En statsråd – ikke minst justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl – opplever daglig å bli fotfulgt av media og opposisjon. Ja, til og med av nære regjeringspartnere i Ap, skriver Øystein Blymke.
Statsbyråkratiet vokser. Mye av veksten skyldes politikernes behov for å føre kontroll med den utøvende makt. Det vil si kontroll med deres egen og borgernes forvaltning.
…satte han ned den første komite. Siden den gang har våre politiske øvrigheter satt ned et utall av komiteer og utvalg. Produksjonen av offentlige utredninger har tydeligvis fått sin egen dynamikk, skriver Øystein Blymke.
Avtroppende departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og distriksdepartementet har oppfatninger om statlig styring. Han ser muligheter for redusert statlig styring av kommunal virksomhet, skriver Øystein Blymke.
«Og gubben satt i kveldinga, og koste seg med skjellinga.» Det er nok ikke bare gubben som koser seg med skjellinga. Også vanlige folk her til lands «koser seg» når pengesekken vokser, skriver Øystein Blymke.
Støre-regjeringen ønsker en sterkere stat. Det betyr blant annet et ønske om å ta et sterkere statlig grep om kollektivtransporten, herunder jernbanevirksomheten, skriver Øystein Blymke.
Det kryr av direktører, sjefer og mellomledere for tiden, både i offentlig og privat virksomhet. Antakelig langt flere enn strengt tatt nødvendig, skriver Øystein Blymke.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) vil lovfeste skjerpede krav til samarbeid mellom kommunen og andre «offentlige instanser», om barns rettigheter. Er det virkelig behov for det, spør Øystein Blymke.
Universelle velferdsordninger, som for eksempel barnetrygden, er antakelig en av de mest vellykkede sosial- og familiepolitiske «grep» norske politikere noensinne har tatt, skriver Øystein Blymke.
Krigen herjer i Europa. Unge og gamle, kvinner og menn, soldater og sivile drepes og lemlestes. I dette krigens inferno søker vi mennesker likevel etter glimt av humanitet, skriver Øystein Blymke.
Oslo tingrett har funnet at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at NN står bak massedrapene utenfor London Pub i forrige uke. Ja, det skulle bare mangle, skriver Øystein Blymke.
Hvor mange politifolk må til for å stoppe en mann med pil og bue? Et naivt og lite seriøst spørsmål vil mange kanskje si. Men likevel, et tankevekkende spørsmål, skriver Øystein Blymke.
En god politisk analyse kjennetegnes ofte ved at den gir en mer troverdig og ufiltrert fremstilling av sakens realiteter, og av det politiske spill som foregår rundt saken, enn det politikeren selv er i stand til å formidle til velgerne, skriver Øystein Blymke.
De fleste, inklusivt Ap-ledelsen og partiets velgere, vil antakelig mene at Hadia Tajik og Trond Giske har mye å takke seg selv for, skriver Øystein Blymke.
Forskning viser at vår hjerne har en innebygget rettferdighetssans som får oss til å mene at ulik innsats bør gi ulik belønning , skriver Øystein Blymke.
Tankesmiens Agendas leder, Trygve Svensson, har vært ute og synset om Høyre, eller i beste mening, analysert konsekvensene av Høyres ledervalg, skriver Øystein Blymke.
For dem av oss som har jobbet profesjonelt med regelverksutvikling, regelforenkling og effektivisering, er det særlig ett utviklingstrekk som virker bekymringsfullt. Det gjelder politikernes økende behov for å rettslig-gjøre (lovfeste) nær sagt alle politiske løfter og utsagn, skriver Øystein Blymke.
Kan filosofiske leveregler og verbale gullkorn om etikk og moral bevege folk flest til å oppføre seg som skikkelige folk, slik filosof Øyvind Kvalnes forfekter i sin bok «Filosofisk førstehjelp»? spør Øystein Blymke.
EU-retten er som kjent dynamisk. Forordninger og direktiv produseres ofte, og i et hopetall. Derfor gjelder det for norske rettsandvendere å følge godt med i timen. Både lovgiver, rettsbyråkrater og advokater må unngå å tolke EØS-regelverket for statisk, eller for juridisk rigid, skriver Øystein Blymke.
Stortinget har vedtatt en rekke reformer i løpet av de seneste årene. Kommunereformer, Fylkesreformen, Politireformen og Domstolsreformer. Det faktum at Stortinget har vedtatt dem, betyr formentlig at demokrati har fungert? Nei, det skal man ikke ta for gitt, skriver Øystein Blymke.
Anvendelsen av pliktbud i lovverket for å få arbeidsgiver til å ansette flere på heltid enn han selv mener er tilrådelig, er kanskje ikke det lureste første-trekket når man samtidig lanserer en tillitsreform, skriver Øystein Blymke.
Sentralbanksjef-stillingen bærer med seg både et tungt ansvar for pengepolitikk og for Oljefondets policy. Stillingen blir med andre ord enda mer politisk viktig, skriver Blymke