Litt for fortolknings-ivrige?
Øystein Blymke er statsviter, skribent og tidligere ekspedisjonssjef.
SYNSPUNKT: Øyvind Kvalnes, filosof og professor, uttrykker en viss indignasjon over mine forsiktige innvendinger og påpekninger her i DP 28 februar, om at filosofisk-etisk refleksjon dessverre også har sine begrensninger når det gjelder å kunne påvirke de upåvirkeliges ofte brutaliserende ytringsatferd.
Nei, Kvalnes, jeg ønsker overhodet ikke å tillegge deg en oppfatning du ikke har, om at filosofiske leveregler og verbale gullkorn om etikk i seg selv kan få folk til å oppføre seg bedre. Ledsaget av min beste vilje begikk jeg en artikkel her i DP der jeg hadde håpet å kunne åpne for en meningsfylt diskurs med en profesjonell filosof om filosofiens styrke og begrensninger, i at vi lever i en tid der ytringsklimaet hardner. Kvalnes blir istedet oppgitt over at jeg mener noe om boken og bokens budskap uten å ha lest den. Jeg synes imidlertid jeg hadde et godt grunnlag for å si noe om intensjonen med en bok som forfatteren selv, i et flere siders intervju, forteller i stor bredde om.
For både deg og meg, Kvalnes, handler filosofi om – som du selv uttrykker det – «aktiv samtale, og ikke om å dele snusfornuftige regler og sitater.» Leser du mitt Synspunkt én gang til, og kanskje kombinerer det med en muntlig diskurs fri for snusfornuft, kunne mitt innspill kanskje være et godt bidrag til et bedre ytringsklima. Du spør: «Hvordan kunne Blymke tolke meg så feil?» La meg spørre tilbake: «Hvordan kan du legge inn et såpass selvsikkert premiss om at jeg har tolket deg feil?»
Kanskje er vi begge denne gangen litt i overkant unyanserte i vår egen fortolknings-iver. Det beklager jeg. For jeg er jo skjønt enig med Kvalnes i hans slutning (riktignok min tolkning av den) om at for kjappe og spissformulerte utsagn virkelig trenger filosofisk førstehjelp i samfunnet vårt. Skal vi oppnå et bedret ytringsklima, trenger vi imidlertid både filosofer, statsvitere og ikke å forglemme: folk flest. På det punkt tror jeg vi er helt enige.
