WikiLeaks skaper lekkasjefrykt i bedriftene

Ikke frykt åpenheten. Det er den innstendige oppfordringen til ledere fra en gruppe eksperter på kommunikasjonsstrategi som Mandag Morgen har spurt om konsekvenser av WikiLeaks-sakene (se tekstboks). For lærdommen private og offentlige virksomheter trekker av lekkasjeskandalene, kan fort reversere utviklingen mot et mer gjennomsiktig samfunn.

– Det virker helt klart slik at bedrifter og statsinstitusjoner kanskje blir mer forsiktige med hvordan de håndterer sin informasjon. Det litt merkelige ved dette er at den åpenhet som WikiLeaks kjemper for, kanskje går hen og blir en ny form for lukkethet, sier Henrik Føhns, dansk IT-journalist som leder programmet Harddisken i Danmarks Radio.

Med overbevisende tydelighet har WikiLeaks demonstrert hvordan sensitiv digital informasjon kan spres – globalt, hurtig og i ubegrensede mengder. Svaret på utfordringen kan i hvert fall ikke være å skalke alle luker, for i prinsippet kan all informasjon lekke ut, mener et flertall i ekspertpanelet. 

Strategien bør være en kontrollert åpenhet – slik kan ekspertrådene oppsummeres. På den ene siden bør mer informasjon om virksomheten gjøres offentlig tilgjengelig. Særlig offentlig sektor hemmeligholder mer informasjon enn nødvendig. På den andre siden bør ressurser brukes på å ansvarliggjøre medarbeidere. 

Mandag Morgen har supplert ekspertenes svar med egen gjennomgang av den internasjonale debatten etter WikiLeaks, og analysen har disse hovedpunktene:

• Tilgangskontroll: Virksomheter vil spre sensitiv informasjon på færre hender.
• Differensiert strategi: En offensiv åpenhetslinje går godt sammen med større bevissthet om lekkasjefaren.
• Åpenhetens grenser: Ny bevissthet om problematiske sider ved ubegrenset åpenhet.

Manuell og teknisk kontroll

WikiLeaks lever på kanten av stupet økonomisk og rettslig, men en eventuell kollaps vil med stor sikkerhet bare føre til at et lignende prosjekt tar over. Sannsynligvis vil det komme flere nettsteder for varsling og lekkasjer, med ulik profil. OpenLeaks, ledet av en avhopper fra WikiLeaks, er allerede under planlegging. 

En måte å reagere på dette «trusselbildet» på, er å redusere antall personer som har tilgang til sensitiv informasjon. Fire av de syv i Mandag Morgens panel mener at dette er et av tiltakene virksomheter vil sette i verk (se figur 1). En sannsynlig utvikling, mener Henrik Føhns.

– Selvfølgelig kan du godt gjemme informasjon på en server bak passord og brannvegger, men det svake ledd er alltid mennesker. Det handler om at du lager en hierarkisk struktur hvor det er noen færre mennesker som har adgang til sensitiv informasjon, eller de må klareres på en ny måte, sier Føhns. Han minner om at WikiLeaks-rapportene er lekket av mennesker: De er ikke et resultat av hacking.

Med andre ord er det essensielt å drøfte informasjonssikkerhet åpent med «det svake ledd». Rådgiver Rune Mørck Wergeland foreslår å engasjere medarbeidere i åpne samtaler, à la «etisk ettermiddag», med casediskusjoner. På den måten kan forståelsen av konsekvensene av spredning av intern informasjon tre klarere fram. 

En annen reaksjon er å sørge for at mindre intern informasjon finnes i digital form. Det blir mer muntlig informasjon, og mer møter med færre papirer, tror Mørck Wergeland. Et stort flertall i panelet tror at virksomheter vil skjerpe den tekniske kontrollen med intern informasjon, for eksempel ved mer bruk av kryptering.

WikiLeaks begynte som et varslernettsted. Varsling kan være samfunnsnyttig, men saker kan også løses internt. En intern varslerkanal, der bekymringer kan tas opp, er en viktig sikkerhetsventil, mener pressetalsmann Dag Melgaard i Telenor.  

Hemmeligheter i stat og kommune

Virksomheter i offentlig og privat sektor har ulikt eksistensgrunnlag og ulike rammebetingelser. Offentlighetslov til tross, Mandag Morgens panel er samstemt om hvor det største potensialet for mer åpenhet finnes. Det er i stat, fylke og kommune (se figur 2). Børsnoterte bedrifter og frivillige organisasjoner er de som skjuler minst, mener panelet.

Delvis er dette fordi bedrifter i privat sektor er mer forutsigbare, mener førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI. De har ganske stramme rapporteringskrav, relativt enkle målsettinger og kort tid fra plan til handling. 

– Behovet for å holde ting hemmelig er ikke der i samme grad. I det offentlige er det en kontinuerlig debatt, og avgjørelser blir heller fattet på skjønnsgrunnlag enn ut fra hvor man tjener mest penger. Da blir det mer tekst og mindre tall, større behov for å komme med vurderinger og forsøke å holde dem hemmelig, sier han.

En grunn til forskjellen melom privat og offentlig sektor er at private virksomheter lever i åpne markeder, mener partner Hans Geelmuyden i Geelmuyden. Kiese. De lukkede rommene er flere i det offentlige, særlig i Forsvaret og diplomatiet, og der har de største WikiLeaks-sakene kommet.

Geelmuydens erfaring er at såkalt bedriftsintern informasjon er kjent av konkurrenter og marked oftere enn bedriftsledere liker å tro. Det generelle rådet om å våge mer åpenhet har vært gyldig lenge, og er ikke blitt mindre riktig etter WikiLeaks, mener Geelmuyden.

– Mitt råd har vært det samme i 20 år. Forbered dere på åpenhet og sett dere i stand til å agere slik at alt dere gjør tåler dagens lys. Kommuniser offensivt, ikke overlat talerstolen til andre, sier han.

Dag Melgaard i Telenor istemmer:

– Det viktigste er å påse at man har et ryddig skrivebord og en ren dørmatte. Hvis ikke, ville jeg blitt bekymret. Alt vi sier internt skal tåle dagens lys.

Styring og informasjonsslør

De informasjonsnettverkene virksomheter inngår i, blir stadig mer komplekse. De siste årene har de sosiale og brukerstyrte mediene tatt sin plass i «økosystemet» av kommunikasjonsformer og -aktører. Ingen av Mandag Morgens kilder mener det er noen vei tilbake her. Seks av syv mener medarbeidere bør få større frihet til å bruke sosiale medier som kommunikasjonskanal. Men flere ser for seg at virksomheter vil velge en differensiert strategi, der bred deltakelse i sosiale medier kobles med bedre kontroll med sensitiv intern informasjon.

    – En positiv reaksjon på WikiLeaks kan være at noen virksomheter sier at hvis vi er mer åpne overfor omverdenen, så kan vi bedre styre den historien som blir fortalt om oss, sier Henrik Føhns. 

Virksomheter som forstår hvordan sosiale medier fungerer, vet at når noen begynner å skrive om dem på Twitter, bør de følge med, reagere og svare på kritikk umiddelbart, legger han til.

En mer kynisk variant av dette er den tilsynelatende åpenheten, hvor stor aktivitet i offentligheten legger et slør over det faktum at man holder mye informasjon lukket og innelåst, påpeker Føhns. Flere i Mandag Morgens paneler inne på denne muligheten.

– Det er klart, her vil man få motstrategier, og dette kan være én – drep dem med graut. Jeg sier ikke at jeg anbefaler det, men det er sikkert noen som kan tenke sånn, sier Hans Geelmuyden.

Ideen om ubegrenset åpenhet gjorde WikiLeaks kjent og beundret, ikke minst i pressekretser. Nettstedets opprinnelige misjon var nøytral videreformidling av hemmelig informasjon. Publiseringen av amerikanske militærrapporter og «Cablegate» har ført til en mer nyansert internasjonal debatt om konsekvensene av ubegrenset åpenhet som reell praksis. 

– Offentligheten har ikke krav på innblikk i alle sammenhenger, verken i offentlig eller privat sektor. Jeg pleier å si til journalister, som har som oppgave å ønske all informasjon på bordet, at også journalister ønsker å definere en privat sfære, sier Hans Geelmuyden. 

En mulig konsekvens av WikiLeaks er dermed at grensene mellom hva som bør holdes skjult og hva som kan åpnes, ikke fjernes totalt men trekkes på ny. I så fall kan en tenke seg en skarpere, mer avgrenset definisjon av hva slags informasjon som er nødvendig å holde unna offentligheten – og mer offentlighet om selve grunnlaget for beslutninger om hemmelighold. Hensyn som kan begrunne hemmelighold og konfidensialitet, er nasjonal sikkerhet og personvern. 

– Man må jo ta høyde for at det kan skje to ting samtidig: Den generelle trenden går i retning av at man frigir mer og innser at mer gjennomsiktighet er det normale. Men at man samtidig strekker seg langt for at ting som må beskyttes av hensyn til personvern, personalforhold eller hensyn til brukere blir beskyttet bedre enn i dag, sier administrerende direktør i Abelia Paul Chaffey.

I USA forventer mange kommentatorer at WikiLeaks forårsaker en rekyl for det åpne samfunn: Informasjonsflyt mellom statlige etater vil strupes, hemmelighold øke – i så fall en utvikling som er stikk i strid med det mange har oppfattet som WikiLeaks’ idégrunnlag. 

Skal en tro Mandag Morgens kilder, står ikke det norske samfunnet foran en tilsvarende innstramming, men det er en uro å spore: Fire av de syv paneldeltakerne tror offentlige virksomheter vil forsøke å holde mer informasjon unna offentligheten de nærmeste årene.