Synspunkt | Øystein Blymke: Regjeringens tillitsreform kan forhindre et nytt kontrolldirektorat

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Selv om våre politikere, som folk flest, ønsker å kunne si at vår forvaltning er tillitsbasert, er nok realiteten en annen. Veksten i forvaltningsbyråkratiet skyldes stort sett et ønske om å bygge ut et system for forvaltningskontroll som kan sikre rettssikkerheten enda bedre enn dagens.

Hvis saksbehandleren i Nav gjør en feil, krever politikerne raskt at det «etableres et kontrollsystem» som skal forhindre at «feil» begås igjen. Et «kontrollsystem» består imidlertid også av byråkrater som kan og vil begå «feil» – for eksempel overse andres «feil» og/eller bedømme sin kontrolloppgave «feil».

Få fart på tillitsreformen

For å unngå at forvaltningsbyråkratiet ender opp med et «system» der det ene organs manglende kontroll med det andre, bøtes på gjennom å opprette et tredje, bør Storting og regjering nå heller få fart på sin egen tillitsreform. 

I en artikkel i Aftenposten 4. oktober i år etterlyser jusprofessor Eivind Smith (UiO) riktignok en ytterligere styrking av borgernes kontroll med forvaltningen. Det er «viktig for felleskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre en rettsbundet forvaltning», og som et supplement til domstolskontrollen «bør nemder som oppfyller kravet til uavhengige «tribunaler» tre i Tingrettens sted», sier professoren blant annet.

Kontroll av kontroll?

Intensjonen bak professorens forslag er sikkert god. Men, jeg tror at politikere som velger en ytterligere utvidelse av kontroll-byråkratiet, vil miste fokus mot utviklingen av en mer tillitsbasert forvaltning.

Opprettes enda flere kontrollorgan, nemder og tilsyn, vil både politikere og folk flest til slutt miste kontrollen med hvem som er satt til å kontrollere hvem, av de tusenvis av forvaltningsbyråkrater vi allerede har.

Og dersom våre politikere skulle miste kontrollen med kontrollen, er kanskje redningen opprettelsen av et nytt uavhengig kontrolldirektorat? La oss håpe det forblir en fantasifull tanke.

– Et sted må grensen gå

Et sted må imidlertid grensen gå for statsbyråkratiets uhemmede vekst. Dagens maktfordelingsprinsipp har institusjonalisert en velfungerende domstolskontroll med forvaltningen. I tillegg har vi Riksrevisjonen, Sivilombudet og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som på ulikt vis kontrollerer forvaltningsbyråkratene på borgernes vegne.

«Opprettes enda flere kontrollorgan, nemder og tilsyn, vil både politikere og folk flest til slutt miste kontrollen med hvem som er satt til å kontrollere hvem.»

Og om ikke det var nok: I dag finnes også en rekke statlige tilsyn og nemder som enten kontrollerer hverandre, og/eller kontrollerer at andre statlige myndigheter og etater utøver sin forvaltningsmyndighet i tråd med lover og regler.

Opprettes det flere nemder, tilsyn, direktorat og forvaltningslignende domstoler nå, vil vår demokratiske rettsstat lett kunne ende opp mer som et kontrollbyråkrati enn som en tjenesteytende forvaltning.

Varsko

Før så skjer, er det god grunn til å rope et varsko. Og i tillegg appellere til vår sittende regjering om å satse mer kraftfullt på sin mye omtalte «tillitsreform»

I stedet for å innføre nye «kontrollsystem», bør regjeringen derfor nå ta «tillitsgrep». Det vil si: sørge for å bruke den adviserte «tillitsreformen» til å styrke tillitsforholdet mellom borger og statsforvaltningen. Og dermed for en tid legge bort tanken om en ytterligere forsterkning av domstolenes, tilsynenes og nemdenes kontroll med forvaltningen.

Utallige klagenemnder

I dag har vi nemlig forvaltningsrelaterte «kontrollsystem» for ethvert tenkelig og utenkelig formål. Vi har klagenemnder som avgjør ti-tusenvis av saker årlig. For eksempel Utlendingsnemda og Skatteklagenemda. Og hvis klageren er misfornøyd med nemd-avgjørelsen, kan vedkommende gå videre til de ordinære domstolene.

Dette rettsbyråkratiet, med både nemder og domstoler, må da være mer enn nok for å sikre at borgerne får sine saker rettssikkert og rettferdig behandlet?

I de ordinære domstoler, i nemnder, tilsyn og direktorat finnes godt kvalifiserte personer som vi må tro ivaretar borgernes rettssikkerhet på den best tenkelige måten. Denne muligheten til dobbeltbehandling, både i domstols-systemet og i forvaltningssystemet, er en rettspleie vi kan være stolte av, og betrygget av.

På tide med tillitsbasert forvaltning?

Det vil være en illusjon å tro at de «feil», som fra tid til annen begås i forvaltningen, kan bøtes på ved å opprette et nytt kontrollorgan som kan hindre at lignende og nye «feil» oppstår igjen. Det vil også være en illusjon å tro, at desto flere muligheter folk har til å klage eller anke, desto mer rettssikkerhet blir det i forvaltningen.

For å slippe å leve på slike kontroll-illusjoner, kan kanskje tiden nå være inne for å satse mer på utviklingen av en tillitbasert forvaltning? Mulighetene ligger jo åpent framme i den politiske «verktøykassa» som den sittende regjering alltid har for hånden.