Magne Lerø:  Varslinger – en ny farsott

I løpet av den siste uken har mediene omtalt fem varslingssaker som samlet illustrerer at varlinger like ofte forsterker som løser konflikter.  

Aftenposten skriver om en betent arbeidskonflikt som rir Oslo Høyre. En tillitsvalgt hadde et møte med leder og nestleder i Oslo Høyre, Morten Steenstrup og Merete Agerbak-Jenssen for å drøfte en bekymringsmelding etter at de hadde mottatt en bekymringsmelding. Tre dager senere, etter råd fra sin advokat, ble det levert et skriftlig varsel mot daglig leder. Dermed fikk konflikten ny vind i seilene.

Et varsel utløser plikt til å undersøke grunnlaget for varselet og om det foreligger brudd på bestemmelser i Arbeidsmiljøloven.

Ekstern bistand

Det gjorde ledelsen i partiet. De konkluderte med at det ikke foreligger noe lovbrudd, men at det i arbeidsmiljøet er problemer det må gripes fatt i. De vil derfor engasjere en ekstern organisasjonsutvikler som skal bistå med å bedre arbeidsmiljøet.

Det er gjennomført samtaler med alle varslerne og ledelsen. Likevel hevder varslerne at de opplever seg lite informert.

De hevder også at det ikke finnes en god nok begrunnelse for at det ikke foreligger brudd på arbeidsmiljøloven. Varslerne har sendt en klage til Arbeidsutvalget i partiet. Her ber de om at Arbeidstilsynet kobles inn. Men Arbeidstilsynets oppgave er ikke å involvere seg i varslingssaker.

Steenstrup og Agerbak-Jenssen kunne valgt, som mange gjør, å taue inn en advokat for å undersøke om det foreligger brudd på Arbeidsmiljøloven. Det hadde fort kostet flere hundre tusen, kanskje en million. All erfaring tilsier også at konflikter tilspisses når advokater trekkes inn.

Denne saken illustrerer samtidig det som er typisk for varslersaker der det trekkes konklusjoner som varslere ikke er enige i. De hevder at saken ikke er grundig nok undersøkt. Slik har en det gående.

I Oslo Høyre må nå varslerne enten gå til søksmål mot en navngitt person de hevder har gjort seg skyld i lovbrudd, eller de må forholde seg til den konklusjonen ledelsen har trukket. Konflikten kan de selvsagt holde gående om de ser seg tjent med det. Et stykke på vei kan de boikotte samarbeidet med den som trekkes inn for å bedre samarbeidet.

De kan imidlertid ikke sette seg på bakbeina. I så fall beveger de seg mot at det blir saklig grunn for en oppsigelse.

I Arbeidstilsynet har de også problemer. De har betalt kommunikasjonsbyrået Zynk 600.000 kroner for å utarbeide en rapport om tilstanden internt. Den viser at en rekke ansatte er kritiske til Arbeidstilsynets ledelse etter en omorganisering. Det er misnøye med at det skal foreligge en sladdet og en usladdet versjon av rapporten. Den interne uroen har ikke ledet til en varsling der advokater er trukket inn.

«Proffer» og skeive muslimer

Organisasjoner for skeive muslimer, Salam, fikk et varsel rettet mot seg i år fra to tidligere ledere i organisasjonen. Varslene handlet om fryktkultur, kritikkverdig økonomistyring og manglede organisasjonsdemokrati.

Styret leide inn en konsulent for å lede en granskning. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Imdi har også engasjert seg. Varslerne har ikke fått medhold. Bufdir og Imdi har konkludert med at Salam får beholde de tildelt midlene.

I vår sto «proffer», unge som er aktive i Forandringsfabrikken, fram som varslere. De unge opplevde et press til å bidra og i tråd med det ledelsen ønsket. KPMG ble tauet inn for å undersøke hva som har skjedd. De bekrefter de unges opplevelse.

Bufdir skriver på sin hjemmeside at et vilkår for tildeling av midler innebærer at organisasjonen må ha etiske retningslinjer, gode rutiner eller annet som sørger for tryggheten til barn og unge. Totalt er det snakk om 5,5 millioner kroner.

Det mener ledelsen de har. De må gi Bufdir et svar på det som kommer fram i rapporten innen 16. januar. Deretter vil Bufdir ta stilling til om de fortsatt skal få støtte. Når det er skapt usikkerhet om støtte framover, er virksomheten i ferd med å bryte sammen.

Varslinger i folkekirken

Den norske kirke vil framstå som ansvarligheten selv når det gjelder varslinger. Vårt Land skriver at de har opprettet en egen nettportal som har gjort det enklere å ta tak i ukultur i kirken. Både frivillige og ansatte kan varsle. En kan varsle anonymt eller med kjent identitet. Alle som varsler skal få svar.

Det kan varsles om straffbare forhold, mobbing, trakassering, uansvarlig saksbehandling, misbruk av makt, korrupsjon, fare for liv og helse – eller annen uetisk oppførsel.

Er du i tvil om noe er kritikkverdig, bør du varsle, heter det.

De er i gang med å utarbeide en digital løsning der det også skal varsles om avvik. Loven sier at alle arbeidstakere har plikt til å melde fra om avvik eller mangler på arbeidsplassen. Arbeidsgiver har på sin side plikt til å gjøre noe med det.

Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet sier til Vårt Land at antallet varsler vil stige når ordningen blir mer kjent og bygget ut.

Det er nå registrert 129 varsler. 33 av dem er anonyme. Alle bispedømmeråd og 134 av 348 fellesråd, som har arbeidsgiveransvar, har valgt å ta ordningen i bruk.

Det er ikke godt å si hva nysatsingen vil bidra til. Det kan være forholdene i Den norske kirke blir betydelig bedre når det satses så sterkt på varslinger. Det kan også føre til at konflikter øker fordi det oppstår saker på grunnlag av anonyme varslinger. Vi har nok av eksempler på at varslinger i seg selv ikke løser et problem.

Varslinger kan også øke frustrasjonen om varslere opplever at det de varsler om, ikke blir tatt tak i.

Den norske kirke må regne med å bruke mye ressurser om de skal følge opp hundrevis av varslinger slik det forventes. Om tilstanden, arbeidsmiljøet og ledelsen blir bedre, er det verdt det. Men det spørs om et digitalt varslingssystem kan utrette så pass.