Bibliotekene utfordres av litteraturhus-bølge

Storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger, men også mellomstore Tromsø og Skien og lille Odda - og listen er enda lengre: Etter suksessen med Litteraturhuset i Oslo vil nå «alle» byer ha sitt eget hus for litteratur. 10–11 søknader om prosjektstøtte har dumpet inn hos Fritt Ord. Felles for litteraturhusprosjektene er at de utfordrer biblioteket - både konkret på lokalplanet og i debatten om bibliotekets fremtid.

Bibliotek-Norge reagerer på litteraturhusbølgen med en blanding av forventning og skepsis, viser en spørreundersøkelse tidsskriftet Bok og Bibliotek har gjort blant landets biblioteksjefer (se tekstboks). Stemningen kan kanskje best beskrives som engasjert ambivalent. Seks av ti biblioteksjefer mener at etablering av litteraturhus vil svekke finansieringen av folkebibliotekene. Samtidig ser like mange på litteraturhus som et gode for bibliotekene. De positive tror på gjensidig nytte.

– At du kan få eksterne finansieringskilder som du ikke vil få i biblioteket, vil styrke den formidlingsdelen som vi også driver i biblioteket nå. Politikerne i Trondheim bruker ikke mye penger på bibliotek, men jeg er ikke redd for at det er vi som blir taperne i forhold til et litteraturhus, sier biblioteksjef Randi S. Nygård i Trondheim.

I Bergen gikk lokale forfattere løs på litteraturhusplanene i en debattføljetong i avisene i vinter. Dette ser ikke ut til å danne mønster for debatten i resten av landet. Mange steder er gode diplomatiske relasjoner alt etablert mellom litteraturhus-byggere og biblioteket. I noen kommuner, som Trondheim, har biblioteket tatt ledelsen i prosjektet. I andre, som Odda, er det en viktig premissleverandør. 

Dette er hovedpunktene i undersøkelsen og analysen:

• Nullsumspill eller større kake: Bibliotekene frykter kamp om kulturkronene, men litteraturhus gir også mulighet for å utløse nye midler.
• Roller: Bibliotekene vil ha tett samarbeid med litteraturhus - men de nye aktørene trenger spillerom.
• Fornyelse: Litteraturhus stimulerer lokal debatt og viser vei for nødvendig fornyelse av bibliotekene.

Mest for de større kommunene

Et flertall i undersøkelsen heller mot en negativ holdning til etablering av et uavhengig litteraturhus. På spørsmål om det er behov for litteraturhus i kommunen, sier 73 prosent av biblioteksjefene nei. Skiller en mellom store og små kommuner, blir mønsteret et annet. 40 prosent av biblioteksjefene i kommuner med over 25.000 innbyggere ser behov for et litteraturhus, og 65 prosent av disse har merket interesse for slike planer i kommunen. I kommuner med inntil 5000 innbyggere mener bare 7 prosent det er behov for et litteraturhus, og enda færre har merket interesse (se figur 1).

Biblioteksjefer i flere, særlig større, kommuner har trukket sine konklusjoner og involvert seg aktivt i litteraturhusdebatt og -planlegging. Men det varierer hvordan de gjør dette. I Trondheim har biblioteket tatt kontroll: Biblioteksjefen leder en styringsgruppe på vegne av kommunen. Andre medlemmer er Norsk Forfattersentrum, Trøndersk Forfatterlag, næringsforeningen og et forlag. 

I Odda er biblioteksjef Else Marie Sandal med i planleggingen av et litteraturhus, men ikke i styret. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet. Sandal mener det aldri vil lykkes uten et tett samarbeid lokalt.

– Selv om litteraturinteressen er stor i Odda og vi har jobbet frem en viktig litteraturfestival, så er det klart at vi kan ikke ha konkurrerende litteraturinstitusjoner. Det forutsetter at vi må samarbeide og at biblioteket må være arrangør i litteraturhuset. Vi har også planlagt en selvbetjent utlånsstasjon i litteraturhuset, sier Sandal.

I Skien håper initiativtaker Helle Riis å komme i gang med litteraturhus allerede i august. Dette huset vil bli etablert uten deltakelse fra biblioteket, men biblioteksjefen har gått ut med verbal støtte. Her blir det et litteraturhus i liten målestokk, ifølge Riis, med aktivt samarbeid med lokale aktører, som en matfestival og et byfornyelsesprosjekt. Biblioteket vil vinne på litteraturhuset, mener hun.

– Det er skeptikere på biblioteket i Skien. Vi prøver å forklare at litteraturhuset er til for dem, at de der vil møte andre enn de etablerte lånerne som kommer til dem i dag, sier Riis.

I førersetet eller baksetet?

Drøyt halvparten av biblioteksjefene mener at biblioteket selv bør ha ansvaret for et litteraturhus, mens 12 prosent går inn for et litteraturhus helt uavhengig av biblioteket. Over en tredjedel vil imidlertid ha andre løsninger - det vil si en form for samarbeid uten at biblioteket har hovedansvar. Det ser ut til å være en forståelse for at et litteraturhus trenger en viss uavhengighet for å kunne være en innovativ aktør.

Den samme tendensen kommer frem i spørsmålet om et litteraturhus ses som en konkurrent, en supplerende virksomhet eller en samarbeidspartner. Hele 64 prosent valgte det siste alternativet. 

Samarbeidstanken er nært knyttet til spørsmålet om finansiering. Både i undersøkelsen og i intervjuer kommer det frem sterk støtte til en blandingsmodell. 62 prosent mener et litteraturhus bør finansieres med en blanding av offentlige og ikke-offentlige midler. Flere fremhever at fordelen med et litteraturhus som ikke er et underbruk av biblioteket, er at det står friere til å hente inn finansiering og støtte på utradisjonelt vis.

Fritt Ord har foreløpig gitt støtte til utvikling av prosjektene i Bergen, Trondheim, Odda, Skien og Tromsø. Det er ikke aktuelt å være hovedaktøren bak et litteraturhus og finansiere drift, slik stiftelsen gjør i Oslo, slår direktør Erik Rudeng fast. Lokale krefter må trå til.

– Men, at det avhengig av typen prosjekter kan være større beløp som kommer inn i bildet, det vil vi vurdere. Det vil ikke være regulær driftsstøtte, men støtte til konkrete, publikumsrettede prosjekter. Litteraturhus som ikke har en klar forankring lokalt, både økonomisk og energimessig, vil uansett få det vanskelig, sier Rudeng, og tar til orde for spleiselag.

– Noe av det viktigere som skjer utover i landet nå, er at flere sparebanker av ulike indrepolitiske grunner spalter ut sin gavevirksomhet i form av nye stiftelser. Dette skjer i ganske mange regioner, sier Rudeng. I mange tilfeller vil dette kraftig øke midlene som deles ut hvert år, legger han til (se også Mandag Morgen nr. 34, 2010).

De som planlegger litteraturhus, må finansiere drift også etter at den typiske jubelen over et nytt hus har stilnet. I Odda er det ikke meningen at kommunen skal stå for driften, ifølge Else Marie Sandal. I Trondheim tror Berit S. Nygård at ved siden av inntektene huset kan skaffe seg selv, må driften sikres med offentlige midler - fra kommune og fylke, og kanskje staten.

Fremtidsdiskusjon på spissen

Biblioteksjefenes reaksjoner tyder på at litteraturhusplanene treffer en nerve. En påstand om at litteraturhus «vil tvinge frem en nødvendig fornyelse av bibliotekenes innhold og måten de drives på» fikk tilslutning av 63 prosent, mens ikke mer enn 13 prosent var uenige (se figur 2).

Hvordan kan denne påvirkningen fra litteraturhusene arte seg? Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen og tilknyttet biblioteksforskningsprosjektet Place, mener det er nyttig å se på hva slags funksjon Litteraturhuset i Oslo faktisk har.

– Litteraturhusene kan representere en vitalisering av det lokale ordskiftet gjennom at de tilbyr å være en debattarena for en rekke spørsmål som i dag egentlig ikke har noe sted hvor de kan diskuteres. Et offentlig bibliotek kan gjerne ta den rollen, det er ikke noe i veien for det. Dette handler ikke om du kaller det litteraturhus eller bibliotek, men om hva slags aktiviteter som foregår der, sier han.

Fra utlån til opplevelser

I undersøkelsen ble biblioteksjefene bedt om å rangere kjerneaktiviteter i fremtidens bibliotek. Flest plasserte den tradisjonelle oppgaven med «utlån av bøker og andre medier» som viktigst, mens «kulturelle arrangementer» og «undervisnings- og læringsarena» ble om lag likt rangert.

Bibliotekets primæroppgave fremover blir å inspirere til lesing, mener Nygård i Trondheim. Det må skje på to måter - ved å være arena og møteplass for skjønnlitteratur, og ved å gi befolkningen tilgang til kunnskap og livslang læring.

– Vi vil fremdeles ha to bein å stå på, men kanskje ikke direkte det å låne ut boka, men det å gi opplevelser rundt skjønnlitteratur og det å gi kunnskap og opplevelser rundt fagområder, sier hun.

Også organisatorisk må bibliotekene tenke nytt. De kan oppnå mye med å organisere seg annerledes og åpne for mer fleksibel bruk av egne ansatte og personer i omgivelsene, mener Erik Rudeng i Fritt Ord. 

Velvillig nysgjerrighet overfor litteraturhusideen til tross – det er ingen tvil om at biblioteksjefene er bekymret for konsekvensene for biblioteket. Rudeng vil gjerne bidra til å dempe uroen.

– Hovedinteressen nå hos mange kulturpolitisk interesserte er ikke hvordan kan vi få til massevis av litteraturhus over hele landet, men hvordan kan vi få gjort bibliotekene mer tilpasset vår egen tid. Hvordan kan de moderniseres og bli attraktive, fine hus som de var da de ble bygget? sier han.

Når den digitale utviklingen er kommet lengre, med større utbredelse av lesebrett og mer av litteraturarven digitalt tilgjengelig, kan det tenkes at bibliotekenes funksjoner som offentlig møtested og læringssenter blir forsterket. Men dette gjør ikke erfaringer med ulike litteraturhus mindre nødvendig, mener Rudeng. Det viser allerede den store interessen og debatten som er utløst.

– Så kan bibliotekene ombygges for nye funksjoner og ha andre typer forbilder enn høytidelige haller i offentlige bygg – snarere kafeer og mer uformelle møtesteder. Og det er helt opplagt at helt nye byggeprosjekter hvor man står fritt til å gjennomføre tilpasning til fremtidsrettede biblioteksfunksjoner, vil ha en særlig verdi ved å vise hva som kan gjøres med nye, skreddersydde bibliotek, sier Rudeng.