Magne Lerø: Regjeringen brøt egne regler i jakten på laksemilliardene

Da sentralbanksjef Øystein Olsen kapret Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet, tok han en spansk en. Han visste at søkerlister til lederstillinger i offentlig sektor skal offentliggjøres. Tangen ville ikke stå på en offentlig søkerliste. Dermed ble det slik. Olsen tok den kritikken han visste ville komme. Han overlevde – med en ripe i lakken. Det var det verdt. Å få Tangen på plass i fondet, var det viktigste.

Erik Solheim sa en gang etter at han hadde gått av som statsråd, at om en skulle følge alle lover til punkt og prikke, ville en ikke få gjort stort.

Slik må Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold ha tenkt da de bestemte seg for å banke igjennom en grunnrenteskatt på havbruk, den såkalte lakseskatten. Om ikke de visste det, så hadde de helt sikkert embetsmann som kunne fortelle dem at staten holder seg med noe som heter et regelråd.

Det er et uavhengig kontrollorgan, underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, som skal påse at regjeringen følger god saksbehandlingsskikk. Det betyr blant annet at en sak skal utredes tilstrekkelig og at involverte parter skal høres før det konkluderes.

Aftenposten skriver at Regelrådet i høringen har gitt regjeringen sterk kritikk for prosessen og mangler ved utredningen av en grunnrenteskatt for havbruk.

– Når man foreslår nye regler som er belastende, så skal man involvere de berørte. Finansdepartementet kunne kanskje hatt et innspillmøte før de lanserte forslaget, sier Sandra Riise, leder for Regelrådet, til Aftenposten.

Ingen dum idé, men ikke original. Det var selvsagt slik en burde gjort det, for ikke å si «det er slik det skal gjøres».

Livet har imidlertid lært både politikere og andre at i krig og kjærlighet er det litt andre regler som gjelder, om nødvendig.

Regjeringen visste at å foreslå en lakseskatt var ensbetydende med å erklære krig mot bransjen. Når en planlegger et angrep, informerer en ikke på forhånd. Da vil man utnytte overraskelsesmomentet. Derfor jobbet regjeringen i mulm og mørke, det var hysj, hysj i alle korridorer, og det måtte jobbes raskt.

Det var kort tid til statsbudsjettet skulle legges fram. De som jobber med statsbudsjettet, er blant landets flinkeste til å jobbe i hemmelighet. Denne gangen var det ekstra viktig at ingen ting lekket ut. Det var et krisebudsjett regjeringen måtte legge fram. De visste det ville bli bråk. Derfor måtte de ha en plan for å håndtere bråket.

Allerede i 2019 foreslo et flertall i havbruksskatteutvalget å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett. Næringens lobbyister klarte å få et politisk flertall mot grunnrente i god tid før utvalget la fram sin innstillig. Utredningen kunne bare legges i skuffen.

Men nød lærer naken kvinne å spinne og hardt pressede finansministere til å lete i skuffer og skap etter tidligere forslag til å kutte kostnader og øke statens inntekter.

Regjeringen visste at skulle de ha mulighet for å få innført en lakseskatt, måtte de bestemme seg først og deretter sende saken på høring. De tok ikke sjansen på Regelrådets modell om å lytte først, og så bestemme seg. De gjorde det motsatte.

Slik måtte det bli. Trygve Slagvold Vedum og Jonas Gahr Støre har stått fjellstøtt i stormen. Lakseskatt ville det bli. Basta.

Litt lytting i ettertid blir det også. Det kan jo være at høringen bringer fram momenter det er lurt å ta hensyn til.

Når lakseskatten til slutt blir vedtatt i Stortinget, stiller nok Trygve Slagsvold Vedum med bløtkake til sine utvalgte i departementet og en liten tale om «Takk for innsatsen. Den klarte vi fint.»