Dyp EU-kløft skiller svensker og nordmenn

Endringen har skjedd over flere år og i det stille, men resultatet er slående. Svensker og nordmenn har gått hver sin vei i synet på EU-medlemskap. De siste fem årene har kløften blitt stadig dypere (se figur 1). I meningsmålinger i mai i år støttet 73 prosent av svenskene som tok stilling det svenske medlemskapet. På samme tid var bare 34 prosent av nordmennene for medlemskap.

«En majoritet blant svenskene er nå ikke bare mentalt med i EU. De vil også bli værende der,» skriver professor i statsvitenskap Sören Holmberg i en analyse gitt ut av Svenska institutet för europapolitiska studier.

I valgkampen til Riksdagsvalget førstkommende søndag har EU-medlemskapet ikke stått på dagsordenen. Et av partiene i det rødgrønne regjeringsalternativet, Vänsterpartiet, har fortsatt EU-motstand i programmet, men må akseptere at uttreden av EU ikke blir aktuell politikk hvis de rødgrønne vinner. Medlemsskapsspørsmålet har mistet sin politiske sprengkraft, mener politisk kommentator i Dagens Nyheter Annika Ström Melin.

– Den nye spenningen ligger i hvor mye EU vi skal ha. Hvor mye integrasjon, hvor mye selvbestemmelse. Det spørsmålet griper inn i alle områder. EU er fortsatt et politisk ladet spørsmål, men det handler ikke lenger om ja og nei, sier hun til Mandag Morgen.

Svenskene var lenge svært EU-skeptiske. Etter folkeavstemningen i 1994 virket det nesten som de angret seg. På meningsmålingene var det kontinuerlig flertall mot EU-medlemskap helt frem til 2001. Så kom vendepunktet, og siden har tilhengerleiren vokst jevnt og trutt. 

For å identifisere årsaker til svenskenes EU-omvending, har Mandag Morgen snakket med forskere og kommentatorer og gått gjennom aktuelle studier. Noen hovedpunkter: 

• Sosialisering og gode erfaringer: EU-medlemskapet blir til noe selvsagt over tid. Samtidig gir flere svensker EU god karakter på sentrale politikkområder.
• Presidentaktig politikk: Under EU-toppmøtene og i formannskapsperiodene får statsministeren markert seg – det gir inntrykk av nasjonal påvirkning i unionen.
• Mer skepsis med rødgrønne: Hvis de rødgrønne vinner valget, kan vi vente en mer EU-kritisk svensk regjering, noe som igjen kan påvirke opinionen.

Aksepterer EU, tror Sverige kan påvirke

Inntrykket av at EU-medlemskapet nå er svært solid forankret blant svenskene, styrkes av en undersøkelse utført av SOM-institutet ved Göteborgs universitet i fjor. I alle aldersgrupper, blant de med lav såvel som høy utdanning, og uansett sosial bakgrunn, avvises en påstand om at Sverige bør forlate EU. Støtten til medlemskapet er høyest blant høyt utdannede, storbymennesker, de over 30 og de som regner seg til den politiske høyresiden.

EU-skepsisen er størst på fløyene, blant Sverigedemokraternas og Vänsterpartiets velgere.

Medlemskapet har hatt en sosialiseringseffekt, lyder en av konklusjonene i den nye boken «I Europas tjänst», som tar for seg det svenske EU-formannskapet i fjor.

– En enkel forklaring er at det har skjedd en normalisering. Det har mer og mer blitt sett som et naturlig faktum at Sverige er medlem. Jo mer tid som er gått siden folkeavstemningen i 1994, desto mindre snakker partiene om «ja» eller «nei». Isteden er det mer diskusjon om politikken og dens utforming, sier en av bidragsyterne i boken, lektor Karl Magnus Johansson ved Södertörns högskola.

Det er også tegn til at svenskene ser mer positivt på konsekvensene av EU-medlemskapet. En studie fra SOM-institutet viser at på sentrale felter som muligheten til å påvirke i EU, kriminalitetsbekjempelse og miljø, er inntrykket av hva medlemskapet har ført med seg til dels betydelig forbedret de siste ti årene (se figur 2).

Annika Ström Melin tolker disse tallene med forsiktighet. Hun tror ikke folk i særlig grad forbinder EU med positive reformer.

– Jeg tror at folk aksepterer EU i større grad. Men skal man være ærlig, må man si at det ikke er mange områder hvor EU-medlemskapet har ledet til noe som oppleves som store forbedringer i Sverige, sier hun.

Miljöpartiet, som ved årets valg inngår i det rødgrønne regjeringsalternativet, var sterkt imot medlemskapet i 1994. For to år siden fjernet partiet sin programfestede EU-motstand etter en medlemsavstemning. I dag har partiet nesten like mange EU-tilhengere som Socialdemokraterna. En dramatisk forandring som er litt typisk for svenskenes endrede holdning til EU, mener Melin.

Hun trekker også frem den store EU-utvidelsen i 2004.

– Da forvandlet EU seg enda mer, fra å være en rikmannsklubb til å bli en mer alleuropeisk organisasjon. Det svekket nei-sidens argumenter mot. EU er blitt større og dermed mer akseptabel for nei-siden, sier hun.

Nei-tilhengerne har arbeidet i EU som parlamentarikere og sett hva de kan oppnå, ikke minst på miljøområdet, legger hun til.

Statsminister med makt og oppmerksomhet

Skiftet til ja-overvekt i 2001 falt sammen i tid med den første svenske formannskapsperioden i EU. Fokuseringen på EU-spørsmål dette halvåret, bildet av Sverige som EUs fremste representant og en følelse av at Sverige fikk utrettet noe under formannskapet, bidro sannsynligvis til opinionsskiftet, skriver statsviterne Rikard Bengtsson og Jonas Tallberg i «I Europas tjänst», boken om det svenske formannskapet i 2009.

Utviklingen i EU de siste årene har bidratt til å styrke maktsentrene i de nasjonale regjeringene, konkluderer flere forskere. Makt samles i statsministerens hender, på bekostning av parlamentene og andre departementer. Det politiske systemet blir mer presidentaktig.

Statsministerens kontor styrker sin innflytelse ved å koordinere landets stemmegivning i EUs ministerråd. Minst like viktig er utviklingen av EUs toppmøter som beslutningsarena. Det holdes nå flere toppmøter mellom stats- og regjeringssjefene, og der tas i økende grad de viktige beslutningene i EU. Under det svenske formannskapet ble det holdt hele fem slike EU-toppmøter, flere enn noen gang før.

– Toppmøtene har en sterk massemedial tiltrekningskraft. Det blir en sterk fokusering på stats- og regjeringssjefene i mediene, sier Karl Magnus Johansson.

Dette gir statsministeren en unik mulighet til å profilere seg. Også internasjonalt, i nye organer som G20, er det regjeringssjefene som stiller. 

Statsministerens synlighet på den internasjonale arenaen kan bidra til et inntrykk av at Sverige har mulighet til å påvirke i EU. I periodene med formannskap blir dette spesielt tydelig. 

Ja til EU, nei til euro

I fjor høst så det ut til at svenskene hadde begynt å snuse på euroen igjen. For første gang siden folket sa nei til å bytte ut krone med euro i 2003, viste Statistiska centralbyråns halvårlige måling at flere var for (43,8 prosent) enn mot (42 prosent) å innføre euro. Men så slo gjeldskrisen i Hellas inn for fullt, og i mai i år hadde motstanderne økt til 60 prosent. Bare 27,8 prosent var for. Oppslutningen om selve medlemskapet holdt seg derimot høy i samme periode. Folk ser ikke ut til å koble de to spørsmålene.

– Det er slik det er blitt håndtert politisk i Sverige fra begynnelsen. Man løftet ut euro-spørsmålet. Særlig Socialdemokraterna var veldig redde for ikke å få ja i folkeavstemningen i 1994. Det er på et vis bemerkelsesverdig, siden euroen er en sentral del av EU-traktatene siden Maastricht, sier Johansson.

Euro-motstanden er kanskje broen mellom norsk og svensk EU-skepsis.

– Holdningene til euroen er nesten som en blåkopi av den norske EU-motstanden, hvis du ser på slikt som grupper og geografiske områder. Det at euro-støtten har sunket i Sverige nå er ikke så rart når en ser gjeldsproblemene i Sør-Europa, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

Han minner om en viktig forskjell på Sverige og Norge helt siden før folkeavstemningene i 1994 – den større norske økonomiske handlefriheten. Det var kanskje denne forskjellen som tippet de svenske velgerne i ja-retning.

– Det var ikke så stor forskjell i holdningene til mange spørsmål, men den svenske økonomien var dårligere stilt enn den norske, sier Aardal.

I Norge er EU-opinionen preget av at EU som tema er dødt, legger han til. Det gjør det vanskelig å legge for mye i meningsmålingene. 

– Det kan godt være at hvis man setter i gang debatt om spørsmålet, så vil opinionen også kunne endre seg litt, sier Aardal.

Valget kan påvirke EU-holdninger

EU-debatt har det vært lite av i den svenske valgkampen. Det skyldes at det ikke er tilstrekkelig forskjell på partiene i selve grunnsynet på EU, mener Karl Magnus Johansson.

Valgresultatet kan likevel få innvirkning på svenskenes EU-holdninger fremover. Euro-skepsisen sier noe om et EU-kritisk potensial i befolkningen. Debatter om overnasjonalitet kan blusse opp. En valgseier til de rødgrønne kan føre til mer negativ oppmerksomhet om EU, mener flere.

Melin i Dagens Nyheter peker på at to av de rødgrønne partiene, Vänsterpartiet og Miljöpartiet, har et EU-kritisk instinkt. Det vil gjøre det daglige arbeidet i regjering vanskelig. En rødgrønn regjering vil håndtere EU-medlemskapet annerledes enn den borgerlige.

– De må ta stilling til saker dag for dag. Om de hver gang skal ha en ideologisk diskusjon om «kan vi og vil vi virkelig gjøre dette her» – da vil de få store problemer. Da vil Sverige begynne å bremse, ha innvendinger og si nei, sier hun. Det vil svekke Sveriges innflytelse i Brussel, legger hun til.

Mye henger på Socialdemokraternas videre EU-kurs. Hvis partiet i regjering tar opp og taper tunge saker i EU-systemet, kan det påvirke folks holdninger. 

– I de senere årene har Socialdemokraterna etter press fra LO drevet frem en del arbeidsrettslige spørsmål. Om de fortsetter å ta opp sånne saker og det oppfattes som at Sverige er tapere i EU, at vi må gi avkall på ting, så kan det føre til en mer EU-negativ opinion, sier Johansson.