Data-visualisering gjør statsbudsjett morsomt

Statsbudsjettet som tirsdag legges frem av Sigbjørn Johnsen, blir neppe folkelesning i sin tradisjonelle form. «Gul bok» med 250 sider tallrekker og tekst innbyr ikke til dypdykk for andre enn spesielt interesserte. Men om IT-utviklere og aktivister her på berget gjør som briter og tyskere, kan også norske skattebetalere snart få et helt annet overblikk over statens inntekter og utgifter. Tilgang til rådata og nye verktøy for interaktiv visualisering løfter presentasjon av budsjettene ut av Gutenberg-epoken.

Utviklingen av den uavhengige britiske nett-tjenesten Where Does My Money Go (WDMMG) har som mål å bedre publikums innsyn i og forståelse av hvordan statens penger brukes.

– Vi vil ta spranget fra åpenhet i prinsippet til tilgang i praksis. I prinsippet kan enhver borger finne informasjon om budsjettet. I praksis må du analysere mye informasjon for å forstå tallene og sette dem i kontekst. Vi vil hjelpe folk til dette med en kombinasjon av kart, tidslinjer og visualiseringsverktøy, sier Jonathan Gray. Han er gründer av WDMMG og rådgiver i Open Knowledge Foundation, stiftelsen som driver prosjektet.

Den britiske budsjettportalen og det tyske Offener Haushalt viser noe av potensialet som kan utløses når offentlig sektors datakilder analyseres og bearbeides av uavhengige aktører (se tekstboks). Demokrati-aktivister og IT-bransjen er blant gruppene som de siste årene har arbeidet for bedre tilgang til offentlig sektors data (se Mandag Morgen nr. 20, 2008). Storbritannia og USA har gått foran, men også i Norge er det nå klare tegn til økende interesse og handling. Fornyingsdepartementet planlegger å komme i gang med den statlige datakildeportalen data.norge.no i løpet av oktober (se tekstboks nedenfor).

Finansdepartementet har de siste årene publisert materiale om statsbudsjettet på en egen nettportal, men dataene bak «Gul bok» har ikke vært tilgjengelig i formater som er lette for andre å bearbeide videre. I forbindelse med budsjettfremleggelsen lanserer imidlertid departementet et nytt verktøy som lar brukeren hente ut data fra budsjett-tabellene i regneark, og det arbeides også med tilgang til andre formater.

– I første omgang lager vi en betaversjon for å se hvordan den virker. Jeg er helt overbevist om at når vi får testet det i stor skala nå på tirsdag, vil det komme inn kommentarer og forslag til videreutvikling som vi kan se nærmere på i ettertid, sier seniorrådgiver Tor Martin Bærum i Finansdepartementet.

Etter hvert vil man også kunne hente ut data fra fagdepartementenes budsjetter.

Vil gi skattebetalerne bedre verktøy

Tanken om å frigi offentlig sektors datakilder begrunnes på tre ulike måter. En av dem er økonomisk.

• Økt verdiskaping: Det antas at data-frislipp vil generere ny verdiskaping i næringslivet i form av kommersielle tjenester. En rapport publisert tidligere i år av IT- og Telestyrelsen i Danmark anslo verdiskapingspotensialet ved gjenbruk av offentlige data til minst 600 millioner kroner. Fornyingsdepartementet er i gang med sin egen utredning av potensialet i Norge.
• Effektivisering: Når datakildene åpnes, forventes det også effektiviseringsgevinster i offentlig sektor. Med åpenhet om data kan offentlige virksomheter samarbeide bedre seg imellom og tilby publikum bedre tilrettelagte tjenester.
• Styrking av demokratiet: Mer åpenhet om offentlig sektors saksbehandling og ressursbruk via data-frislipp gir økt innsyn. Dette kan stimulere både til bedre journalistikk og økt politisk engasjement. Skattebetalerne kan gå sine «ansatte» nærmere etter i sømmene.

Det er særlig demokratibegrunnelsen presentasjonen av budsjettdata i Where Does My Money Go hviler på. Prosjektet er politisk nøytralt og retter seg ikke bare mot de spesielt politisk interesserte. Istedenfor at brukerne kun må forholde seg til visualiseringer laget av andre, er målet å lage et verktøy som gir folk muligheten til å velge ut og visualisere de dataene som interesserer dem.

– Vi ønsker å gjøre dette til et verktøy for folk flest. På lengre sikt er målet å bidra til at folk, ved at de blir bedre informert, får et mer levende og mindre abstrakt forhold til de offentlige institusjonene rundt seg, sier Jonathan Gray.

Prosjektgruppen har utviklet et «dashbord» som presenterer de ulike delene av statsbudsjettet i form av sirkler som viser størrelsesforholdet mellom sektorene. Brukeren kan klikke seg nedover i budsjettet og se de ulike underpostene, og det er også koblinger til selve rådataene bak. I kommende versjoner vil brukeren få tilgang til mer finkornet informasjon enn i dag.

Det arbeides med å gjøre WDMMG tilgjengelig også i andre land, opplyser Gray.

– Vi drøfter nå hvordan vi kan bruke den underliggende programvaren til å presentere andre lands statsbudsjetter. Håpet er å gjøre det til et rammeverk basert på åpen kildekode, sier han.

Det åpne statsbudsjettet

I Tyskland står to programmerere og en konseptutvikler bak offenerhaushalt.de. Også her er målet å visualisere statsbudsjettet på nye og oversiktlige måter. Tyskernes løsning virker noe enklere å navigere i enn den britiske varianten. Her begynner brukeren med størrelsesforholdet mellom de føderale departementenes budsjetter. Så kan en «bore» seg ned i det enkelte departement og se i større detalj hva pengene går til.

Offener Haushalt fikk mye positiv medieomtale da det ble presentert i midten av september. Den uavhengige budsjettportalen er blitt et slags gjennombrudd for ideen om frigivelse av offentlig sektors data i Tyskland. Deltakerne i prosjektgruppen er også aktivister for åpne data.

– Det er enormt viktig å lage konkrete eksempler som viser hva man kan få til med data fra offentlige virksomheter. Vi håper at stadig flere vil spørre seg selv: Hvorfor er ikke informasjon fra det offentlige så tilgjengelig som den burde være, og hva kan jeg gjøre for å endre på det, sier en av pådriverne bak Offener Haushalt, Friedrich Lindenberg.

I offenerhaushalt.de får hver budsjettpost sin egen unike nettadresse (URL). Det gjør det lett for brukere å kommentere og referere til budsjettposten. Prosjektgruppen har også gjort det enkelt for andre å arbeide videre med materialet: Fra hver budsjettpost kan man eksportere dataene i ulike formater.

Det kreves en del programmeringskompetanse for å gjennomføre et slikt prosjekt, men prosjektgruppen trengte likevel ikke mer enn et par helger for å få det til, opplyser Lindenberg. Det gir perspektiver for hva som kan utrettes når flere får øynene opp for potensialet i åpne data.

Finansdepartementet vil åpne opp

Folkene bak Offener Haushalt fikk ikke budsjettdataene utlevert i maskinlesbart format av finansdepartementet i Berlin – de måtte selv kopiere og overføre dem fra departementets nettside. Denne prosessen, som IT-utviklere kaller «skraping», er en potensiell feilkilde som burde elimineres, mener Lindenberg og andre som jobber for åpne data.

Fortsatt stritter mange offentlige virksomheter imot frigivelse av datakilder. Før eller siden vil trolig alle bli nødt til å gå gjennom sin praksis på dette området. Den norske offentlighetsloven fikk i fjor en ny paragraf om informasjon lagret i databaser. Med loven i hånd kan nå både medier og folk flest kreve innsyn i datakilder, og de kan forlange å få kopi i «alle tilgjengelige formater», som det heter i Justisdepartementets veileder til loven. I hvert fall i teorien burde dette gjøre «skraping» unødvendig og overflødig.

Dataene i «Gul bok» har vært tilgjengelig lenge, men ikke i regneark eller annet redigerbart format. Det endrer seg altså med lanseringen av Finansdepartementets nye verktøy denne uken.

– Samfunnsutviklingen, med stadig bedre programvare og teknisk utstyr, for ikke å nevne båndbredde, gjør at nye løsninger hele tiden må vurderes for hvordan vi tilrettelegger de digitale versjonene av dokumenter, brev og høringer slik at de blir mer tilgjengelige, mer søkbare og bedre tilrettelagt for krysskoblinger og visualisering, men også for å gjøre blant annet tallmateriale lettere tilgjengelig for annet bruk, sier Tor Martin Bærum i Finansdepartementet.

En datakilde som får atskillig mindre medieoppmerksomhet enn statsbudsjettet, er statsregnskapet – selv om det er her fasiten for statens faktiske bruk av «våre penger» kommer. Et nytt initiativ skal også gjøre regnskapsdataene mer tilgjengelig.

– Senter for statlig økonomistyring har fått i oppdrag fra Finansdepartementet å legge til rette på nettet en månedlig rapportering av statsregnskapet, slik at statens utgifter kan følges gjennom året og være lett tilgjengelig for allmennheten. Når det er på plass, vil vi kunne trekke ut mer spennende ting og lage visualiseringer av regnskapsdataene, sier Bærum.

Denne løsningen skal lanseres senere i høst, opplyser han.

Ingen angst for kommersialisering

Både den tyske og den britiske budsjettportalen er ikke-kommersielle prosjekter, men det er i utgangspunktet ingenting i veien for at visualisering og annen gjenbruk av budsjettdata kan utnyttes kommersielt. Fortsatt ser enkelte offentlige virksomheter med skepsis på at private aktører bruker offentlige data som råstoff for kommersielle tjenester, men slik innovasjon er altså en av begrunnelsene for data-frislipp. Finansdepartementet støtter dette.

– Når det gjelder kommersielle interesser og deres gjenbruk av departementets tallmateriale, har vi gode eksempler på slik bruk allerede, blant annet fra mediene selv. Vi ønsker selvsagt slike initiativ velkommen, sier Bærum.

Viderebruk av offentlige data er i startfasen. Visualisering av budsjettdata er et godt eksempel på det. Både Gray, Lindenberg og Bærum omtaler sine prosjekter som prototyper og betaversjoner. Gray ser for seg at langt mer avansert funksjonalitet kan bygges inn etter hvert.

– Vi ønsker å plassere dagens offentlige pengebruk inn i et mye lengre historisk perspektiv. Det vil inkludere sammenligninger med hva ulike budsjettkutt har medført tidligere, for dermed å få frem hva aktuelle endringer i budsjettet kan bety i dag. Visualisering av dagsaktuell informasjon er viktig, men på lengre sikt vil vi også presentere mye mer detaljer og kontekst. Dermed kan vi gi et rikere bilde av hva offentlig pengebruk faktisk medfører, sier han.