Magne Lerø: Støre skal tvinges til å utfordre EØS for å sikre rimelig kraft

­Jonas Gahr Støre, Jan Christian Vestre og Terje Aasland har vist en upåklagelig standhaftighet når det gjelder å holde fast på den politikken de i høst uformet i møtet med strømkrisen.

Den går i korthet ut på å sikre forsyningssikkerheten, bygge ut mer kraft, gi strømstøtte til befolkningen og tilby bedrifter langsiktige avtaler. Det regjeringen ikke har en plan for, er hvordan Norge skal kunne sikre seg rimeligere energi enn Tyskland, for eksempel. Dette er regjeringens akilleshæl.

Selv om vi har Europas beste strømstøtteordning, er den ikke tilstrekkelig for å skape ro i egne rekker.

5. januar varslet Trond Giske på vegne av lokallaget Nidaros sosialdemokratiske forum at det vil bli et sentralt krav inn mot Aps landsmøtet i mai at det må tas kontroll over eksporten av kraft.

– Vi bidrar med ekstremt mye energi til Europa via gass. Vår strøm betyr lite i forhold for dem, men den er avgjørende for oss. Rejeringen må banke på i Brussel og gjøre det klart at Norge ikke tåler at kraftprisen i Norge skal settes i Tyskland eller Frankrike. I tider hvor vi har overskudd av kraft, vil vi selvsagt bidra med å eksportere overskuddet, sa Giske.

For en uke siden skrev NTB at en kilde i EU kunne melde at «EU hindrer Norge i å innføre egne strømpriser». Vedkommende hevdet at det følger av EUs tredje energimarkedspakke, som Norge sluttet seg til i 2018, at det ikke er mulig å skille mellom innenlandsstrøm og strøm brukt til eksport.

Både Senterpartiet, SV og Frp har tatt til orde for å utrede en to-prismodell. Om det stemmer at inngåtte avtaler binder oss, vil Frp kreve at vi skal søke om unntak.

Jonas Gahr Støre har sagt at han ikke har noe imot at en to-pris-modell utredes. Utredninger kan ikke skade. Men det som skal utredes, har Ap-ledelsen vendt tommelen ned for.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), er ikke er overrasket over opplysningene fra EU.

– Det kilden sier, er likelydende med tilbakemeldingene vi har fått fra Reguleringsmyndigheten for energimarkedet (RME) når vi har bedt om en vurdering av spørsmålet, sier hun til NTB og legger til at det ikke er aktuelt for regjeringen å trekke Norge ut av EUs tredje energimarkedspakke.

Regjeringen har tatt en telefon eller sendt e-post for å finne ut hvilket handlingsrom de har. Dermed får de et svar basert på en juridisk tolkning av regelverket.

Det er dét politikere ikke må gjøre, sa LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård, som har arbeidet med EØS-avtalene de siste årene, til Dagens Perspektiv for en uke siden.

Reegård tror ikke at EØS-avtalen stenger for en to-prisløsning på strøm eller en annen løsning, hvis det er dét regjeringen går inn for.  Han mener EØS-avtalen gir politikerne større handlingsrom enn det en ren juridisk forhåndsanalyse ofte tyder på.

− Politikk bør ikke starte med at en spør jurister. Først må politikerne avklare hva de vil. Og så starte en prosess for å finne løsninger. Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse når det gjelder EØS, sier han til Dagens Perspektiv.

Han peker på at energi er en særlig komplisert blanding av juss, politikk og økonomi.

− Hva som er «mulig», vil endres over tid i lys av hva andre gjør. Juridisk praksis må derimot nødvendigvis se bakover i tid og lett legge seg på «den sikre siden», sier Reegård, og peker på at det dessuten er et problem hvem man skal spørre i EU hvor ingen har mandat til «å gjøre innrømmelser».

To dager etter sa LOs nåværende sjeføkonom Roger Bjørnstad til Nationen at han mener det er viktig å utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen. Han sier omtrent det samme som Reegård.

Nordtun vil ta strømgrep

På slutten av forrige uke sa lederen for Aps strømutvalg, Kari Nessa Nordtun, på et møte i Nidaros lokallag at Ap må «våge å utfordre EØS-avtalen og regelverket for strømpolitikken».

− Er det vilje, finner vi en vei, sier Northun ifølge NTB.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier noe annet:

− Vi vil ikke utfordre EØS-avtalen. Det er et viktig rammeverk for norsk industri og norske arbeidsplasser, sier han til NTB.

Nordtun er selv jurist. Hun er ikke alene om å mene at Norge ikke er låst på grunn av EØS-avtalen. Jusprofessor Finn Arnesen har sagt at EØS ikke nødvendigvis er en hindring for et to-pris-system.

Nordtun mener strømsaken handler mest om mot og vilje. Hun sier rett ut at strømprisene i Norge skal være lavere enn i resten av Europa, for å sikre norsk industri et konkurransefortrinn.

I Klassekampen i dag sier Jørn Eggum, leder for Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, at han vil presse Ap til å utfordre EØS-avtalen.

I EU er det i gang en prosess med å vurdere andre ordninger for å få ned prisen på energi. Dette vil ikke Eggum vente på. Ikke Senterpartiet heller. De vil ha handling nå.

Det er slett ikke umulig at Eggum får LO til å legge seg på samme linje. Da vil sannsynligvis Aps landsmøte lande på samme standpunkt.

Lier-Hansen vil ha millioner i støtte

NHO vet ikke hva de skal mene. Der i huset er EØS-avtalen hellig. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri  nøyer seg med å tenke kortsiktig. Han tror ikke på de fastprisavtalene bedriftene tilbys. Han vil ha støtte til næringslivet på lik linje med befolkningen ellers. Det kan fort koste 50 milliarder kroner.

Det er mer en drøm enn et utspill forankret i realitetens verden som Lier-Hansen har kommet med. Han får trøste seg med at Høyre synes de bør få 2 milliarder.

Å tilby strømstøtte når fastprisavtaler skal inn på markedet, er for næringsminister Vestre temmelig hodeløst.

Det som er på gang, kan bli en god sak for Trygve Slagsvold Vedum og Sps statsråder, som må sitte rolig i den båten Jonas Gahr Støre styrer.

For Støre kan det bli en lei sak å få beskjed på landsmøtet om å legge om kursen i en retning som vil provosere EU-ledelsen i Brussel. Støre vil ikke like å fronte et søkkrikt Norge som vil skaffe seg rimeligere energi enn andre land, i en situasjon der EU plages av energimangel.