Hvordan lærer ledere ledelse?
Og ikke kan vi se på minst hva som er forutsetningene for at de i det hele tatt skal kunne lære noe som helst!
Første port vi må passere, er den som sier oss hva læring i bunn og grunn er. De fleste er enige om at det har noe med atferd å gjøre, og kanskje aller mest om endring av atferd. Og at det er noen faktorer som kan påvirke oss på veien mot en slik atferdsendring. Noen av de viktigste faktorene i forhold til å oppnå atferdsendring finner vi i begreper som oppmerksomhet, tilbakemeldinger og refleksjon. De fleste ledeundersøkelser jeg har lest, konkluderer med at ledere er svært dårlig på dette.
Neste port vil være å se på hvilke situasjoner som er de en leder kan lære mest av. Her sier forskningen at de mest potente læringssituasjonene for en leder er:
- Når man blir leder for første gang
- Når man får nytt eller større ansvar, ny jobb, større utfordringer eller liknende
- Når man får ny sjef eller nye medarbeidere
- Når man jobber med utviklingsarbeid eller omstilling
- Når man kommer i konflikter, avvik fra normer og regler eller liknende
- Når man må forholde seg til problemmedarbeidere
En læringspotent situasjon innebærer at en må ha mest mulig kompetanse før en trer inn i en slik situasjon/kontekst, og at en i situasjonen/konteksten vil kunne lære svært mye om seg selv og sin måte å håndtere situasjonen på. Og det er i mine øyne kun en måte å lære om seg selv på. Og det er å lære av seg selv og sine fotspor!
Hva så med skoler eller lederskoler? Hva lærer en der? Vel, mange av dem er i mine øyne noen kognitive utklekkingsanstalter, der vi ofte får lederspirer med mange begreper de ikke er satt i stand til å omgjøre til konkrete grep. Det nytter nemlig fint lite å kunne mange teorier om grupper og team, når du ikke vet hvordan du i praksis skal bygge et nytt team eller overta et allerede eksisterende team.
Hva så med lederkurs og -programmer? Vel, der lærer en som leder om ledelse og intet mer! Når særlig konsulenter predikerer med stor patos at en må komme til dem for å lære ledelse, så er det kun et salgstriks. Det finnes som sagt kun ett sted du kan lære av ledelse. Og det er på og i jobben. Men det kryr av steder du kan lære noe om ledelse.
Hva med å lære av andre ledere? Igjen kan en i mine øyne kun bli oppmerksom på og mer bevisst at her er det et eller flere områder jeg som leder må se nærmere og dypere på. Like lite som en kan lære å håndtere en sladd på bilen av å høre på en erfaren sjåfør, så kan en lære seg ledelse ved å snakke med og lytte til andre ledere. Men en kan som sagt bli (mer) oppmerksom på situasjonen og mulige løsninger/håndgrep/tiltak/ …
Hva står vi så igjen med, og som da blir drivkraften i all læring? Jeg mener at en som leder må lære seg å gå bokstavelig talt i egne fotspor. Der en er i stand til å lære av det en selv gjør eller sågar ikke gjør. En kan på en måte ikke gå i eller følge andres fotspor. Til det er det for mange både personlige og situasjonsbestemte «veier til Rom».
Læring handler derfor om å finne de «rette» læringssituasjonene, søke tilbakemeldinger ifra de aktørene som er involvert i disse, reflektere over tilbakemeldingene du får og eventuelt prøve ut nye, alternative og annerledes fremgangsmåter. Eller fortsette med dem en etter hvert har fått trygghet på å gjennomføre i hverdagen. Faren er selvsagt at en da kan gå på slags ledelsesmessig autopilot og tro at det finnes en fasit eller ledelsesmessig universalløsning. Noen handlingsorienterte ledere vil jo kunne si at «Dette har jo alltid har gått bra» og at «Dette fungerer hver eneste gang». Og konklusjonen deres vil ofte være summert opp i utsagnet «Så hva er problemet?».
Vel, problemet er i mine øyne at du, ved komme med slike utsagn, på en måte lukker døren til videre læring og utvikling. Og at du er i ferd med å bestemme deg for at en type atferd vil kunne fungere overalt og overfor alle. Ved å foreta slike (kort)slutninger, vil du som leder fort kunne kollidere med det som jeg kaller for hverdagens uvirkelige virkelighet. Der ikke alt virker som det burde, og der alt det uvirkelige virker til tross for at ingen virkelig har fortalt en hvordan det virker eller ikke virker.
Så igjen: lær av det du gjør når du er i lederrollen og utøver enten ledelse eller lederskap. Alt annet som kurs, programmer, samlinger, nettverk, coaching, lesing av bøker, søk på nettet, samtaler med andre ledere … og så videre handler om å hjelpe deg til å gjøre akkurat det. Jo mer du vet om det du skal lære av prospektiv læring, jo lettere er det faktisk å lære av det du har gjort - retrospektiv læring. Læring handler i mine øyne mye om planlegging og struktur. Og du vet vel hva som er den aller viktigste faktoren for å i det hele tatt kunne lære? Riktig: det er tid. Eller mer korrekt: det å sette av tid.
Så for reelt å virke som en troverdig og effektiv leder, så må du trolig være en påvirkelig leder. Som igjen er en leder som har satt seg selv i stand til å lære mest mulig av det en gjør - og ikke gjør - i forhold til sin helt personlige og daglige lederskapsutøvelse. Sammen med dem en er leder for - der og da - hver gang - alltid.
Ha derfor en ettersøkende og etterprøvende dag
Frode
