Forsvarssjefens lederstil

Spørsmålet er om han har noe som helst å frykte i forhold til det som nå kommer opp og frem i kjølvannet av «legesaken». Det tror jeg han definitivt har. Selv om han nå åpenbart har valgt å røyke fredspipe med den medarbeideren han vitterlig har hengt ut i media og fått forsøkt sparket på en særdeles spesiell måte.

Diesen har fra han gikk på Krigsskolen vært kjent for at han på det sterkeste mente at det norske Forsvaret måtte profesjonaliseres. Han nærmest fnøs av vernepliktsforsvaret, og så helst at alle soldater var yrkessoldater. Samt at Forsvaret hadde mange flere det som kalles avdelingsbefal. Som forsvarssjef har han nå makt og myndighet til å gjennomføre sine drømmer og visjoner. Og det gjør han til gagns! Siden jeg selv har bakgrunn fra Forsvaret, skal jeg ikke kjede dere med fagmilitære spørsmål og tankerekker. Jeg vil heller ta opp det som var mitt hovedansvarsområde før jeg sluttet i Forsvaret: nemlig ledelses- og lederutvikling.

Spørsmålet blir om Disen som forsvarssjef er opptatt av dette fagområdet. Mitt svar er et klinkende klart nei. Ett av mange eksempel på akkurat det, er at han fikk lagt ned Forsvarets Institutt for Ledelse (FIL). Et institutt som var opprettet fordi Forsvaret skulle kraftsamle ressursene ifra alle forsvarsgreinene, samt drive med forskning og utvikling med utgangspunkt i militær ledelse. Noe som var etterspurt ifra Forsvaret og faktisk anbefalt ifra arbeidstagerorganisasjonene. Diesen var uenig, og fikk lagt ned det nyopprettede instituttet. For øvrig kom Forsvarspolitisk utvalg nylig med en god del ganske så drepende betraktninger og kommentarer om Forsvarets manglende fokus på ledelse og om Forsvarets organisasjonskultur. Kanskje var Diesen for rask på labben - denne gangen også?

De fleste kommentarer jeg har hørt om Diesen som leder, er at han er svært faglig dyktig, men lite opptatt av det mellommenneskelige og relasjonelle aspektet i sin lederutøvelse. Det har jeg faktisk selv sett og opplevd på nært hold. Jeg oppfatter han som en svært rasjonell og systemtenkende leder. Han har åpenbart stor tro på seg selv og sin fagkunnskap, og er ikke redd for å vise akkurat det. Han snubler sjelden eller aldri i valg av ord. Dette gjør at han ofte oppleves som en arrogant besserwisser, og en som har problemer med å lytte til andre. Både mennesker og meninger. Mange opplever at de har mer frykt og «ovenifra-og-ned»-respekt for Diesen, enn tillit og trygghet til han. Noe som jo er oppsiktsvekkende, da tillit i de flestes øyne er det aller viktigste en leder er avhengig av for å kunne lede.

Nå skal altså Disen sin lederstil under lupen. Det har nemlig kommet frem at det ikke bare er en avtale om fratredelse som er knyttet til forsvarssjef Diesen. Jeg nevner også saken om to marineoffiserer som gikk med i dragsuget av den såkalte Karlsvik-saken. Det kan virke som om Diesen istedenfor å gå inn å prøve å etablere gode relasjoner og dialoger med sine nærmeste toppledere, heller velger å inngå avtaler med dem han enten ikke trenger, ikke ønsker eller sågar ikke liker. På skattebetalernes vegne. Det skal derfor bli særdeles interessant å se på hva Diesen nå gjør når han for første gang i sin militære karriere trolig har mistet det meste av kontrollen omkring hva som skjer og ikke skjer. Og hva som vil komme frem i forhold til hans evner til å tåle og takle (ulike) mennesker og (deres) ulike meninger. For dersom det er riktig, og alt tyder jo på det, at sanitetssjefen måtte gå fordi Diesen og Forsvarsdepartementet ikke likte at han fortalte sannheten omkring den manglende legedekningen som var i Afghanistan, så må Disen selv gå. På dagen. For hvis det er slik at den som er toppsjef i en organisasjon som har som fremste oppgave å slåss og sågar dø for ytringsfriheten selv ikke tåler og takler at hans medarbeidere bruker den, så må han fjernes. Umiddelbart. Da blir nemlig gapet mellom det en sier og det en gjør så stort, at Forsvaret fullstendig vil miste sin troverdighet. På samme måte som LO ville mistet sin, dersom de fortsatt skulle bli ledet av en toppleder som hadde mobbet flere av sine medarbeidere.

Derfor tror jeg Diesen sine dager er talte. For jeg vet såpass mye at dersom søkelyset blir satt på Diesen og hans lederstil, så vil han ikke overleve som Forsvarssjef. Skulle han imidlertid overleve, så vil det være som en særdeles svekket Forsvarssjef. Noe vi definitivt ikke trenger i en organisasjon som igjen er midt opp i sin n'te krise og omstillingsprosess.

Jeg registrer at Diesen har forstått alvoret, og at han i helgen inviterte sanitetssjef generalmajor Rosen til det media beskriver som et forsoningsmøte. Diesen er ikke dum, og han skjønner nå at han igjennom sine uttalelser og diverse skriv er på syltynn is. Han prøver vel å gjøre det Valla definitivt ikke skjønte: å komme inn i en konstruktiv dialog med den andre motparten. Helgens forsoningsmøte gikk tydeligvis bra. Spørsmålet blir vel i bunn og grunn bra for hvem og hva. Jeg minner i denne sammenheng på at offiserer er trente til å håndtere uforutsette og kritiske situasjoner, og at hæroffiseren Diesen kan alt om hva det innebærer å «legge røyk og trekke seg ut». Det kalles for øvrig å gjøre retrett. Noe han definitivt gjorde i helgen.

Når det gjaldt Valla og hennes lederstil, sa Fougnerrapporten følgende: «Vallas forklaringer er dels preget av begrenset innsikt i, og forståelse for, hvordan hennes atferd påvirker andre, og dels et forskjønnet bilde av hva som faktisk har skjedd». Spørsmålet blir nå om vi snart kan bytte ut Vallanavnet med Diesen. Jeg er usikker, fordi Diesen i mine øyne faktisk er en smart leder. Det viser hans mer eller mindre frivillige initiativ til forsoning overfor en sjef med over 700 sider med dokumentasjon. Jeg er dog mer enn usikker på om Diesen er en klok leder.

Det er også ytterst interessant å se og høre hvordan Diesen som Forsvarssjef snakker og argumenterer for utenlandsoperasjoner, stridsdyktighet og eventuelle tvungne beordringer av befal til forskjellige land og forskjellige krigsoperasjoner. Han har nemlig selv aldri tjenestegjort i utlandet. I hvert fall ikke i militære avdelinger i militære stridsoperasjoner. Selv om han nesten snakker som om han vet hva han snakker om. Men for all del: han har vært sjef for Garden og han har sågar skrevet bok om militær strategi. Jeg er for øvrig usikker på om han har lest eller sågar skrevet noe om ledelse og lederskap. Det virker nemlig ikke slik på meg.

La meg så helt til slutt være dønn personlig og fullstendig ærlig. Hvorfor sluttet jeg i Forsvaret? En organisasjon som hadde brukt millioner på å gi meg en spesialutdannelse innen leder- og organisasjonsutvikling? Det var rett og slett fordi jeg opplevde at mine meninger verken ble sett, hørt eller var ønsket. Årsaken til denne neglisjeringen jeg som fagansvarlig opplevde, gikk nok mest på at det jeg mente gikk på tvers av hva ledelsen mente, ønsket og ville. Det måtte jeg selvsagt godta og akseptere. Slik var og er det hierarkiske militære systemet. Et system jeg hadde forstått og akseptert ved min inntreden i det. Det jeg imidlertid ikke godtok, foruten at jeg aldri gjør noe jeg selv ikke tror på, var at jeg følte at takhøyden var så lav at jeg ikke kunne jobbe videre i en organisasjon som skulle verne ytringsfriheten, men selv ikke klarte å bruke og håndtere den i hverdagen. Når jeg nå ser hvordan den øverste lederen for Forsvaret opptrer overfor folk som Rosen, føler jeg at jeg definitivt gjorde det riktige valget. Selv om Diesen nå har lagt seg fullstendig flat. Han hadde nemlig ikke noe annet valg. Spørsmålet er om det er altfor sent. Atferdsendring trenger nemlig ikke å innebære holdningsendring.

Ha derfor en dag preget av respektfulle meningsutvekslinger og toleranse for uenigheter.

Frode