Duket for meningsmålingsbom

I den store sammenheng er spørsmålet veldig lite viktig. Krigen i Syria er så grusom og har så store konsekvenser at det nesten er utidig å spørre om dens betydning for et norsk kommunevalg. Men valg er det, og også lokalpolitiske problemstillinger er reelle for dem som berøres. Mange vil også si at det er ekstra viktig å hegne om det demokratiet vi har, når det trues andre steder i verden.

Det kan borge for at det blir høy valgdeltagelse søndag og mandag – noe som igjen vil ha betydning for de enkelte partienes oppslutning. En grunn til at meningsmålingene varierer og ofte ikke samsvarer med valgresultatet er at det er vanskelig å vite hvor stor hjemmesittergruppen blir.

Valgdagen

Valgforskerne anslår at så mange som én av ti velgere først bestemmer seg på valgdagen. De fleste av dem stemmer det samme som de har planlagt å gjøre, men det er også en god del som skifter parti i siste liten, og det er en del såkalte sofavelgere som ombestemmer seg – enten ved at de likevel går til valglokalet, eller ved at de bestemmer seg for at alle partiene er helt like og at det ikke er noen vits i å stemme likevel.

Dette gjør at det i valgkampens siste dager kan oppstå stemningsbølger og valgvinder som meningsmålerne overhodet ikke fanger opp. Et eksempel er valget i 2009 der Venstre nesten falt ut av Stortinget, selv om meningsmålerne fredagen før nærmest garanterte at det ikke ville skje.

Dersom man ser på de nasjonale meningsmålingene frem til torsdag denne uken, er det lite som tyder på at det vil komme noen politiske kastevinder i løpet av helgen. Selv om det har vært store utslag og mye variasjon i de lokale målingene, virker det som de sterke virkningene nesten er nullet ut på riksplan.

Overraskende forskjell

Samtidig er det i år en overraskende stor forskjell på meningsmålingstrendene og på skolevalgene som ble avsluttet tirsdag denne uken. Der gjorde Arbeiderpartiet et byks fremover. Høyre ble den store taperen og Miljøpartiet de Grønne hadde bare litt fremgang. Vanligvis gir skolevalgene en ganske god indikasjon på hva som kommer til å skje på valgdagen, men i år er det ekstra stor grunn til å tvile på at trendene blant de aller yngste samsvarer med trendene i velgerbefolkningen som sådan.

Og det kan utmerket godt skyldes Syria-krisen. I skolevalgene er det AUF som fronter Arbeiderpartiets politikk og de har i mange år vært i opposisjon til moderpartiet når det gjelder deler av innvandringspolitikken. Det var også AUF’erne som drev frem vedtaket på Aps landsmøte om å ta inn 10 000 syriske kvoteflyktninger. Det kan hende at skoleelever flest er litt mer idealistiske enn voksenbefolkningen og at de ikke fullt ut er orientert om Aps uklare holdning i innvandringspolitikken.

Innad

Selv innad i Arbeiderpartiet innrømmes det at partiet sliter med å fremstå som tydelige i dette spørsmålet. Partiets tillitsvalgte vil så gjerne bruke innvandringspolitikk til å markere at partiet hører til på venstresiden. De vil være mer liberale enn de «kalde» politikerne i Høyre og Fremskrittspartiet. Samtidig viser alle holdningsundersøkelser at det blant en stor del av Aps velgere er ganske stor skepsis til innvandring. Gjennom årene har det skjedd store overganger direkte fra Ap til Fremskrittspartiet på grunn av denne saken. Aps strateger mener også at det ga et løft for partiet da det i 2008 strammet inn innvandringspolitikken og tvang SV til å ta dissens i den rødgrønne regjeringen.

Resultatet av at partiet forsøker å forene to uforenlige holdninger er at velgerne forsvinner i det øyeblikket de synes innvandringspolitikk er det viktigste politikk-temaet. Det gjør de antageligvis nå, og derfor har Ap all grunn til å frykte de siste dagenes valgkamp. Det kan komme valgvinder som gjør at de får et uventet dårlig resultat.

På den annen side. Jonas Gahr Støre nyter fortsatt stor tillit i befolkningen. Selv om han etter manges mening har gjort en dårlig valgkamp, er han fortsatt minst like populær som Erna Solberg, og det er sannsynligvis som utenrikspolitiker han er høyest verdsatt. Det kan hende at han vil nyte godt av effekten som er mest vanlig når velgerne føler at kriser truer: Da vender de seg til det trygge og kjente.

Statsminister Erna Solberg kan virkelig håpe på denne effekten. Også i Høyre er det høyst ulike oppfatninger om innvandring, men inntrykkene den siste uken har tilsynelatende samlet Høyre-folk bak den liberale linjen. Da Solberg sent onsdag kveld redegjorde for gisselsaken i Syria, ble det allment anerkjent at hun bare skulle gi en uttalelse og ikke svare på spørsmål. Det er slik statsledere opptrer i krise. Blir det høy valgdeltagelse, kan Høyre komme sterkt de siste dagene.

Kriseoppfatningen

Eller ikke. Det spesielle med den kriseoppfatningen som nå fester seg hos mange velgere er at den gjelder en sak der det finnes tydelige alternativer blant partiene. Vanligvis er partiene enige når det skjer ting i den store verden som kaller på samling og statskvinneskap her hjemme. I årets valgkamp har SV og Fremskrittspartiet brukt mye tid og krefter på å fortelle velgerne at det faktisk er vidt forskjellige måter å møte krisen på.

Tradisjonell valgforskning skulle tilsi at de partiene som har såkalt sakseierskap tjener på det når deres sak kommer på toppen av dagsorden. Det borger for at SV og Fremskrittspartiet gjør veldig gode valg, i hvert fall om det er slik at de ikke mister velgere på å være tydelig i innvandringspolitikken. SV gjør ikke det, men Fremskrittspartiet står i fare for å miste en del av de velgerne de tidligere har kapret fra Høyre.

Konklusjonen er enkel: Ikke stol på denne ukens meningsmålinger! 

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.