Magne Lerø: NHO til frontalangrep på regjeringen for fomling om strømstøtte

­NHO har i høst klaget sin bitre nød på vegne av bedrift-Norge for at skattene øker for mye. Nå er det manglende strømstøtte det skal synges klagesanger og protestviser om.

Det er nok større grunn til å klage på strømmen enn på skatten. Det handler ikke om mindre enn framtiden for norske industri.

I helgen fyrte Per Olaf Lundteigen løs mot regjeringen for at det er for mye prat om å få ned prisen på strøm. Han vil han handling nå. Frustrasjonen på grunnplanet i partiet over at regjeringen ikke foretar seg noe mer, er i ferd med stige over alle breddegrader.

Det er ikke første gang Lundteigen har kritisert regjeringen. Han er kjent for å servere tydelig tale og er god på å ta temperaturen i partiet. Det er ikke mer dramatisk enn at Sp klarer å håndtere det på et vis. De vil fortsatt være i regjering.

Men at Lundteigen dundrer løs og flere tillitsvalgte sier seg enig med ham, er ikke noe sjakktrekk bare måneder før valgkampen sparkes i gang. Noe må skje.

Det som ikke bør skje, er at det settes ned et nytt utvalgs som skal lure på hva vi kan finne på for å få ned de høye strømprisene. Det er sløsing med tid, mener Lundteigen. Det har han selvsagt rett i.

Høye strømpriser er ikke et nytt problem som har dukket opp. Det er ingen ting det er snakket mer om de siste månedene. Det knapt nok en eneste ekspert som ikke har vært på banen.

Jonas Gahr Støre sier han er rede til å snu alle steiner. Samtidig sier han at det ikke har dukket opp noen løsninger som kan gi lavere pris på strøm på kort sikt. Han vil ikke være med på  kortsiktige løsninger som kan sette tilgangen på energi på sikt i fare.

Støre mener at Norge skal være en del av Acer og følgelig en del av det europeiske prismarkedet for strøm. Derfor sa han i går at han ikke kunne love at vi skal ha lavere priser på energi enn i Tyskland. Prisen på strøm fastsettes i et marked. Det finnes ikke ett marked for Norge og ett for Europa. Vi er del av det samme markedet.

SV og Sp mener at det bør være ett marked for Norge og ett for Europa. Slik kan vi få rimeligere strøm i Norge. Ap-ledelsen setter seg ikke på bakbeina for å utrede det, men er tydelig på at dette verken er realistisk eller ønskelig.

Regjeringen kan ikke annet enn håpe på at strømprisen går ned. De vil ikke gjøre noe for det, for det er og skal være markedet som bestemmer prisen.

Vi kan satse på å produsere mer energi. Det vil ta tid. Om det fører til et prisen blir lavere, er et åpent spørsmål så lenge vi er en del av det europeiske strømmarkedet.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, tidligere Ap-politiker, vokter seg vel for å ramle inn i debatten om prisen på norsk elektrisk kraft skal fast settes på den europeiske kraftbørsen. NHO vet ikke helt hva de skal mene om dette. Det er jo tilhengere av EU, konkurranse og markedsbaserte priser på det meste.

Stein Lier Hansen vil ha penger fra staten til norske bedrifter. Han har tidligere sagt at den strømstøtten som gjelder for folk flest også bør gjelder for bedriftene. I dag sier han til Dagbladet at regjeringen roter det til for seg selv og bedriver selvskading. Han er trist og skuffet over å se det han kaller regjerings handlingslammelse i møte med de høye strømprisene.

For Lier Hansen er det å handle ensbetydende med å dele ut støtte. Han frykter kua dør mens gresset gror, altså at bedrifter går konkurs mens de venter på at prisene på energi går ned.

Regjeringen peker på at de har sørget for at markedet for langtidskontrakter begynner å fungere. Prisen skal lenger ned, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Han ber bedriftene inngå langtidskontrakter framfor å mase om støtte.

Bedriftene svarer at prisen på avtaler for tre eller fem år er for høy. De kan ikke leve med så høye priser.

Se til Tyskland, sier Stein Lier-Hansen. Der garanterer staten en pris tilsvarende rundt 75 øre per kWh for 70 prosent av forbruket. Noe slikt ville gitt norsk industri den forutsigbarheten de trenger, mener han.

Hvor mange milliarder dette vil koste staten, har verken han eller andre regnet på. Skal en først gjøre beregninger, må en ta med kostandene med at bedrifter går konkurs.

– Hva er poenget med å være et land med god økonomi hvis vi ikke tør å bruke de ekstraordinære inntektene som går rett inn i statskassa på grunn av skyhøye kraftpriser, spør Lier-Hansen. Det er som å høre Sylvi Listhaug. Frp har alltid noen milliarder på lur.

Regjeringens svar er at de frykter økt inflasjon om staten øker pengebruken. Det har Stein Lier Hansen ikke noe tro på.

Han mener regjeringen snur alt på hodet. Strømstøtte til bedriftene vi senke inflasjonen ved at varer og tjenester blir billigere å produsere.

– Det hadde vært noe helt annet om vi hadde tatt pengene fra Oljefondet, men dette er penger vi har på grunn av de skyhøye strømprisene som gir staten ekstraordinære inntekter. Gjennom høye kraftpriser, selv med en strømstøtte, så har det allerede blitt inndratt betydelig kjøpekraft, sier Lier-Hansen.

Flokken med regneark i Finansdepartementet rister nok på hodet over denne argumentasjonen. Der er omkvedet fortsatt at staten må holde igjen på pengebruken.

Selv om det meldes i dag at prisene er på vei ned, spørs det om det er nok til at ikke Norge Bank igjen øker renten med 0,25 prosent om vel en uke.

Regjeringen biter tennene sammen. Høyre har ennå ikke kommet skikkelig på banen. Om prisene på langtidskontrakter ikke går ned, må vi regne med at de vil ta til orde for økt støtte til bedriftene.

Det kan være regjeringen også vil presses til det, i alle fall om LO begynner å bekymre seg på nivå med Stein Lier-Hansen.