliarder kroner. Sparebankstiftelsene vil profesjonalisere gavetildelingen til allmennyttige formål lokalt - og beløpene bare øker – pengegaver fra sparebankene er mer enn tredoblet på åtte år.
Folk i faresonen kan fanges opp i tide, viser erfaringer fra praktisk arbeid mot radikalisering. De som likevel blir «ensomme ulver» er sårbare for å bli avslørt mens de forbereder terrorhandlinger.
Deltakere i politiske nettfora dominert av likesinnede blir mer ekstreme over tid og mer fiendtlig innstilt til motstandere, viser ny nederlandsk forskning. Norske debattredaktører vil svare på radikalisering med kunnskapsbasert debatt om kontroversielle temaer.
Fra enstemmige til «sanne» finner: Finlands konsensuslinje overfor EU blir vanskelig å videreføre nå som EU-skepsisen har fått politisk utløp. Sannfinnenes brakvalg er et demokratisk sunnhetstegn.
Norske biblioteksjefer frykter konkurranse om kulturbudsjettene fra alle litteraturhusene som nå planlegges landet rundt. Men et flertall av biblioteksjefene tror også at trenden vil tvinge bibliotekene til nødvendig fornyelse, viser ny undersøkelse.
Full sporbarhet av bistand hele veien fra bevilgning til ferdig utviklingsprosjekt – det er visjonen bak det internasjonale samarbeidet IATI. Britene har allerede åpnet sine data, og både svensker og dansker er på gang. Norge, derimot, henger etter og nøler med å vise bistandskortene i det nye samarbeidet.
Den jevne børsinvestor anstrenger seg for mye. Ved å holde seg strengt til en sjekkliste basert på rent kvantitative kriterier finner man lett aksjene som gir ekstra avkastning. Nøkkelen er kunnskap om menneskelige svakheter.
Står EU foran et nytt integrasjonssprang, eller er det en vending mot mer mellomstatlig samarbeid som skal redde euroen? Tyske politikere strides om EUs fremtid – og det er de som til slutt avgjør den.
Energi er i ferd med å bli et kjerneområde for EU. I Brussel smis det ambisiøse strategier, men motkreftene på nasjonalt nivå er sterke. Veien mot en felles energipolitikk blir konfliktfylt.
Faren for lekkasje av intern informasjon motvirkes best ved mer åpenhet og offentlighet, mener Mandag Morgens ekspertpanel. Men det er betydelig tvil om ledere vil følge rådet.
En vellykket scenarieprosess kombinerer fantasi med analytisk presisjon. Basert på egne erfaringer lanserer tysk forsker syv regler for scenariebygging.
EUs største medlemsland kommer politisk og økonomisk styrket ut av krisen og hevder egne interesser mer selvbevisst enn før. Det skaper konflikter i EU, men også Tyskland strever med å tilpasse seg sin nye lederrolle.
Dramatiske budsjettkutt til tross – den europeiske velferdsstaten har gode sjanser til å overleve hvis nødvendige reformer vedtas nå. Viktige grep ble tatt før finanskrisen.
Tyske og britiske IT-utviklere presenterer sine lands statsbudsjett på kreativt vis med datavisualisering. Finansdepartementet åpner nå opp sine datakilder og legger til rette for lignende løsninger i Norge.
Med e-lån – utlån av e-bøker og andre digitale medier – kan bibliotekene fornye seg og nå nye brukergrupper. Striden om moms på e-bøker blokkerer foreløpig innføring av dette i Norge.
Mens EU-motstanden er sterkere enn noensinne i Norge, har svenskene akseptert EU-medlemskapet. Flere enn før tror på Sveriges mulighet til å påvirke i EU. Mer makt samlet hos statsministeren skaper inntrykk av nasjonal handlekraft.
Her er den gode nyheten for krisetruede medier: Det finnes minst 50 forretningsmodeller som kan redde journalistikken. Det viser en ny, omfattende rapport Mandag Morgen kan presentere. Og den dårlige nyheten? Ingen kan dokumentere om modellene vil virke på sikt.
Går personvern og rettssikkerhet med i dragsuget når politiet skal ha tilgang til trafikkdata til etterforskning, og Forsvaret skal spane i all nettrafikk? Kritikerne overdriver, mener politiet.
