Åpenhetsloven – Kanskje trenger vi også en tillits-lov?

Øystein Blymke er statsviter, skribent og tidligere ekspedisjonssjef. 

SYNSPUNKT: Mer kontroll med hjemlet adgang til å sanksjonere overfor de virksomheter som ikke driver sin handel og vandel i tråd med menneskerettigheter og normer for anstendige arbeidsforhold. Lovens intensjon er god, men det er vanskelig å se hvordan åpenhetsloven kan bidra til å øke tilliten mellom staten og næringslivet.

Med regjeringens «tillitsreform» som overbygg for offentlig myndighetsutøvelse synes ikke akkurat åpningsloven eller andre «kontroll-lover» å stimulere til økt tillit – I dette tilfellet, økt tillit mellom stat og næringsliv. Hensikten med åpenhetsloven synes heller å være, å gi staten (les: Forbrukertilsynet) økt adgang til å regulere og kontrollere næringslivets forretningsførsel.

Den nye åpenhetsloven føyer seg inn i et lov-regime der økt tilsyn, økt kontroll, økt dokumentasjon, og økt rapporteringsplikt, fra næringslivet til myndighetene er hovedhensikten med loven.

For å sikre seg at lovens intensjon oppfylles har lovgiver utstyrt loven med hjemler til å bygge opp et forsterket kontrollregime med ditto sanksjonsmuligheter innbygd. Det faktum at vi allerede har en rekke konvensjoner, forordninger (EU/FN/OECD), lover og forskrifter som tar sikte på å regulere, instruere, veilede og kontrollere næringslivets forretningsførsel, herunder etiske forpliktelser, synes for norske lovgivere ikke å være godt nok.

Hvor bliver så Storting og regjerings unisone ønske av, om å utvikle de mer tillitsskapende relasjoner, mellom staten og næringslivet? For eksempel i tråd med tre-part-samarbeidets grunnide? Og dessuten; Burde ikke regjeringens tillitsreform også kunne vise vei, – i utviklingen av et mer tillitsbasert regelverk-regime.

«Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)» vil bli forvaltet og administrert av Forbrukertilsyn. Skulle kontrollbyråkratiet komme til at virksomhetenes produksjon og tjenester ikke foregår så respektfullt og anstendig som tilsynet mener menneskerettighetslover, arbeidsmiljølover, forbrukerkjøpslover og nå også åpenhetsloven krever, vil tilsynet for god forretningsmoral kunne gripe inn.

Mange næringsdrivende har allerede uttrykt en viss engstelse for sanksjonsregimet i den nye loven. De vil gjerne få tid på seg til å forstå loven før de «straffes» for brudd på den. Tilsynet forsøker å berolige engstelige forretningsdrivende med forsikringer om at dialog og veiledning om loven er like viktig som den sanksjons-adgangen loven gir. Vi får ha tillit til en slik forsikring.

Med loven i hånd stiller Forbrukertilsynet mange krav til de virksomheter som omfattes av loven. Lovhjemlede krav dreier seg blant annet om

• Igangsetting av et «systematisk arbeid for å sette virksomheten i stand til å foreta gode nok aktsomhetsvurderinger»

• Utarbeiding og vedtak av en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger

• Utarbeiding av retningslinjer for hvordan virksomheten skal jobbe med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

• Etablering av systemer for håndtering av henvendelser om informasjon fra enhver som ber om det.

• Utarbeiding av oversikter over alle sine leverandørkjeder og andre forretningsforbindelser.

• Utarbeiding av risikoanalyser for å kartlegge hvor stor risikoen er for at brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Ikke lite å sette seg inn i og tilrettelegge, for de over 8000 virksomheter som omfattes av loven. Det gjenstår å se hvor stort kontroll- og rapporteringsbyråkrati som må bygge opp, både i Forbrukertilsynet og virksomhetene for å følge opp loven i ett og alt.

I tråd med både tillitsreformer og andre regjerings-initierte avbyråkratiseringsprosjekt er det grunn til å spørre: Kan det hende at vi snart har nådd en grense for statens bruk av kontroll-baserte lover, regler, styringsdokumenter og dokumentasjonskrav overfor næringslivet?  Kanskje regjeringen og KDD burde begynne å se hen til sin egen tillitsreform, også når det gjelder arbeidet med regelforenkling og regelstyring?

Åpenhetsloven iverksettes 1. juli 2022. Hvis noen næringsdrivende skulle få angst for ikke å ha alt klart for kommende myndighetskontroller, kan det være en trøst at advokatbransjen, også for denne lovs vedkommende, vil stå klar med sin profesjonelle rettshjelp. En dyktig og imøtekommende advokat vil ganske sikkert kunne sørge for at loven blir forstått og praktisert rettmessig, av enhver forvirret bedriftsledelse. Det vil ikke forundre om bransjen allerede har kurs i åpningsloven å tilby den engstelige bedriftsleder. Og skulle bedriftene likevel lure på hvordan de lovbestemte rapporter, årsmeldinger, planer, HMS tiltak og risikoanalyser skal utarbeides og skjemaer fylles ut i henhold til åpningsloven, vil sikkert Forbrukertilsynet også kunne hjelpe og bistå den rådville bedrift.  

Vi får endelig håpe at bedriftene, med eller uten advokathjelp, og med eller uten veiledning fra Forbrukertilsynet, etter hvert forstår hva loven egentlig dreier seg om, og hva den krever av bedriften. Og så får vi også håpe at den ressursbruken og de omkostningene som de 8000 virksomheter må avsette for å innfri åpningslovens krav ikke blir så omfattende at virksomhetens bunnlinje begynner å blinke i rødt – eller blått for den sakens skyld.