Synspunkt | Øystein Blymke: Den politiske analyses realpolitiske betydning

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT: Hvilken betydning har så de stadig mer omfattende og dominerende politiske analyser for politikeratferden og for velgeratferden?

En politisk analyse kan for eksempel dreie seg om hvorfor et parti faller dramatisk på gallupen. Da ønsker analysen blant annet å gi oss mer ærlige og oppriktige svar enn politikeren vanligvis er i stand til å gi. Om hvilke «feilvurderinger» partiet antakelig har gjort, og hva som kan ha forårsaket fallet.

Liv og lære - og forklaringen

En enkel, men kanskje litt lite analytisk forklaring på hvorfor et parti opplever velgersvikt, er vel at partiets ledelse sier noe, lover noe, men gjør noe annet. Slik atferd har de gode politiske analyser ikke bare evne til å avsløre og slå ned på, men også begrunne årsaken til, for oss velgere, på en troverdig måte.

Hvis derimot en partiledelse skal forklare et dramatisk fall på gallupen, og da velger å si at «vi har tydeligvis ikke nådd fram med vårt budskap», da kan man ikke regne med å bli opplevd som troverdig. Diffuse og intetsigende svar fra politikere oppleves av velgerne stort sett som mer provoserende enn oppklarende.

Strømninger i folket

En god og treffende politisk analyse bruker også gjerne de rådende politiske strømninger i folket som referansepunkt. Det kan til og med være strømninger analytikeren selv har analysert seg fram til, som rådende. Intet galt i det.

Også en profesjonell analytiker bør kunne hevde at han opptrer på vegne av «folk flest». Og er det noe en politiker i dag velger å lytte til, så er det vel til hva politiske analytikere og «folk flest» mener og sier.

Noen politiske analyser utføres med forankring i ideologiske «tenketanker». Det kan ofte være en fordel. Da vet man gjerne hvor man har analytikeren – politisk og ideologisk. Velgeren kan da bedre bedømme analysens verdiforankrede faktagrunnlag, deres politiske premiss og konklusjoner.  

Er man derimot politisk kommentator eller politisk analytiker i NRK eller TV2, vil det imidlertid være mer risikofylt å markere sine egne verdipolitiske oppfatninger i analysen, for tydelig.

Bør tone sitt politiske flagg 

Selvfølgelig finnes det gode politiske analyser som ikke nødvendigvis trenger å bekjenne hva analytikeren selv har av politiske oppfatninger. Men likevel: har man som utgangspunkt at all politisk atferd i bunn og grunn er verdibasert, vil også en analyse av partipolitikk særlig, antakelig være best tjent med at analytikeren toner sitt ideologiske flagg.

En analyse av den gryende EU-debatten kan brukes som et eksempel. Den vil for eksempel fremstå som problematisk hvis den konkluderer med at et parti bør vente med å ta EU-debatten, uten at analysen samtidig tilkjennegir om konklusjonen den bringer til torgs, bygger på en oppfatning om hvorvidt medlemskap eller ikke er et spørsmål om ideologisk og kulturell verdi-tenkning  

Et parti som i en politisk analyse blir advart mot å ta EU-debatten nå, med angivelse av partitaktiske hensyn, vil da fort være fristet til å svare både svevende og tåkete på ethvert spørsmål om EU. 

Politiske værhaner?

Flere partier uttrykker i dag sterkere enn tidligere, nødvendigheten av å lytte mer til hva folk flest mener. I realiteten blir det da til at partiet lytter mer til hva de mange politiske analyser som verserer hevder at folk mener.

Faren ved å la seg trekke for mye med i strømmen av politiske analyser og kommentarer, er imidlertid i høy grad til stede. Enten analysen kommer fra en tenketank, en NRK-kommentator eller fra andre analytiske journalister, så kan den – bevisst og ubevisst - lett legge utilsiktede og «folkelige» føringer for partiets ideologiske, strategiske og taktiske disposisjoner.

I og for seg ikke noe galt i det. Men, en for ensidig aksept av hva partiet tror rører seg av meninger blant folk flest, kan fort føre til at partiledelsen blir sittende som ubestemmelige politiske værhaner. Værhaner som er mer lyttende til hva de tror vil være et riktig politisk handlingsmønster, ut fra alskens analyser og stemningsbølger, enn lyttende til eget partiprogram, og egen tro på partiets prinsipp og ideologiske forankring.