Hvis alle former for uenighet om myke verdier som empati, nestekjærlighet, omsorg og krenkelse skal uttrykkes i en lov eller havne i retten, kan samfunnet lett bli fattigere, skriver Blymke
Julen nærmer seg. Levende lys blafrer i hver en liten krok, og varmer våre sarte sjeler. Men, dessverre ikke våre legemer. For nå fryser vi! Og betaler gjør vi, så det monner, for strømmen, skriver Øystein Blymke.
I et demokrati som vårt er det viktig at folket har tillit til Storting og styringsverk. Men uten et gjensidig tillitsforhold mellom borger og stat, heller intet velfungerende demokrati.
Problemet for en justisminister er imidlertid: Hvem skal jeg låne øret til? Skal jeg lytte til politimesterens stemme, til dommerens, til Politidirektoratet til Domstolsadministrasjonen, eller skal jeg kort og godt prøve å finne ut av hva «folk flest» mener? Skriver Øystein Blymke.
De beste forutsetninger for å lykkes med tillitsreformen, synes å være at den styres etter sosialdemokratiske verdier og prinsipper, skriver Øystein Blymke.
Rettspolitikk er et svært sammensatt, og et adskillig mer uvant begrep for politikerne å skulle ha en prinsipiell og overordnet oppfatning av, skriver Øystein Blymke.
Å gjøre en interessekonflikt til en personlig verdi- og lojalitetskonflikt, begrunnet med arbeidsmoralske argument som enten påstås å være bedre eller riktigere enn arbeidsgiverens, er et drøyt stykke, skriver Øystein Blymke.
Den sterkt eksponerte sosialdemokratiske likhetstenkning virker unektelig både rettferdig og forståelig. Problemet er at den ikke tar høyde for at vi mennesker – også folk flest – er skrudd sammen litt forskjellig, skriver Øystein Blymke.
Følelsene våre må ikke ta overhånd. I alle fall ikke når viktige politiske spørsmål skal avgjøres. Sterke følelser må likevel tilkjennes en legitim plass, gjennom politiske aksjoner, så vel som i opphetete politiske debatter, skriver Øystein Blymke.
Gjør du din plikt som samfunnsborger, kan du kreve din rett. Denne «sannhet» gjelder vel også for de ressurssvake og hjelpetrengende må man ha lov til å tro? skriver Øystein Blymke.
Bruk av strategier og strategisk tenkning anvendes i alle deler av samfunnet. Det snakkes om strategisk ledelse, om forretningsstrategier, om politiske strategier, og om forsvarsstrategier. Opprinnelig var strategi – begrepet mest brukt i militær forstand, skriver Øystein Blymke.
Når Riksrevisor under presentasjonen av sin Akson-rapport sier at «disse reglene for anskaffelser burde ikke være ukjent i staten» vil uttalelsen, uansett intensjonen med den, kunne føles ubehagelig treffende.
Politikere, virksomhetsstyrer og folk flest bør kunne aksepterer både bonuser og lønnsforskjeller. Men, da må, i alle fall rikspolitikerne, ha mot nok til å begrunne og forklare hvorfor de mener det er både nødvendig og ønskelig med lønnsforskjeller, skriver Øystein Blymke.
Rausheten i Mìmir Kristjánssons teologiske tolkning vil være avhengig av hva han legger i sin politiske tolkning, spesielt i uttrykksformen «alle er like», skriver Øystein Blymke.
I den politiske filosofis verden er spørsmålet om en mer rettferdig fordeling av godene langt mer enn et budsjettspørsmål om hvem som bevilger mest til dem som trenger det mest, skriver Øystein Blymke
Når Ap og Høyre har samme mål om økt sysselsetting og trygge jobber for unge mennesker, men vektlegger virkemiddelbruken så forskjellig, kan det virke både forvirrende OG klargjørende, skriver Øystein Blymke.
Nærhet til folk flest er viktig for politiet å oppebære, men et nært samarbeid med andre etater og myndigheter er vel så viktig hvis politiet skal kunne forebygge og forhindre den moderne datakriminalitet effektivt nok, skriver Øystein Blymke.
Meningsmålingene kan tyde på at valg-mantraet om at sittende regjering står for «økt urettferdighet og større forskjeller» har slått godt an blant mange velgere. Men hvordan ser de mer rettferdighetssøkende partiene for seg at lønns- og inntektsgapene skal bli? spør Øystein Blymke.
