Magne Lerø: Ulønnsomme fødsler – Kjerkols styringsmessige tilbakeholdenhet
I dag tidlig satte noen lesere av Klassekampen kaffen i halsen. På forsiden kunne de lese følgende: «Helseminister Ingvild Kjerkol er bekymret for at det ikke lønner seg å gjennomføre ukompliserte fødsler på norske sykehus.»
Er vi altså kommet dit at fødsler ikke er lønnsomme nok? Må de ansiktsløse byråkratene få fødende kvinner med assistanse fra jordmødre til å bli pluss i regnearkene sine?
Vi er ikke der, men det er like før. Om kort tid er et privat fødetilbud på beina i Oslo. Da må prisen på en fødsel med og uten komplikasjoner beregnes nøyaktig. En fødsel må lønne seg for at investorene skal få en fornuftig avkastning.
Det er en del gravide med tilgang til en rikholdig konto, som gjerne betaler noen titusener for å sette en verdensborger til verden på et privat sykehus hvis dette framstår som bedre og sikrere enn det de offentlige kvinneklinikkene kan tilby.
Om det skulle dukke opp flere private kvinneklinikker på Arbeiderpartiets vakt, vil det være et bevis på at regjeringen er i ferd med å miste kontrollen over helsepolitikken. Det må Ingvild Kjerkol forhindre.
Da Bent Høie var helseminister, sa han gjentatte ganger at fødselsomsorgen måtte prioriteres. Det ble med snakket.
Ingvild Kjerkol har sagt det samme. Men krisen i fødselsomsorgen fortsetter. Det mangler jordmødre, og det såkalte «Barselopprøret» brer om seg. Kjerkol innser at du hun må ta grep. Hun kan ikke vise seg like maktesløs som regjeringen er når det gjelder å få ned strømprisen.
Men det er ikke enkelt å styre fire regionale helseforetak med underliggende kvinneklinikker. Meningen med helseforetaksmodellen er at det er foretakene selv som skal styre ressursene de får tildelt.
Helseministeren kan ikke gi direkte pålegg om prioritering, men hun kan styre gjennom bevilgninger. Det er dét hun akter å gjøre, vil hun si i den tradisjonelle sykehustalen hun i dag holder på St Olavs Hospital i Trondheim.
Stykkprisfinansiering
Sykehusene finansieres ved en grunnbevilgning og stykkprisfinansiering. Det betyr at de får penger for hver operasjon eller inngrep de utfører. En normal fødsel gir en fast inntekt. En fødsel med komplikasjoner eller keisersnitt gir en høyere sum.
Det er avgjørende at det såkalte «DRG»-systemet priser sykehusets aktiviteter riktig. Hvis det viser seg at sykehusene tjener ekstra godt på noen aktiviteter, blir gjerne disse prioritert. For noen år siden ble det utført veldig mange snorkeoperajoner. Forklaringen var at her var det godt med penger å tjene.
Representanter fra det såkalte «Barselopprøret» har pekt på at sykehusene får for lite betalt for en fødsel. Det fører til dårligere bemanning på fødeavdelingene og at kvinner skrives ut for tidlig.
Jordmorforbundet har bedt Kjerkol se nærmere på finansieringen av fødselsomsorgen. Det vil hun gjøre, varsler hun i dag. Hun vil blant annet be Helsedirektoratet vurdere om «prisingen» av en fødsel er riktig.
Kjerkol kan vise til at regjeringen allerede har tatt grep. Andel innsatsstyrt finansiering er reduserte fra 50 til 40 prosent av den samlede bevilgningen et sykehus får. Sykehusene har altså flere frie midler til disposisjon.
Når Kjerkol setter i gang granskning, vil det være overraskende om konklusjonen blir at fødsler er riktig «priset». Følgelig kan alt fortsette som før. Fødselsomsorgen er blitt et så pass hett tema at noe må skje.
Ikke penger til disposisjon
Kjerkol har ikke mer penger til disposisjon. Hun kan heller ikke trylle fram flere jordmødre. Men hun kan gjøre det mer «lønnsomt» for sykehusene å sette nye borgere til verden ved å øke tilskuddet per fødsel.
Da blir det økte bevilgninger til kvinneklinikken og mindre til…. – det er ikke godt å si. Hvem som skal få mindre når fødende kvinner skal få mer, får sykehusene finne ut av.
Når Kjerkol taler i dag, gir hun såkalte styringssignaler til alle helseforetakene. Det mangler ikke på signaler fra politikere. Hvis bevilgningen ikke strekker til, hjelper ikke signaler stort.
Gjør Kjerkol endringer i tilskudd per fødsel, er det et konkret styringsgrep. Men det er egentlig ikke meningen at hun skal blande seg bort i den slags, for sykehusene skal få betalt hva det faktisk koster å utføre en aktivitet.
Når hun taler i dag, markerer hun like mye egen maktesløshet som styringsvilje. Slik vil Arbeiderpartiet og Høyre ha det. Det er de som forsvarer dagens helseforetaksmodell der poenget er at helseministerne ikke skal blande seg inn i driften av sykehusene.