Nato har bestemt seg for at Russland skal drives ut av Ukraina. Hva vi skal gjøre om Putin svarer med et lite atomvåpen, har vi ingen klare tanker om.

Det okkes og stønnes over regelrytteriet og utbredelse av en begrensende forsiktighetskultur i arbeidslivet som drives fram av politikerne og mediene. Resultatet er at ledere blir livredde for å gjøre feil og det skjer for lite nyskaping.

Er det ett år regjeringen ikke skal blande seg inn i lønnsoppgjøret, er det i år. LO må innse at kjøpekraften ikke kan opprettholdes med bistand fra regjeringen.

Jonas Gahr Støre må legge om kraftpolitikken, ellers risikerer han et sviende nederlag på Aps landsmøte.

Bane Nor vasser i problemer. Nå har de også prestert å spenne beina under seg selv med å tilby entreprenøren en bonus på en halv milliard for å skynde seg med å bli ferdig med Follobanen. Begeret fullt. Hoder må falle.

Når det koster mellom 250-400 millioner kroner å oppløse Kristiansand kommune, vil det være et politisk selvmord for regjeringen å forsøke å tvinge det igjennom.

Hva er det politikerne maser om? Prisøkningen på mat er betydelig lavere enn i Sverige, Danmark og Tyskland, skriver Magne Lerø.

Når helseminister Ingvild Kjerkol holder sin årlige sykehustale, er det like mye sin maktesløshet som sin styringsvilje hun markerer.

Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO, tror ikke at EØS-avtalen stenger for en to-prisløsning på strøm eller en annen «norsk» løsning, hvis det er det regjeringen går inn for.

PST gjør jobben sin ved ikke å gå videre med alle varsler de får. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) forvirrer om terrorbekjempelse og sikkerhet.

Det politiske ordgyteriet om matvarepriser vil visst aldri ta slutt. Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) er lengst ute på jordet. Jan Christian Vestre svarer med økt talestrøm.

­To tanker i hodet kan kombineres – nemlig at det skal lønne seg å jobbe og at trygde- og sosialhjelpssatsene økes.

Per Olaf Lundteigen og Stein Lier-Hansen dundrer løs fra hver sin kant mot regjeringen for handlingslammelse for å få ned strømprisen. Lier-Hansen nøyer seg med mer støtte.

Regjeringen visste at skulle de få banket igjennom lakseskatten, måtte de bryte egne regler. Sterk kritikk fra Regelrådet trenger de ikke bry seg mye om.

Regjeringen skrotet gaveforsterkningsordningen. De kompenserende tiltak som kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) sa hun ville komme med, har ingen sett noe til. Venstre kaller det løgn.

Det blir snart slutt på at Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum får framstå som pratende perlevenner om å få ned prisen på strøm. Det vil Trond Giske sørge for.

NHO har endt opp som en «mindre skatt, mer støtte»-organisasjon. Som veiviser for en helhetlig politikk for næringslivet, har de fint lite å komme med. De er helt blanke når det gjelder å løse strømkrisen.

Noe av det som plager Jonas Gahr Støre minst, er at Kirsti Bergstø, som påstås å være hakket rødere enn Kari Elisabeth Kaski, blir leder i SV. Når alt kommer til alt, har ikke SV noe annet valg enn å gi sin støtte til regjeringen.

Verden går sin skjeve gang. Ved dette årsskiftet må vi lete med lys og lykte etter positive utviklingstrekk. Selv Jürgen Habermas og Francis Fukuyama er blitt pessimister.

Det var ikke New Public Management som begynte. Det var keiser Augustus, da Kvirinius var landshøvding i Syria, som absolutt skulle ha telling og rapportering.

Det er på tide at vår opinionsstyrte påtalemakt tar inn over seg at de så og si alltid tar feil når de starter etterforskning av politikere. Hold fingrene av fatet til saker blir anmeldt.

Jonas Gahr Støre står knallhardt på at regjeringens politikk er det beste for landet og at den vil gi resultater. Så pass sta må en leder i krise være – i alle fall en periode.

Moms over hele linjen orker politikerne knapt å tenke på. Det regjeringen, med SV på slep, minimum må få til, er å innføre arveavgift og skattlegge eiendom hardere.

Varslinger går som en farsott over landet – til betydelig glede for mediene og stor frustrasjon for styrer og ledere som må bruke millioner på konflikter som fort vokser seg større jo flere eksperter som trekkes inn.

Kunstsiloen er i pengeknipe, og Kilden må nedbemanne. Kulturfolket i Kristiansand må samle seg for å gi kulturen nye og flere bein å stå på – med publikum og pengefolk på laget.