Reversering av reformer. En seier for lokal-demokratiet?

Øystein Blymke er Skribent/Statsviter

SYNSPUNKT: Den politiske debatten om kommune-fylkesreformer, om politireformer og domstolsreformen tyder ikke akkurat på det. Har politikerne helt glemt hvordan et parlamentarisk og representativt system virker? Et system der folkeviljen kommer fram gjennom valg hvert annet år, og ikke gjennom lokale folkeavstemninger og meningsytringer om alt mellom himmel og jord – mellom valgene. 

At den sittende regjering likevel mener at stortings-vedtatte reformer enten må skrotes eller reverseres er derfor et interessant trekk i demokratiets og parlamentarismens utvikling. Det utenomparlamentariske argument fra regjeringens side er nå at reformene enten er tvunget gjennom, mot folks vilje, eller at stortingsbeslutningen ikke har tatt hensyn til lokaldemokratiets sterke og klare røst. Det reformerte Norge må derfor rykke tilbake til start. Folk flest må få kunne oppleve Norge slik det var før et vekslende flertall på Stortinget vedtok noe det antakelig ikke skjønte den gang, egentlig var mot folkeviljen – i alle fall den lokale.

Den realpolitiske kjensgjerning er i dag den, at regjeringen rett og slett har en annen demokratiforståelse enn den forrige. Begrunnelsen som nå brukes for å skrote et tidligere demokratisk vedtak, er kort og godt at den forrige regjering påstås, ikke å ha lyttet nok til lokaldemokratiet. En lokalbefolkning som vet bedre enn deres folkevalgt stortingspolitikere, hva det vil si å kunne lytte til hva folk flest mener. I alle fall dem av oss som klarer å ta tidsånden på pulsen, 

Reversering av Domstolsreformen kan illustrere problemstillingen. Regjeringens demokratisk forankrede begrunnelse for å ville reversere daværende stortingsflertalls vedtatte domstols-struktur er kort og godt basert på en påstand – helt kontrær til den et flertall i Stortinget i sin tid brukte. Der Stortingets flertall og Solberg-regjeringen mente å kunne dokumentere at reformen vil skape sterkere og mer rettssikre fagmiljøer, mener nåværende regjering det motsatte. Der Stortinget og Solberg-regjeringen mente reformen vil øke rettsikkerheten for folk flest – også i nærmiljøet – mener nåværende regjering det motsatte. Der Stortinget og Solberg-regjeringen mente at reformen ville begrensede ressursbruken og kunne utnyttes bedre, mener nåværende regjering at all reversering har en pris, og at demokratiske og desentrale argument må kunne telle mer enn de økonomiske og administrative.

Senterpartiet er vel det regjeringsparti med de sterkeste oppfatninger om, at et sentraliseringsargument, uansett hvor forankret det måtte være er i Stortinget, samtidig er et godt argument for det desentrale: Dvs. den evnen politikeren har til å lytte mer til, lokaldemokratiets røst, enn til Stortingets. For Sp vil derfor det å reetablere et kontor eller en person fysisk (for eksempel lensmann (nå: politistasjonssjef) og sorenskriveren) etter samme mønster som før reformen, være mer demokratisk enn å gjennomføre en pågående reform. En reform som faktisk også ble vedtatt på demokratisk vis. Kanskje ikke så lett for folk flest å forstå hva som er mest demokratisk - når alt kommer til alt? Og det kan det jo godt hende at det gjør – før politikerne helt ut aner det.

Hvis Sps politiske motstandere godtar premisset om å «respektere lokaldemokratiet», vil enhver sentralisering, enhver funksjonell endring i en etat-struktur, og enhver effektivisering, forankret i Stortinget aldri så mye, kunne fortone seg som udemokratisk. 

En stortingspolitiker som ønsker å sentralisere offentlige tjenester på egne premiss – og på premiss han mener er utgått fra folket som har valgt ham - kan da ikke bli beskylt for ikke å lytte til folket? Riktignok høres det sikkert for mange enda mer lyttende (og demokratisk) ut, at man lytter til hva folk i lokalmiljøet eller kommunen mener - mellom stortingsvalgene, men likevel …

«Rykk tilbake til start» – mer trygt og demokratisk enn noe?

Justis- og beredskapsdepartementet sendte forleden på høring forslag om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstol-reformen 2021. Utgangspunktet for justisministeren er at «strukturen fra før domstol-reformen 2021 skal gjeninnføres. Der det er enighet om å beholde dagens struktur vil det gjøres unntak. En avgjørelse om å beholde dagens struktur må ha bred støtte hos domstolleder, kommuner og tillitsvalgte i rettskretsen.»

Mye kan sies om de lokal- demokratiske islett som ligger i uttrykket: «må ha bred støtte» La nå det ligge. Men, ett er sikkert. Statsråden behersker kunsten - å få ethvert argument som smaker av sentralisering, til å virke mer udemokratiske, enn hennes egne - demokratisk forankret som de er, i hennes desentrale tankesett. En prestasjon i seg selvi i et ellers inviterende høringsnotat om reversering av en reform som de fleste reformister ikke vil reversere. Men, som vi vet er jo «Politikk – det muliges kunst.», og da så.