Magne Lerø: Det politiske ordgyteriet om matpriser som bare forvirrer

Når en statsråd ber om å få møte aktører i næringslivet, stiller de opp. Det hører med til folkeskikken. Det er kun representanter fra laksebaronene som sier nei til å stille når statsråden kaller.

Denne uken har stor-aktørene innen dagligvarehandelen møtt landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Bakgrunnen er de økte matvareprisene og beskjeden om at de, tradisjonen tro, skal økes ytterligere 1. februar.

For både leverandører og kjedene er det bare kjeft å få. Det minnet nok noen av deltakerne om tiden da de gikk på barneskolen og ble innkalt til rektor for å ha gjort noe galt.

Er det noe politikere har pratet om de siste tiårene, er det at prisene på mat er for høye og at utvalget i butikkene er for dårlig.

At politikerne prater, hjelper ikke det spøtt. Som en forklaring på at prisene er høye, lyder det unisont fra politikerne at konkurransen er for dårlig.

Det stemmer ikke. Konkurransen i dagligvaremarkedet er steinhard. Prisutviklingen følges nærmest time for time for noen produkters vedkommende. Priser settes opp eller ned.

Jesus advarte en gang mot å lure folk, å gi noe helt annet enn det bes om, skape falske forventninger. Ingen serverer en stein til en som ber om et brød, eller en orm til den som ber om en fisk, sa han.

Folk forledes til å tro at politikerne er i stand til å få ned prisen på mat i et samfunn der fri konkurranse er lovfestet. De bør sluttet å lure folk. De skaper politikerforakt med å holde på slik de gjør.

Den som i denne omgang har havnet lengst ute på jordet, er Venstres Alfred Bjørlo.

– Vestre har ignorert at våren 2022 ga Venstre og andre partier på Stortinget marsjordre til regjeringen om å iverksette et helt arsenal av tiltak for mer konkurranse og lavere priser på dagligvarer, sier han til NRK og hevder ingen ting av det Stortinget har vedtatt er på plass.

Saken er at ingen ting av det Stortinget har vedtatt, henger på greip. Et flertall på Stortinget later som om det er grep for å få ned prisene som kan foretas. Arsenalet av tiltak Bjørlo snakker om, er en samling kinaputter.

Det Bjørlo påstår, er faktisk feil. Regjeringen har sendt to forslag om prisdiskriminering på høring i høst. De rapporterte tilbake til Stortinget om dette i desember.

Men om de tiltakene, som har vært ute på høring, vil ha effekt, er høyst tvilsomt. Konkurransetilsynet er ikke overbevist.

Norgesgruppen sier rett ut at om en forsøker å innskrenke den frie forhandlingsretten mellom leverandører og butikker, vil det føre til økte priser.

Konkurransetilsynet har fått videre fullmakter og økte ressurser. Hvis en tror at høye priser skyldes lovstridig konkurranse, kan det ha effekt. Men det er mest fri fantasi å mene at de prisøkningene vi nå ser, skyldes at noen i bransjen er blitt enige om å sette opp prisene.

Når Jan Christian Vestre antyder at det er suspekt at det fra bransjehold varsles at prisene vil bli satt opp med rundt 1. februar, beveger han seg også ut på jordet. Det er normalt med prisjusteringer på denne tiden – som følge av at forhandlingene med leverandørene som ble avsluttet i høst.

Økte strømkostander, og for leverandører og butikker er det betydelig, veltes over på kundene. Det er jo det regjeringen legger opp til, og som er begrunnelsen for at bedrifter ikke skal få strømstøtte.

Jan Christian Vestre må gjerne oppfordre aktørene i bransjen til å vise samfunnsansvar. Det bedrifter er mest opptatt av i tøffe tider, er å sikre egen lønnsomhet. Da må de øke prisene, men de er vel vitende om at økte priser kan føre til lavere salg.

I en åpen markedsøkonomi må aktører passe på at prisen ikke blir så høy at kundene velger andre produkter eller andre leverandører.

Denne normale prismekanismen kan ikke politikere eller Konkurransetilsynet gripe inn i. Det politikerne kan, for eksempel, er å ta hele regningen for jordbruksoppgjøret til våren. Vil de ha lavere priser, kan de senke tollen på landbruksprodukter. Det blir i tilfelle over Senterpartiets lik.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sier hun ikke fatter hvordan prisen på smør kan øke så mye. Hvis noen orker å være med i et utvalg som kan forklare det, må regjeringen gjerne gjøre det. Da kan de i alle fall vise opposisjonen at de gjør enda mer for å få ned prisene.

Det vil ikke hjelpe noe som helst. Det hadde vært kjappere og bedre om Norgesgruppen hadde invitert komiteene på Stortinget og et utvalg statsråder til et lukket seminar om «derfor koster matvarer det det koster». Da kan de bruke smør som et case og forklare i detalj hvorfor prisen blir som den blir.