Ikke maktesløse mot ensomme ulver

Hvordan forhindre nye terrorangrep i Europa fra gjerningsmenn som planlegger i ensomhet? Mye av debatten i Norge etter 22. juli har dreid seg om hvor vanskelig det er å oppdage ensomme ulver. Forskning og resultater av praktiske tiltak mot radikalisering gir grunn til noe mer optimisme, viser Mandag Morgens gjennomgang. 

Det er vanskelig, men ikke umulig, å forhindre terrorhandlinger fra ensomme ulver med normalt politiarbeid, mener forsker Ramon Spaaij ved La Trobe University i Melbourne. Slike terrorister er særlig utsatt i forberedelsesfasen.

– I mange tilfeller tas ensomme ulver på grunn av informasjon gitt av familie, bekjente, butikkansatte og så videre. Dette viser behovet for et godt etterretnings- og informasjonsnettverk, og dermed for et konstruktivt tillitsforhold mellom politiet og samfunnet, sier Spaaij til Mandag Morgen. Han forsker på «ensom ulv»-terrorister og kommer ut med en bok om temaet i desember.

Innsats fra samfunnsaktører i en tidligere fase kan i beste fall forhindre at enkeltpersoner radikaliseres. Flere europeiske land har iverksatt planer og tiltak mot radikalisering. EU-kommisjonen lanserer denne uken et nytt anti-radikaliseringsnettverk, der et bredt spekter aktører som arbeider med slike tiltak skal utveksle informasjon og lære om hva som virker best. Norge er invitert med.

Mandag Morgen har sett spesielt på erfaringer fra Nederland, som lanserte ulike tiltak allerede i 2007. Blant annet startet nederlenderne et kunnskapssenter som kurser grupper og gir praktiske svar på hvordan radikalisering og polarisering skal håndteres lokalt:

• Hjemmelagd ideologi: Ensom ulv-terrorisme har økt over tid. Terroristene snekrer egen ideologi og angriper helst sivile.
• Helpdesk mot radikalisering: Nederlandsk satsing på «førstelinjen» - lærere, sosialarbeidere og politi, gir resultater.
• Se opp for de misfornøyde: Varsellamper bør lyse når noen melder seg ut av et parti eller miljø fordi de finner det for moderat.

Ekstremister som vil skyte sivile

Ensomme ulver sto i perioden 1968-2007 for 1,28 prosent av det totale antallet terrorhendelser, viser en undersøkelse av 15 land, foretatt av Ramon Spaaij som del av et internasjonalt forskningsprosjekt. Antallet angrep økte utover i perioden, spesielt i USA. Det var fem kjente saker i USA på 1970-tallet, men 13 på 90-tallet. Spaaij går ut fra en streng definisjon av ensom ulv, der terrorister med kjente samarbeidspartnere utelukkes (dermed utgår f.eks. Oklahoma City-bomberen Timothy McVeigh, som hadde en medhjelper under forberedelsene).

Antall ofre for ensom ulv-terrorister har generelt vært relativt lavt, et punkt hvor angrepet i Norge skiller seg kraftig ut. Ensomme ulver angriper helst sivile (se figur). Her er øvrige hovedpunkter fra Spaaijs forskning:

• Ideologi: Høyreekstremisme/nynazisme, islamisme, nasjonalisme/separatisme og anti-abort-ekstremisme er de vanligste ideologiske kildene for ensomme ulver. En nærstudie av fem terrorister viste at flere formulerte egne ideologier som kombinerte personlig frustrasjon og sinne med politisk, sosial eller religiøs misnøye.
• Våpen: Skytevåpen, eksplosiver og væpnede kapringer er (i den rekkefølgen) de vanligste våpentypene terroristene bruker. Skytevåpen er mer vanlig i USA enn i andre land.
• Psykiske forstyrrelser: Psykiske lidelser eller plager synes å være mer utbredt enn blant terrorister som er med i en gruppe. Fire av de fem terroristene som ble studert nøye led av en eller annen psykisk forstyrrelse. Det kan se ut til at psykiske faktorer er med på å avgjøre om en potensiell terrorist knytter seg til en gruppe eller vil operere alene. Ensom ulv-terrorister er i større eller mindre grad einstøinger fra før.

Selve skillet mellom ensom ulv og gruppeterrorist kan være problematisk, skriver Spaaij. Gruppedynamikk kan også påvirke den som opererer alene, og handlingene og måten de rettferdiggjøres på finner ikke sted i et vakuum. 

– Ensomme ulver trekker ofte på ideologiske fellesskap, for eksempel på den ekstreme høyresiden. De kan også kommunisere med likesinnede individer eller grupper på nett eller i det minste lese det andre publiserer, sier Spaaij.

Hell har spilt en viktig rolle i avsløringen av ensomme ulver tidligere, bemerker han.

– En fase hvor de er utsatt er under forberedelsene, for eksempel når de forsøker å få tak i et skytevåpen, legalt eller illegalt, eller kjøpe ingredienser i store kvanta til eksplosiver, eller når de rekognoserer målene, som regjeringsbygninger og politikere. Selv om Anders Behring Breivik klarte å gjennomføre dette og lyktes med dekkhistorier, er det mange eksempler på at slike aktiviteter har gjort folk mistenksomme eller har tiltrukket seg myndighetenes oppmerksomhet, sier Spaaij.

Han er enig med ekspertene i Mandag Morgens panel i at beredskapen mot terror kan bli bedre, og peker i likhet med dem på at overvåkning av innkjøp av farlige stoffer er et konkret tiltak som kan ha effekt (se Mandag Morgen nr. 23, 2011).

Europeisk nettverk, lokal handling

Angrepene i Oslo og på Utøya har aktualisert arbeidet mot radikalisering og polarisering i Europa. Terrorangrep og bekymringer for islamistisk og høyreekstrem radikalisering har det siste tiåret inspirert til nasjonale satsinger i flere land. I Norge presenterte justisminister Knut Storberget en handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i desember i fjor (se tekstboks). Arbeidet med å omsette denne er i gang. Hendelsene 22. juli vil påvirke også dette, men det er for tidlig å si hvordan, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Lorange i Justisdepartementet.

Fredag denne uken presenterer EU-kommissær Cecilia Malmström unionens nye anti-radikaliseringsnettverk. Dette har vært planlagt siden i fjor, som del av en EU-strategi for indre sikkerhet. Nettverket skal bestå av personer fra gruppene som er involvert i arbeidet mot voldelig radikalisering, forteller Malmströms pressetalsmann Michele Cercone til Mandag Morgen. Hovedoppgaven blir å spre informasjon om tiltak og beste praksis mest mulig effektivt på tvers av landegrenser i Europa.

Nettverkets medlemmer vil komme fra et bredt spekter av aktører: Parlamentarikere, politi, påtalemyndighet, lokalpolitikk, akademikere, fageksperter og frivillige organisasjoner, inkludert grupper som arbeider på vegne av terrorofre. Det er ikke klart ennå hvem som skal delta fra Norge, men invitasjoner er sendt til norske myndigheter og forskningsmiljøer.

– Radikalisering må takles og bekjempes så nær borgerne som mulig. Det betyr på skoler, universiteter, i lokalsamfunn, og spesielt på steder hvor ulike kulturer, tradisjoner og systemer møtes, sier Cercone.

Fra intellektuell debatt til praktiske råd

Nederlandske myndigheter lanserte sin handlingsplan mot radikalisering i 2007. Blant tiltakene var kunnskapssenteret Nuansa, som har eksistert i tre år. En sentral erfaring for daglig leder Omar Ramadan er betydningen av praktiske tiltak. Lenge hadde debatten om radikalisering og terrorisme et sterkt intellektuelt preg, dominert av politikere og forskere. Dette nådde ikke frem til folk som trengte råd om hvordan de skulle håndtere konkrete hverdagsutfordringer.

– Vi gjorde den intellektuelle debatten praktisk og forståelig for lærere, ungdomsarbeidere, politifolk og lignende. Hva skal jeg gjøre som lærer når en elev med høyreekstreme sympatier sier at han ikke vil være med på en skoletur fordi utenlandske barn på skolen også blir med, og han ikke vil ha noe med dem å gjøre? Eller hva skal jeg gjøre når en i mitt klasserom sier «bin Laden er min helt»? Du vil vite hvordan du skal håndtere slikt, om du skal ignorere det, gi det mye oppmerksomhet eller noe annet, sier Ramadan til Mandag Morgen.

Nuansa avholder kurs rundt i landet, der deltakerne lærer om hva radikalisering er og hvordan konkrete problemer kan løses. Her er lokal- og detaljkunnskap helt essensielt, fremhever Ramadan - derfor er det også viktig at ulike aktører jobber bedre sammen. 

Senteret har også det Ramadan kaller en «helpdesk», der folk får svar på alle typer spørsmål om radikalisering. Dette kan være noe så udramatisk som lokalpolitikere som trenger innspill, men også alarmerende ting som skolen som vil ha råd om hva de skal gjøre når islamistiske elever overtar et stillerom og gjør det til et lokale for bønn. Svært dramatiske spørsmål har også kommet, som et fra moren til en nederlandsk gutt som hadde konvertert til islam.

– Hun fortalte at sønnen hadde blitt muslim og ikke ville ha noe kontakt med familien lenger. Han hadde flyttet hjemmefra og begynt å studere, men de visste ikke hvor han var. Vennene, som han ikke ville ha mer med å gjøre, sa at han planla å reise til Pakistan og slutte seg til jihad. Hva skal vi gjøre? spurte moren. I slike saker har vi også kontakt med politi og sikkerhetstjeneste, sier Ramadan.

Praktisk arbeid mot radikalisering øker muligheten til å fange opp og stoppe en slik farlig utvikling. Også Omar Ramadan ser det å oppdage ensom ulv-terrorister som en særlig vanskelig utfordring, men insisterer på at radikalisering er en sosial prosess.

– Ensomme ulver oppsøker først organisasjoner, en moske, et parti eller noe annet. Så finner de ut at organisasjonen ikke er radikal nok, og de forlater den. Organisasjoner som ser at en person forlater dem fordi de ikke er strikte eller radikale nok, burde bli svært bekymret. Det er øyeblikket da folk kan utvikle seg til ensom ulv, sier han.

I Nederland har Nuansa bedt salafistiske moskeer om å være oppmerksom på ungdommer som er nye i fellesskapet, for så å forsvinne fordi de ikke synes miljøet er radikalt nok. Man burde gjøre det samme overfor partier på venstre- og høyrefløyene og grupper som kjemper for dyrs rettigheter, mener Ramadan.

Nettradikalisering: Muligheter og begrensninger

Radikalisering via deltakelse i mer eller mindre ekstreme nettfora er blitt viet særlig oppmerksomhet i debatten etter 22. juli (se Mandag Morgen nr. 23, 2011). Ramon Spaaij tror det å følge med på nettaktivitet er viktig både for å motarbeide radikalisering og for å identifisere potensielle terrorister. Han advarer imidlertid mot å vente seg for store resultater av dette alene.

– Det er svært arbeidskrevende, og man risikerer å bryte med ytringsfrihetsprinsipper. Dessuten er ikke ensomme ulver nødvendigvis aktive på nettet. De kan faktisk bevisst unngå slik kommunikasjon for ikke å vekke oppmerksomhet, sier Spaaij.

En av det nye EU-nettverkets oppgaver blir å finne ut hvordan radikale, voldelige gruppers bruk av nettet til propagandaformål kan motarbeides.

– Å definere den rette språkbruken for å motvirke radikal propaganda er et viktig tema for oss, sier Michele Cercone.