Norske kroner og sedler
Foto

Gleden over å se egen pengebinge vokse, må ikke få oss til å snu ryggen til de problemene som den stadig mer slunkne europeiske pengebingen skaper. Foto: iStock Photo

Synspunkt | Øystein Blymke: Penger er ikke alt - eller er det det for folk flest?

Publisert: 12. september 2022 kl 08.14
Oppdatert: 13. september 2022 kl 09.26

­Øystein Blymke er statsviter og skribent. 

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Litt ekstra penger på bok, litt høyere lønn, litt høyere pensjon, og litt bedre avkastning på småinvesteringer enn hva naboen kan vise til, er ikke å forakte. Vidar Sandbecks «Pengegaloppen» fra 1958 streifer nok derfor ennå borti den norske folkesjela. 

Å være sparsommelig kan både være fornuftig og sjarmerende. Men å være gjerrig er noe helt annet, og ikke alltid like sjarmerende. Særlig ikke hvis din gjerrighet ledsages av egoisme, selvopptatthet, og en «først meg sjøl, og så meg sjøl»-holdning. Da vil sjarmen lett kunne falme.

Ublue nordmenn

Ublue krav om norsk sjølråderett i et Europa i økonomisk og sosial krise, kan derfor virke litt umusikalsk. Mens Europa klager over tap av arbeidsplasser og sosiale ytelser, klager vi her til lands over uteblitt reallønnsvekst, uteblitt indeksregulering av pensjonen, over strømutgiftene på hytta og over høy skatt på sekundærboligen.

Saken fortsetter under annonsen

Klagemål som for utsatte folkegrupper i deler av Europa antakelig må fortone seg både umusikalske og usolidariske. Det går en grense for hvilket introvert blikk mange av oss kan tillate oss å ha, på egen situasjon, egen økonomi og på egen velferd.

Selvsagt må det kunne gå an, selv i krisetider for Europa som helhet, å tenke på egen økonomi, og på sine nærmestes ve og vel. Problemet oppstår imidlertid når vi mennesker – norske borgere – ikke tenker på annet enn det. Det vil si på egen lønn, egen pensjon, eller på avkastning og vekst i egne fond og bankinnskudd.

Andedam-tenkning

Hvem er det et problem for, spør du kanskje? For deg selv, er svaret. Hvis du tenker mer på indeksregulering av egen pensjon, og mer på verdistigningen av egen sekundærleilighet enn du tenker på ditt medansvar og din solidaritet med nære naboer i Øst- og Vest-Europa, ja, da bør du kanskje tenke deg nøye om? Kanskje du da vil erkjenne at din bekymring for dyr hyttestrøm og redusert dusj-tid ikke tåler sammenligning med andre europeeres bekymringer?

I et slikt fordreid perspektiv blir den norske gubben som sitter i kveldinga og teller skjellinga, fort mer patetisk enn morsom.

Utrolig heldige

Ikke rent få her i landet har mer enn nok å rutte med. I vanskelige tider, som de vi nå gjennomlever, burde mange av oss erkjenne, ikke minst godt voksne gubber fra dessert-generasjonen, hvor utrolig heldige mange av oss har vært med den økonomiske og sosiale utvikling her i landet, fram til nå. Selvsagt skal vi ikke underslå betydningen av egen innsats og sparsommelighet, men dog!

Saken fortsetter under annonsen

Og selv om den grønne grens borgere mener de betaler nok til fellesskapet gjennom skatter og avgifter, så går det likevel an å opptre litt mer forståelsesfullt og solidarisk overfor våre utsatte europeiske venner.

For eksempel, forsøke å vri sin egen, ofte sytende og repeterende prat om dårlige innskuddsrenter, og manglende indeksregulering på pensjonen, til en mer empatisk samtale om virkningene av resesjon, industridød og det tap av arbeidsplasser som nå truer Europa. En situasjon som den sparsommelige hobby-investor her på berget også må forstå at kan ramme ham selv.

Bekymring om hytta

Å være seg selv nok, er en egenskap mange av oss har en flik av. I alle fall helt til vi oppdager hvor galt det kan gå med en selv, hvis alle andre lever ut egenskapen. Her om dagen kunne vi lese i norske aviser at det den norske middelklassen frykter mest av alt, er at det blir så dyrt å dra på hytta på grunn av strømprisen. Så dyrt at man knapt kan ta seg råd til å dra dit.

Noen overveier visstnok å melde flytting til hytta, med håp om at strømstøtten da vil kunne nå dem der også. Smart tenkt.  

Gjerrighetskultur

Våre europeiske venner, derimot, vil nok ikke helt forstå smartnessen i vår provinsielle gjerrighetskultur. En kultur som i en moderne utgave kan gi seg så bisarre utslag som at den stakkars velferdsgubben kun kan ta seg råd til en dusj annenhver dag.

Saken fortsetter under annonsen

Våre europeiske venner vil nok også ha grunn til å stusse litt over den norske velferdsgubben som overveier å kjøpe en sekk eller to mindre av bjerkeved fordi den har blitt så dyr. Mens europeeren, som selv har mistet jobben, må skru ned varmen i stua til 17 grader i vinter, for å klare strømregningen.

Europeerens magre trøst kan kanskje være, at han verken har hytte eller sekundærbolig å bekymre seg over?

Even til å tenke solidarisk

Det er ikke meningen å frata den norske velferdsgubben gleden ved å «kose seg med skjellinga». Men, gleden over å se egen pengebinge vokse, må ikke få oss til å snu ryggen til de problemene som den stadig mer slunkne europeiske pengebingen skaper. Problemer som dessverre snart vil kunne angå oss alle.

Evnen til ikke å være seg sjøl nok i alle livets situasjoner, må med andre ord holdes ved like. Det gjelder evnen til å tenke solidarisk, evnen til å kjenne ansvar for andre enn seg selv, og kanskje også evnen til å ofre litt av egen velferd, for det europeiske felleskapets skyld?

Velferdsgubben på berget

Og til velferdsgubben her på berget som teller på skjellinga i kveldinga: Frykt ikke. Verken pensjonen din, bankinnskuddet ditt eller sekundærboligen din er foreløpig truet av den europeiske energikrisen.

Saken fortsetter under annonsen

Og skulle du ha behov for å sikre dine beskjedne hobbyinvesteringer enda bedre, kan du jo overveie å selge sekundærboligen din, og sette gevinsten inn på høyrentekonto.

Som vi sa i gamle dager: Sikker som banken.