Folkevandringen kommer trolig til å presse frem nye og strengere fortolkninger av flyktningeretten. Det store spørsmålet er om også andre rettigheter blir svekket og om det blir større rom for undertrykking og krig i demokratiets og stabilitetens navn.

Erna Solberg og Siv Jensen kan juble, men de bør også bekymre seg: Produktivitetskommisjonen leverer mange gode argumenter for høyrepolitikk, men den leverer også en rapport som vil bli stående som en målestokk for regjeringens politikk.

Ommøbleringen av regjeringen er fornuftig på mange måter, men det er vanskelig å kjenne igjen Høyre-lederen som før valget i 2013 lovte nye løsninger. De få spennende grepene hun tok ved regjeringsdannelsen for to år siden er nå reversert.

Ekspertene i grønn skattekommisjon har vært så virkelighetsfjerne at rapporten deres ganske fort blir lagt i en skuff. Det betyr ikke at det grønne skatteskiftet blir utsatt. Politikerne kommer blant annet til å gjøre bilkjøring dyrere.

Regjeringen og samarbeidspartiene gjør sitt beste for å sette miljøavgifter i vanry, men neste år er det antagelig slutt. Da vil Fremskrittspartiet bli tvunget til å godta avgifter som gjør det dyrere å kjøre diesel- og bensinbiler.

Statsminister Erna Solberg kan starte arbeidet med å ommøblere regjeringen og å legge planene for valgkampen i 2017. De siste ukene har vist at hun er dømt til å regjere, selv om regjeringssamarbeidet fungerer stadig dårligere.

Et bredt politisk flertall mener det er nødvendig med strakstiltak for å stanse migrasjonsruten fra Russland, men regjeringen nøler med å fremme tiltak. Litt fordi den satser på stille diplomati, men også fordi Fremskrittspartiet ikke vet hva det vil.

Små partier ser alltid ekstra store ut rett etter valg – når de kan bestemme hvem som blir ordfører og hvem som skal regjere. Mellom valgene er det annerledes fordi det er dag-til-dag politikken som synes, og den er det de store partiene som forvalter.

Oslos nye byregjering vil fjerne personbilene fra noen få gater i sentrum av hovedstaden, og dermed er det krig. Ikke fordi forslaget om bilfri by er så radikalt, men fordi symbolkraften er så sterk, skriver Aslak Bonde.

Høyre har alltid vært et svakere statsministerparti enn Ap. Det har ført til at partiet i regjering stadig har fremstått som mindre økonomisk ansvarlig enn Arbeiderpartiet. Slik er det i år også.

Aldri tidligere har en regjering lagt frem et forslag til statsbudsjett uten å presentere den delen som trolig blir mest kontroversiell. Begrunnelsen for at flyktningeregningen lar vente på seg er god, men effekten for Stortingets budsjettbehandling er uklar.

Spørsmålet om Kristelig Folkeparti vil velge Høyre eller Ap etter stortingsvalget i 2017 er i ferd med å bli besvart. Krf vil ikke binde seg til noen blokk – i hvert fall ikke før valget.

Politikerne jobber for å integrere Syria-flyktningene, men de bør også bruke krefter på å bevare den norske tillitskapitalen. Flyktningedebatten har frem til nå vært så uforsonlig at det kan få langvarige skadevirkninger.

Flyktningekrisen og kidnappingen i Syria kommer til å få betydning for lokalvalget, men det er umulig å vite hvordan. Statsbærende partier vinner ofte på urolige tider, men Høyre og Ap taper på at de er uklare om innvandringspolitikken.

Uenigheten innad i Frp om innvandringspolitikken gjør at det fortsatt er umulig å forutsi utfallet av partiets regjeringsdebatt i slutten av oktober. Valget ga ikke et entydig nok resultat.

Valgkampen er gjenkjennelig – med tragiske historier om eldreomsorgen og kartlegginger som viser at det er alt for lite ressurser i sektoren. Men noe er nytt: Velgerne ser ikke ut til å tro at det hjelper med mer penger.

Politikernes snakk om omstilling dreier seg utelukkende om at vi må finne nytt arbeid til de som allerede er her. De er stille om endringene som kommer, dersom vi også skal ta vår del av ansvaret for å svare på flyktningekrisen.

Fremskrittspartiet har ofte brukt innvandringspolitikk som velgeragn i valgkampen. Likevel er partiets utspill mot Syria-flyktninger oppsiktsvekkende og uprøvd. Konsekvensene kan bli store og langvarige.

Valgforskerne mener at norske velgere er annerledes fordi de i liten grad lar økonomisk utvikling styre stemmegivningen. Den påstanden kommer til å få en grundig test i høst.

Miljøpartiet de Grønne (MdG) kommer til å gjøre et godt valg – fordi det er annerledes, og fordi den ene representanten på Stortinget har vist at MdG-politikere også kan være ganske normale.

Politisk analyse: Plagiatsaken i Dagens Næringsliv kom på tampen av en elendig sommer for avisene. Virkeligheten endrer seg så raskt at det nye mediemangfoldsutvalget bør arbeide raskt. Forslagene til løsninger kan bli kontroversielle.

Hvilket paradoks: EU har tatt Hellas og Ungarn inn i fellesskapet for å sikre de ferske demokratiene, nå tvinger demokratisk valgte ledere i de to landene EU til å vise at det ikke er den europeiske unionen det har gitt seg ut for å være.

Regjeringen er i ferd med å gjennomføre ganske mange strukturreformer, men mangler styrke til å gjøre dem helstøpte. Og den viktigste reformen – av kommunene – vet vi ennå ikke resultatet av.

Regjeringen brøt et prinsipp for å gi mer penger til lokalpolitikerne i valgkampen. Men det hjelper neppe så lenge mange av Frps folk i kommunene innfører eller beholder eiendomsskatt. Enda verre blir det når partilederen sier at de ikke er flinke nok.

Norske politikere er livredde for regjeringskriser og for at mediene skal skrive om rot og kaos. Konsekvensen er at det av og til oppstår uforståelige sprik mellom ord og handling – slik det har gjort med Syria-avtalen.