Jeg leser stadig vekk om ledere som av forskjellige årsaker må slutte i sine stillinger. Det vanlige er at de får med seg en eller annen form for sluttpakke. Jeg lurer imidlertid på om de også fikk en form for startpakke når de begynte i jobben?
Jeg registrer at Elin Ørjasæter igjen er på banen. Ikke før hun har klart å lire av seg at boken til Gerd Liv Valla i hennes øyne er en «humoristisk bok», så går hun ut i Aftenposten og sier som selv- og mediaoppnevnt ekspert på mobbing, at dersom du utsettes for en «fjollete, udugelig, usympatisk og sur leder», så har du i hennes øyne kun to valg.
En gjenganger i stillingsannonser er at kandidaten skal være positiv og utadvendt. Utadvendt er entydig bra, innadvendt er negativ, grublende og sur. Her er litt om hvorfor du også ønsker å ha innadvendte mennesker i organisasjonen og hvordan du skal håndtere dem.
Mandag 23. oktober slo Gerd-Liv Valla voldsomt tilbake gjennom boken «Prosessen». I sin spalte i Morgenbladet, skrev Valla samme uke: «Jeg har skrevet min historie. Nå gleder jeg meg til debatten». Siden har stillheten nærmest vært øredøvende.
Ikke før vi er mer eller mindre ferdig med Vallasaken, så dukker det opp en ny sak om en toppleders lederstil. Denne gangen er det forsvarssjef Sverre Diesen som ufrivillig har kommet under lupen.
Siden jeg opplever at mange med meg mener at det ikke står så bra til med en del ledere hva angår deres lederkompetanse og lederutøvelse, så kan vi jo se litt nærmere på hva det er ledere trenger å lære.
Jeg spurte en forsamling ledere hva de mente god ledelse var, og ble møtt av en av deltagerne med følgende motspørsmål: Skal vi ikke først bli enig om hva ledelse er - før vi ser på hva som er god ledelse?
Ifølge den danske antropologen Perle Møhls forskning skjer opptil 90 prosent av kommunikasjonen på en arbeidsplass i form av sladder. Jeg tror han har rett og at årsaken mye ligger i at ansatte trenger å få luftet ut hva de mener, særlig om sjefene. Men det er et usedvanlig stor MEN her.
Norsk Standard melder at arbeidet med å lage et sertifikat for coacher er nedlagt. Jeg tror, tydeligvis ulikt resten av kommentatorene utenfra, at dette ikke dette behøver å skyldes at coaching bare er tull.
I kjølvannet av debatten omkring hva coaching er og ikke er, dukker det stadig opp personer med forskjellige tanker, meninger og synspunkter. En av de mer interessante, er i mine øyne professor i organisasjonspsykologi Paul Moxnes. Han mener at lufta nå har gått ut av hele coachingbransjen.
