Om Vladimir Putin lykkes med sin maktpolitikk i Ukraina, kan han bli et eksempel for andre ledere som forhandler med Vesten. Men er Putin bare en maktbølle – eller er han en slu politisk spiller? Amerikanerne har laget en analyse av Putins kroppsspråk for å lære mer om den kontroversielle russeren.
Er byer bedre til å løse globale problemer enn nasjoner og organisasjoner? Halvparten av verdens befolkning bor allerede i byer. 80 prosent av verdens verdiskapning finner sted i byer. To tredeler av energien brukes i byer. Bykulturens mangfold er verkstedet for fremtidens globale samliv. Så når skal en by få sin første Nobels fredspris?
Det står alltid et tog. Den gamle NSB-vitsen har i sommer vært trist virkelighet for norske transportører. Dovrebanen, Nordlandsbanen og Ofotbanen har hatt store tekniske problemer og ført til at stadig mer gods må ta landeveien fatt. Kan Sverige bli forbildet for norsk togtransport?
Eurokrisen har ikke bare gitt høy ungdomsledighet og tomme statskasser i Europa. Nå gjør usikkerheten og frykten for fremtiden også at færre unge vil ha barn. Det er på lokalplanet krisen slår hardest, og nå er europeernes tillit til EU på et lavmål.
Spionasje mellom gode venner er ikke nytt. Den gigantiske britisk-amerikanske verdensomspennende overvåkingen av telefon og internett til gamle europeiske venner overrasker ikke eksperter.
Europeiske og amerikanske ledere fant igjen tonen denne uken. Etter et tiår med strid om krig, terror, klima og finanskrise var G8-møtet i Nord-Irland og president Barack Obamas besøk i Berlin et slags vendepunkt. Men til hva?
Denne uken var det 30 år siden den første mobilen ble lansert i USA. Neste år er det ventet at antallet mobiler i verden vil overstige 7 milliarder. De små digitale hjelperne har revolusjonert våre liv – og enda har vi bare sett begynnelsen, mener verdens fremste mobilforskere som denne uken var samlet i Berlin.
Innen 2030 vil passasjertrafikken i verdens luftfart dobles, flyfrakten tredobles og containtrafikken firedobles, ifølge trafikkprognoser fra OECD. Dagens infrastruktur kan bare ta unna halvparten av trafikkveksten. Den gode gamle jernbanen skulle ha avlastet mye av trafikkveksten i Europa, men EU-toget står fast på stasjonen. Finanskrisen og budsjettkutt gjør at kriselandene mangler penger til investeringer i infrastruktur.
Manglende utdanning, stivnede arbeidsmarkeder, færre lønnsomme jobber for ukvalifiserte og økt automatisering truer fremtiden for en hel generasjon av unge arbeidssøkende europeere.
EU trenger penger. Skattene øker før første gang siden finanskrisen og jakten på EU-borgernes skjulte formuer skjerpes. Europas rikinger skal ha nærmere 6000 milliarder kroner på kontoer bare i Sveits. Sentrale politikere og kjendiser fra sport og showbiss blir nå avslørt for skattesnusk eller de står frem som angrende syndere.
Står Europa på randen av stupet? Arbeidsløshet, eldrebølge og fattigdomsmigrasjon dominerer nyhetsbildet på det gamle kontinent. Men EUs nye innovasjonsrapport viser et langt mer sammensatt bilde av den økonomiske situasjonen i Europa.
Europas politiske og økonomiske ledere har denne uken spilt strategispillet om Kypros. Kampen om å redde landets konkurstruede banker går langt utover striden om skatteparadisets fremtid.
Vi tilbringer stadig mer tid på nett. Og forbrytere, spioner og bråkmakere følger etter oss. Det finnes ingen god oversikt over omfanget av såkalt cyber-kriminalitet, men ekspertene er sikre på én ting: At det øker. Et problem er at lovgivningen ikke alltid er på nett i forhold til denne nye formen for kriminalitet.
Finanskrisen har svekket USA og Europas grep om verden. Militærmakten lammes av høye kostnader og frihetens forbilder er falmet av kriser og handlingslammelse. Er det fortsatt håp for gode, gamle Vesten? Ja, for nå rotter USA og EU seg sammen for å bevare sin posisjon.
Middelklassen må lide, dersom økte og nye skatteformer skal gi effekt for et kriserammet Europa. Ulike kreative forslag om kakseskatt har kun symbolsk effekt, og hjelper like lite i eurosonen som hjemme i Norge. Skatt på finanstransaksjoner, eiendomsskatt og jevnt over tøffere innkreving har mye større virkning.
Usunn livsstil og kjemisk eller bakteriologisk terror er hva verdens helsetopper frykter mest av alt. Dersom mennesker hadde tatt egen livsstil mer alvorlig, kunne hver og en av oss fått 10 år ekstra på livskontoen. Superrask spredning av rykter og ubegrunnet panikk er også blant vår tids store helseutfordringer.
Bilindustrien kan bli eurokrisens neste offer. Bilsalget i EU og EØS-området faller i år med nær 10 prosent og de europeiske bilprodusentene flykter til nye vekstmarkeder.
Nye teknologiske løsninger, nettgigantenes ønsker om mer lønnsomhet og autoritære lederes krav om kontroll åpner for en heftig strid om nettfrihetens fremtid.
De første tegnene på en ny finansstruktur etter krisen er på vei. Energikooperativer, barnehagefond og crowdfunding er eksempler på mer forbrukerstyrt finansiering. Dessuten bør de tradisjonelle kreditt-ratingbyråene byttes ut. Skyggebanker og finanshus i skatteparadiser er den dystre siden av den nye virkeligheten.
Orkanen Sandy kan bli verdens femte dyreste naturkatastrofen de siste 20 årene. Den kan gjøre fremtidens forsikringer dyrere, men også føre til en oppgradering av infrastruktur. For det som skremmer mest ved Sandy-katastrofen er den nye og uforutsigelige værtypen.
EU har fått Nobels fredspris, men helgens toppmøte i Brussel viste nok en gang hvor konfliktfylt samarbeidet er. Den viktigste grunnen til å gå videre er at kostnadene med å mislykkes er så mye større. Ifølge en fersk undersøkelse vil de økonomiske kostnadene ved eurokollaps for verdensøkonomien bli opp til 125.000 milliarder kroner.
Den første etterkrigsgenerasjonen går nå for alvor inn i pensjonistenes rekker. 3. september var det 67 år siden den andre verdenskrig tok slutt, og de første babyboomerne så dagens lys.
Stadig større og skarpere billedskjermer – stadig mer sosiale nett. Det er trenden på verdens største messe for forbrukerteknologi i Berlin. Men konsumentene er også trette av livet med tommeltott og pekefinger. Stadig flere ønsker seg rolige, nettfrie sfærer. En trøst er at ny teknologi gjør det ryddigere hjemme.
Økonomene tviler og politikerne smiler nervøst. De neste tre månedene vil avgjøre euroen og EU-samarbeidets skjebne. Eurolandene vil helst ha med alle de 17 landene i valutaunionen videre, men kan bli nødt til å ofre Hellas for fellesskapet.
Gjeld og konkurser har skylden for det meste av historiens kriser, kriger og revolusjoner. Det sier den engelske antropologen David Graeber til Mandag Morgen. Men dersom europeiske land begynner med å nulle gjelden de har til hverandre, kan eurolandene redusere den totale gjelden med 64 prosent, viser en simulering fra et britsik universitet.
