Magne Lerø: NHO – gråtekone uten klarsyn

I rollen som gråtekone for bedriftseiere har NHO vært uovertruffen i 2022. Dagen før sin store årskonferanse forteller administrerende direktør Ole Erik Almlid til NRK at skattene blir så høye i år at det truer bedrifter og arbeidsplasser.

Hovedoppslaget i Klassekampen er at NHO krever lavere skatt. Det må til for at bedriftseiere ikke skal flykte fra Norge, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie.

Mye elendighet og dystre utsikter, i alle fall slik NHO ser det.

NHO er primært en interesseorganisasjon for bedriftseiere. De vil helst oppfattes som en kompetanseorganisasjon med et overordnet samfunnsmessig perspektiv. I år har interessekampen dominert. Slik har det i grunnen vært siden koronapandemien ség inn over landet. Da kjempet NHO for mest mulig koronastøtte til bedriftene.

NHO argumenterte så godt for rause støtteordninger at en lang rekke bedrifter som ikke hadde trengt det, fikk millioner i støtte. Noen få betalte tilbake. Det fikk da være måte på.

I år er parolen fra hovedkvarteret på Majorstua «økt strømstøtte til bedriftene og mindre skatt». Det er i det minste et enkelt budskap. Men hvorfor NHO spiller denne plata fortsatt, er til å undre seg over. Skatteopplegget for neste år er vedtatt. Det som gjenstår, er justeringer av lakseskatten.

Her er høringene avsluttet. Klagesangen fra en av landets mest lukrative bransjer har usedvanlig mange vers.

«Vi skal lytte», sier regjeringen. Det meste som kommer fra den søkkrike næringen, vil imidlertid gå inn det ene regjeringsøret, og ut av det andre. Regjeringen, for ikke å si alle som har ører, har hørt det før.

Det hjelper ikke om NHO øker volumet i sin klagesang. Lakseskatten og ekstra skatt for strømselskapene blir en vinnersak for regjeringen. Folk forstår, og det vil ikke ha de negative konsekvensene som NHO påstår.

Med sitt ensidige kjør på mindre skatt og mer støtte bidrar NHO til å tegne et forenklet og misvisende bilde av den situasjonen næringslivet befinner seg i. NHO snakker fint lite om de dilemmaer regjeringen står overfor når de skal utvikle en politikk for næringslivet i en tid med sterk kostnadsvekst, høye energipriser og nedgangstider i internasjonal energi.

Høyre sier også minst mulig. Deres strategi er å sitte stille i båten så lenge strømmen fører dem dit en økende gruppe av velgere befinner seg.

Klarsyn fra Vestre

Den som best beskriver den situasjonen norsk økonomi og næringsliv befinner seg i, er næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).  I NRK i dag minner han NHO om at det viktigste for bedriftene er å holde renten lav og få kontroll på prisstigningen. Når folk flest må stramme inn, klarer også bedrifter og bedriftseiere å bidra.

Vestre har tidligere sagt at det ikke er regjeringens oppgave å holde liv i alle landets bedrifter. Han har selvsagt rett, men det er neppe lurt av Vestre å gjenta budskapet.

NHO må for all del ikke begynne å gråte for at bedrifter må dra inn årene. I en markedsbasert økonomi skal det være slik at noen blir vinnere og andre tapere. Arbeidskraften skal trekkes mot lønnsomme bedrifter.

Regjeringen og NHO er opptatt av at det skapes nye arbeidsplasser. For tiden har vi mangel på arbeidskraft. Under koronapandemien ga Stortinget olje- og gassnæringen en skattepakke for å stimulere til økte investeringer. Denne oljepakken har gitt prosjekter for 270 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Vi prioriterer økt satsing på olje og gass med andre ord. NHO er fornøyd med det. Men medaljen har en bakside når vi tar hensyn til at det er knapphet på arbeidskraft. Det blir vanskeligere for annen industri å klare seg, ikke fordi skatt på overskudd øker, men fordi de ikke får den arbeidskraften de trenger.

NHO må snart komme på banen når det gjelder energipolitikk. Det blir for enkelt å be om mer støtte for å kompensere for økte energikostnader.

Lave energikostnader har vært et konkurransefortrinn for norsk industri. Det spørs om det er mulig å opprettholde dette konkurransefortrinnet om prisen på energi skal bestemmes på en internasjonal børs.

Støre vil snu alle steiner

Jonas Gahr Støre sier at regjeringen skal snu alle steiner for å få ned prisen på strøm. Så langt har ikke regjeringen sett lyset. Det har neppe NHO heller.

I VG i dag står Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum fram og sier de står samlet om en plan for å få ned strømprisene. Hva planen går ut på, er i de blå. Kanskje Energikommisjonen, som skal legge fram sin rapport 1. februar, kan dra fram en løsning som en kanin fra hatten. De fleste tviler, men Vedum har lov å håpe i vel tre uker til.   

Når NHO snakker utydelig og med innestemme om hvordan vil kan sikre norsk industri lavere energipriser enn i andre land, aner det oss at heller ikke NHO har en løsning. De vil ikke ende opp en i debatt om EØS-avtalen. Det spørs om det er mulig å unngå.

Strømkrisen er ikke bare en lei sak for regjeringen. Den seiler også opp som en lei sak for NHO fordi de må gå inn i de politiske realitetene, ikke nøye seg med å rope på «mer støtte».