Synspunkt | Øystein Blymke: Vår tanke er fri – med unntak av en statsråds høyttenkning

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Og ikke nok med det. Mehl blir også overvåket. For hvert ord hun sier, og for hver tanke hun tenker – høyt.

Denne gangen, overvåket for å ha tenkt høyt om å utrede kutt- og omrokeringer i politiet, det vil si overføring av ressurser fra sentrale politienheter, ut til politidistriktene. Slike høyttenkende – for ikke å si høytsvevende tanker – burde nok statsråden ha skjønt, at ikke vil gå upåaktet hen. Dessuten burde Mehl også ha tenkt på ordtaket: «På seg selv kjenner man andre.»

Tankepoliti overalt

Media og opposisjonens «tankepoliti» har frarøvet statsråden muligheten til å gå videre med kutt- og omrokkeringstanken for politiets vedkommende, skriver redaktør Magne Lerø blant annet i en lederartikkel her i Dagens Perspektiv 3. november. Enig i det, men «tankepoliti» i hopetall finnes også blant politikere i alle partier. Ikke minst hos sentrale Sp-politikere som Mehl selv.

Vi behøver nemlig ikke å gå lenger tilbake enn vel ett år da velgerne opplevde både partileder Vedum og stortingsrepresentant Mehl som datidens «tankepoliti» overfor Solberg-regjeringens tenkere. Nesten ethvert forslag som Høyre tenkte høyt om, eller som en Høyre-statsråd gjorde seg tanker om de positive konsekvenser av, hvis funksjonen ble sentralisert, ble øyeblikkelig skutt ned av Senterpartiet.

Sentraliseringsdebatten

La oss belyse denne påstanden med et aktuelt eksempel. NOU’en om ny domstolstruktur hadde knapt gått i trykken for et par år siden før Vedum og Mehl skjøt ned NOU-utvalgets tanker og forslag, om at en viss sentralisering av noen domstolsfunksjoner kunne være en fordel – også for folk flest.

Og slik fortsatte det, med sterke rop om varsko fra Senterpartiets «tankepoliti» hver gang en Høyre-statsråd tillot seg å tenke eller mene noe om uheldige konsekvenser av å reversere lovlig fattede, demokratiske beslutninger som hadde en eim av sentralisering i seg. Det gjaldt beslutningen om domstolssentralisering, om kommunesammenslåinger, og om fylkessammenslutninger. For ikke å snakke om reversering av politireformen.

Da kom høylytte advarsler fra Senterpartledelsen om ikke å lytte, verken til utredningsledere, eksperter eller lederskapet i de etater som ble berørt av sentraliseringstankene til Høyre.

Verken justisministeren eller finansministeren har derfor i dag grunn til å være forundret over at dagens «tankepoliti» (media og opposisjon) også vil forsøke å skyte ned deres egen politiske høyttenkning om kutt og omrokkeringer i politiet. En tanke hvor en selvfølgelig kan risikere å ende opp med at hele intensjonen med den nye politireformen skrotes.

Rollebytte - hva da?

Og la oss et øyeblikk tenke – hvis rollene var byttet! Det vil si at en Høyre-justisminister i dag satt ved roret, og tenkte høyt om sentralisering, sammen med Politidirektoratet (POD)? Med tanker om å foreslå en ytterligere styrking av POD selv, og av politiets sentrale enheter – Kripos, Økokrim, og da med begrunnelsen: «Vi mener en styrking av sentrale politienheter er nødvendig, sett i lys av vårt nye kriminalitetsbilde.»

Ville ikke Senterpartiledelsens «tankepoliti» da, og raskest mulig, forsøkt å skyte ned slike «Høyre-infiserte» sentraliseringstanker?

Trangen til å skyte – ned

Den utbredte trangen dagens politikere har, til å skyte ned motstandernes tanker og forslag om endringer de selv ikke ønsker skal skje, viser seg på stadig flere samfunns-sektorer. Det er nok å nevne «nedskylningsiveren» som oppstår mellom regjering og opposisjon hver gang spørsmål om oljeutvinning, vindparker, større samferdselsprosjekter, og deler av sosialpolitikken er oppe til debatt.

Hvem har ikke hørt politiker-utsagnet «Vi er mot enhver konsekvensutredning av nye olje- og gassfelt». Med en slik redsel for å få utredet konsekvenser innebygd hos politikeren, hjelper det lite at politikerens motstander bedyrer at ingen beslutninger vil bli tatt før konsekvensene er utredet.

Mer enn å tenke høyt

I denne politi-/sentraliserings-/desentraliseringssaken ville det selvfølgelig for mange vært interessant å få satt i gang en utredning om konsekvensene av kutt i bevilgningene til sentrale politienheter. Men, i så fall bør nok statsråden ikke bare tenke høyt. Hun burde også ha forankret tanken bedre politisk blant sine likemenn, før hun bestiller et konkret kuttforslag, og attpåtil legger ut bestillingen til den politienheten (Politidirektoratet) som antakelig blir et av ofrene for statsrådens høyttenkning om avbyråkratisering og omrokkeringer av og i sentrale politienheter.

«Kontroversielle endringer må komme som et sjokk. De kan ikke modnes eller utredes», skriver redaktør Magne Lerø også i sin lederartikkel. Kanskje har han rett, men da må statsråden i det minste først ha foretatt en intern politisk konsekvensutredning, om hvilke virkninger «sjokket» kan tenkes å få på sin store regjeringspartner, Arbeiderpartiet.

­