Magne Lerø: Umulig å avvikle arbeidslinjen

«Arbeidslinjen» har vært et honnørord i Ap i flere tiår. Blant de borgerlige også. Alle er for arbeidslinja som i korthet dreier seg om at myndighetene skal gjøre alt de kan for at folk skal kunne være i arbeid. Og at det skal lønne seg å jobbe.

Spesielt vellykket har ikke arbeidslinjen vært, for det er stadig flere som ender opp med å leve på en eller annen trygd.

Med jevne mellomrom får vi en debatt om trygdeytelser. Det kan dreie seg om brillestøtte eller lengden på perioden det skal være mulig å gå på arbeidsavklaringspenger.

De rødgrønne vil ha det til at de borgerlige forsøker å kutte i velferdsordningene. Det vil de borgerlige ikke ha på seg. Men at det skal lønne seg å jobbe, det skriver de under på.

Rune Gerhardsen og Bjarne Håkon Hanssen

Det skjer innimellom at Ap-politikere uttaler seg så varmt og bestemt om arbeidslinjen, at de blir beskyldt for å tenke borgerlig. Det skjedde i sin tid da Rune Gerhardsen tok et oppgjør med «snillismen». Da Bjarne Håkon Hanssen var statsråd i 2014, sa han at også «sosialklienter skal stå opp om morran». De må være aktive for å få seg jobb, om de ikke er for syke til å jobbe. Det falt ikke i god jord i alle leire.

For tiden er det stadig flere som sliter økonomisk og havner i statistikken over fattige. Matkøene utenfor Fattighuset øker. Mediene serverer stadig nye historier om mennesker som sier at de er konstant sultne eller fryser fordi de må spare på strøm.

Mìmir Kristjànsson (Rødt) lot arbeidslinjen gå av med døden for noen uker siden. Det er en fattigdomslinje, hevder han og avviser påstanden om at trygden må holdes nede for at folk skal bli motivert til å jobbe.

Det er ingen som velger å bli ufør fordi det er for lite lukrativt å jobbe, hevder han. Noen er det nok. Hvor mange det er, vet vi ikke.

I Vårt Land mandag betegnet Rina Marian Hansen, Aps byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, arbeidslinjen som et «fryktelig begrep». Hun mener begrepet ikke kan brukes slik som tidligere, ettersom det i dag er veldig vanskelig for mange å finne seg en jobb.

I Klassekampen i dag følger Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet, opp med å si at vi må løfte minsteytelsene opp på et nivå hvor folk kan leve trygt og forutsigbart.

Davidsen hevder at begrepet fungerte på 90-tallet da vi trodde vi kom til å mangle arbeidskraft. Det er ikke situasjonen nå, mener han og viser til at vi har mange utenfor arbeidslivet.

Det stemmer ikke. I dag er det mangel på arbeidskraft i en rekke sektorer. Vi har et voksende problem med å finansiere velferdsordningene dersom det blir færre som er i arbeid og flere som lever på trygd. Slik sett er arbeidslinjen mer aktuell enn noen gang.

Trond Giske vil øke satsene

Trond Giske, leder av lokallaget Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Arbeiderpartiet, synes det høres besnærende ut å si at det skal lønne seg å jobbe.

– Det er en setning som det er lett å være enig i. Men hvis du snur på det, blir motsatsen at det skal straffe seg å få kreft, straffe seg å bli utsatt for en trafikkulykke eller straffe seg å bli utslitt i arbeidslivet, sier Giske.

Men slik har det alltid vært. Blir en syk, får en full lønn i ett år. Ender en som ufør, blir trygden lavere enn lønnen.

Det vil alltid være slik at det er lønnsomt å jobbe. Ikke en gang Rødt vil ende opp med å skrive i programmet at de som lever på trygd skal få utbetalt det samme som gjennomsnittslønnen i Norge.

Det er for mange som opplever at trygden ikke strekker til for å kunne leve et anstendig liv. Det er gode grunner for å øke minimumssatsene for trygd.

Arbeidslinjen bør vi holde fast på, ikke for å ha et sammenligningsgrunnlag for trygdeytelser, men fordi det er avgjørende for å sikre velferdsordningene at så mange som mulig er i jobb.

Regjeringen er ikke spesielt opptatt av arbeidslinjen. Det er rettighetene til dem som er så heldige at de får arbeid som står høyest i kurs. Det er faste heltidsstillinger regjeringen og LO prioriterer. Det betyr at færre får jobb, for bedrifter tenker seg om minst to ganger i økonomisk krevende tider før de tar sjansen på å ansette noen, i alle fall i en fast og hel stilling.

En halv stilling, midlertidig, kunne de tatt sjansen på. Det er ikke lov. Da blir det en som må tilbringe enda en periode på Nav.