E-boklån – fremtidsvei eller blindgate?

Et eksperiment har vært i sving et par år i boklandet Tyskland. 150 biblioteker tilbyr nå e-lån av e-bøker, lydbøker, musikk og video, og flere kommer stadig til. Utlånstallene er gode, ved noen biblioteker svært gode. 

De tyske erfaringene er spesielt relevante for Norge, siden det samme konseptet for e-lån om kort tid kan bli tilbudt også her. Biblioteksentralen har hatt løsningen klar lenge, opplyser bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle. Mangel på e-bøker og annet innhold har imidlertid ført til at lanseringen stadig er blitt utsatt. De norske forlagene har ennå ikke begynt å selge e-utgaver av sine bøker.

Mandag Morgen har snakket med sentrale aktører i den tyske bokbransjen – bibliotek, forlag og bransjeforeninger – om erfaringene med e-lån. 350 forlag har til nå frigitt innhold for e-lån, men tilbudet er fortsatt begrenset. I forlagene er meningene om e-lån-konseptet fra selskapet DiviBib delte – mildt sagt.

– Det finnes nærmest euforiske tilhengere i forlagsbransjen, og samtidig absolutt militante motstandere av denne ideen og forretningsmodellen, sier Christian Sprang, leder for juridisk avdeling i bransjeforeningen Börsenverein des deutschen Buchhandels.

Tilhengerne ser e-lån som et markedsføringsinstrument for det digitale markedet, og tror ikke det vil ha noen negativ effekt på salget. Motstanderne, derimot, vil ha full kontroll over distribusjonen av sine e-bøker og vil ikke ha noe av at den samme boken er til salgs og tilgjengelig gratis på biblioteket samtidig.

Når «tapte» brukergrupper

DiviBib-konseptet er basert på å kopiere den klassiske bibliotekopplevelsen (se tekstboks). De offentlige bibliotekene i Berlin kan vise til gode utlånstall for 2009, det første hele året løsningen var i drift. Av e-bøker, lydbøker og musikk ble så godt som alle titlene lånt ut. I snitt ble hver lydbok lånt ut 18 ganger, e-bøker 11 ganger (se figur). 

– Vi tilbyr nesten bare faglitteratur og skolerelevante titler, fordi vi ønsker å konsentrere tilbudet. Brukerne skal vite at de finner medier som er nyttige i skole-, utdannings- og jobbsammenheng, sier ansvarlig for e-lån Karen Schmohl.

Med e-lån har Berlin-bibliotekene nådd nye grupper. Yngre voksne som er i jobb, særlig menn, bruker i liten grad det fysiske biblioteket, men de dominerer som e-lånere. 52 prosent av brukerne er mellom 25 og 44 år. 

Skaper marked eller ødelegger marked?

Alle aktørene i den tyske bokbransjen som vi snakket med, kom raskt til kjernen i diskusjonen om e-lån: Fungerer ordningen som god markedsføring for forlag og forfattere, eller risikerer man at den tar knekken på e-bokmarkedet før det har fått etablere seg?

Undersøkelser viser at folk som leser mye, også kjøper mange bøker, argumenterer bibliotekdirektør Christian Hasiewicz i DiviBib. E-lån legger grunnlaget for at e-bokmarkedet kan vokse, mener han.

– Nå er folk skeptiske til e-bøker, blant annet fordi de er usikre på om boken vil kunne leses på det samme tekniske utstyret senere, eller de synes at prisen fortsatt er for høy. Med e-lån kan de prøve ut e-bøker og kanskje finne ut at muligheten til å endre skriftstørrelse, søke og kopiere tekst utgjør en merverdi for dem. Slik bidrar vi til å skape et marked, sier Hasiewicz.

Diskusjonene om e-lån er bare ett aspekt av en stor og mangesidig prosess – digitaliseringens følger for bokbransjen. 

Det er mange paralleller mellom de tyske og norske debattene om digitalisering. Tyskerne har fastpris på bøker og den samme diskusjonen om merverdiavgift: Mens bøker har en lav sats på 7 prosent i Tyskland, er e-bøker ilagt makssatsen på 19 prosent. Dette er «gift for ebok-markedet», mener Sprang i Börsenverein. I Norge er «giften» enda sterkere, med nullmoms for papirbøker og 25 prosent på e-bøker. Det har foreløpig fått den norske bokbransjen til å utsette lansering av e-bøker i Norge.

I USA forventer forlagene at digitale produkter vil stå for 40 prosent av omsetningen neste år. I Tyskland er det få som forventer over 2 prosent, fremholder Sprang. 

Likevel bidrar e-lån og et voksende tilbud av e-bøker til en viss dynamikk i det tyske markedet. En fersk rapport fra PricewaterhouseCoopers anslår at e-bøker vil utgjøre drøyt 6 prosent av det tyske markedet for skjønnlitteratur innen 2015. 

Eksperimentets makt

E-lån er ennå et nisjeprodukt. Det er for tidlig å si om e-lån, med DiviBibs løsning eller i andre varianter, vil bli like viktig for bokbransjen som det tradisjon-
elle biblioteket.

Et helt åpent spørsmål er for eksempel om lån vil bli marginalisert hvis Amazons lavprismodell for lesebrett og e-bøker slår igjennom på bredere front. Kildene vi snakket med var langt fra sikre, og noen av dem skilte mellom de ulike store aktørenes modeller.

– Amazon har en bibliotekfiendtlig modell. I Amazons verden har ikke bibliotekene noen plass. Når jeg kjøper en Kindle, skal jeg også kjøpe e-bøkene jeg skal ha på den hos Amazon. Det finnes ingen mulighet for et bibliotek i USA til å tilby en e-bok til Kindle for utlån, sier Hasiewicz i DiviBib.

Tross all usikkerhet har innsamlingen av erfaringer med e-lån allerede gitt bokbransjen noen glimt av hvordan publikum forholder seg til e-bøker og andre digitale produkter. Det er et argument for å gi ordningen et reelt forsøk også i Norge. Ikke minst bibliotekenes stort sett positive erfaringer taler for en slik konklusjon.

Biblioteksentralen har nylig tatt initiativ overfor forlagene for å forsøke å fremskynde lanseringen av e-bøker for det norske markedet, forteller Kjartan Vevle.

– Vi har sagt oss villige til å være med og presse på og bidra med mye selv, sier Vevle.

Dette dreier seg blant annet om å tilpasse Biblioteksentralens DiviBib-variant (BS Weblån) slik at løsningen er kompatibel med alle eller flest mulig av de tekniske formatene på markedet. 

Hasiewicz og de andre aktørene tenker videre på hvordan dagens løsninger kan forbedres og endres. DiviBib ser for seg at e-lån-løsningen kobles direkte med nettbokhandler.

– Brukerne bør også tilbys muligheten for å kjøpe titler som de kan låne på biblioteket. Det bør være en kobling mellom biblioteket som gratis tjeneste og forlagene og bokhandlene. Slik kan de tjene på at brukerne også kan kjøpe titlene, sier Hasiewicz.

En lengre versjon av denne artikkelen vil også publiseres i tidsskriftet Bok og Bibliotek.