Magne Lerø: Tiden overmoden for arveavgift og økt eiendomsskatt

­Om lederen for Skatteutvalget, Ragnar Torvik, har fått med seg alle reaksjonene etter at utvalget la fram sin rapport mandag, kan det være han sitter igjen med følelsen av å ha brukt mye tid på noe som det ikke blir noe av.

Så galt er det ikke. Torvik var antagelig forberedt på at alle interessegruppene ville dra fram kanonene og fyre av.

Erna Solberg nedsatte et bredt sammensatt utvalg, ut fra en erkjennelse av at skattesystemet trenger en revisjon. Verden forandrer seg. Det må også skattesystemet.

I utgangspunktet vil både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre mene at det beste er om regjeringen og opposisjonen samler seg om et skatteforlik. Det skjedde sist det ble gjort omfattende endringer i skattesystemet.

Det var ikke SV med på. Det spørs om ikke tiden for et slikt skattepolitisk under er forbi.

Skatteutvalget vil senke inntektsskatten med 40 milliarder kroner. Det vil gjøre det mer attraktivt å jobbe. Motposten er at de vil innføre 25 prosent moms over hele linjen og kompensere med støtteordninger for dem som rammes unødig hardt.

Utvalget vil beskatte bolig hardere, øke skatten på høye pensjoner, redusere formueskatten og innføre arveavgiften igjen.

Flere må i arbeid

Utvalget gir kraftfulle argumenter for de endringene de foreslår. De peker på statens behov for økte inntekter for å sikre dagens velferdsordninger.

Det viktigste grepet som da kan tas, er å få flere til å jobbe. Den leksen har vi hørt før. Folk må stå lenger i jobb og færre enn rundt 10 prosent av befolkningen i yrkesdyktig alder må leve av trygdeytelser. Det gjelder å få folk til å jobbe fordi de ser hvor lønnsomt det er. Derfor vil de senke inntektsskatten.

Det betyr at det blir større forskjeller mellom dem som er i jobb og dem som må leve på ytelser. Det er like fullt flere i arbeid som bidrar til størst mulig verdiskaping i samfunnet.

Det spørs om det er mulig for regjeringen å inngå et forlig med de borgerlige, mens SV og Rødt står som kritikere på venstre side. SV og Rødt er opptatt av å beskatte de rike og bedrifter hardere. Det er vanskelig å se for seg at SV skiller lag med Rødt og inngår et skatteforlik med Ap der også Høyre og Frp er med.

SV vil sannsynligvis presse regjeringen til å avvise et forlik med Høyre.

Skatteutvalget vil neppe oppleve at hele utredningen deres havner i skuffen. Det er for mye «riktig tenkt» her. Spørsmålet blir hvor mye av utvalgets tenkning regjeringen vil ta sjansen på å følge opp.

Statsbudsjettet for 2023 ble presentert som et unntak. Det spørs om det ikke ligger nærmere normalen. Kostnadsøkningen er betydelig. Det merker ikke bare befolkningen og bedriftene. Også offentlig sektor må kutte merkbart i tjenestetilbudet for å unngå underskudd. Staten vil ha behov for økte inntekter i 2024 for å møte nye krav og behov knyttet til prisøkninger over hele linjen.

Om ikke regjeringen makter å få snekret sammen et nytt skattesystem med virkning fra 2024, er det elementer i det utvalget forslår som de kan innføre med virkning fra neste år av.

Arveavgift over 3,5 millioner

Utvalget foreslår å senke formueskatten og innføre arveavgift. Både SV, AUF, Oslo-byrådsleder Raymond Johansen, og andre Ap-politikere, har tatt til orde for å innføre arveavgift.

Utvalget legger opp til en ordning der barn og barnebarn skal betales 15 posent og andre 22 prosent skatt på arv over 3,5 millioner kroner. Det er mulig å la arv under fem millioner fritas for beskatning. Og avgiften kan settes høyere enn 15 prosent.

Hvis dette kombineres med reduksjon i formueskatten, kan det tenkes at også Høyre vil gå med på det. Om de ikke går med på det i år, kan det være de ikke vil gjøre endringer om de får regjeringsmakten etter neste valg.

Det er nærmest unison enighet blant økonomer at bolig og eiendom bør beskattes hardere. For Høyre har det vært jevngodt med å plage ei hellig ku. Etter at skatteutvalget nå har sagt det samme og pekt på at det er et samfunnsøkonomisk bomskudd å fortsette med dagens ordning, må regjeringen skjære igjennom.