Trenger tog – mangler penger

Finanskrisen har gjort at den europeiske liberaliseringen og moderniseringen av trafikken på skinner går tregt. Det tradisjonelle tog-taperlandet Norge, der togutbyggingen har stått på sidespor siden det ble bygget massivt ut under den annen verdenskrig, kan med regjeringens nye nasjonale togplan rykke frem i tet i Europa på togutbygging.

Norge i førersetet

Samferdselsminister Marit Arnstad var hedersgjest under årets møte i International Transport Forum i Leipzig i mai. Norge overtok nemlig presidentskapet i det årlige forumet for transportministre fra over 50 land i OECD (Organisasjonen for samarbeid og utvikling). Jernbaneutbyggere og entreprenører ihar planene klare for en europiesk fremtid for skinner, men det mangler penger og politisk vilje. Norge, der togutviklingen har stått på sidespor siden krigen, kan bli Europas nye eldorado for togutbygging.

I den Nasjonale Transportplanen for 2014-2023 er Jernbaneverket tilgodesett med 168 milliardar kroner. Et årlig gjennomsnitt på 16,8 milliardar kroner og en økning på nær 5,5 milliardar kroner (nær 49 prosent) sammenliknet med budsjettet for 2013.

Investeringer i det mer enn 4000 km lange norske skinnenettet utgjør med 92 milliardar kroner over halvparten av midlene. Med et årlig gjennomsnitt på 9 milliardar kroner er det en økning på 52 prosent i forhold til 2013. Slike summer er det få andre EU-land som kan mobilisere i en krisetid.

-Siden vi var i Leipzig i forbindelse med International Transport Forums årlige konferanse, var dette en god anledning til å møte internasjonal bransje. Det er viktig å legge til rette for både utenlandske og norske aktører i det norske anleggsmarkedet, sa samferdselsminister Marit Arnstad i forbindelse med møtet.

Stor interesse

Med i Arnstads delegasjon var også representanter for Jernbaneverket, Vegvesenet og Avinor. På et møte for internasjonale entreprenørselskaper ble det informert om utbyggingsplanene i forbindelse med Nasjonal Transportplan som ble lagt frem i april.

Rundt 150 aktører utviklere og utbyggere deltok på møtet for internasjonale entreprenører. Interessen var for stor fordi det for tiden er få slike oppdrag i andre eler av Europa. Det rike lille landet med fjell som skal gjennombores og fjorder som skal krysses, byr på store tekniske utfordringer. Men med finansene i orden er det også en drøm for entreprenørbransjen.

-Dette var en informasjonsmøte, ikke et debattmøte, slik at konkret interesse for bygging av jernbane eller vei ikke naturlig kom frem i denne sammenhengen. De fleste deltakerne på møtet lyttet interessert til den informasjonen som ble gitt, og var opptatt av å få tilgang til informasjonsmaterialet og foilene som ble vist fram, forteller en av deltagerne som var på møtet.

Har tog, trenger penger

De fleste av de 54 transportministre på OECDs Transportforum i Leipzig, kom fra Europa og for dem var temaet først og fremst finansiering av transport. Før møtet hadde Arnstad også møte med EUs kommisær for transport og visepresident i EU-kommisjonen, Siim Kallas.

Den liberale eks-statsministeren fra Estland er en av pådriverne for satsingen på moderne togtrafikk i Europa. Men lett er det ikke å endre de mer enn 11 000 regler som styrer europeisk togbransje, forteller han.

-Vi har tre prioriteringer i EUs togpolitikk de neste årene. Å få en mest mulig felles teknisk standard. Et mer åpent marked med konkurranse også på innenlandsk persontransport. Og et skille mellom operatører av tog og operatører av nett, sier Kallas.

Land som Sverige og Storbritannia er de kommet lengst på marked, men selv der er nykommernes andel i skinnemarkedet fortsatt svinnende liten. I Sør- og Øst-Europa og Norge er et langt stykke igjen både på konkurranse og standard på nettet.

Kallas sammenligner markedssituasjonen for tog med den for fly i Skandinavia på 80-tallet. Han viser til hvor rart det er at liberaliseringen i luften lovproses, mens den på skinner går så tregt.

-Vi må ikke oppfinne alt i denne prosessen på nytt. Vi kan lære mye av det som skjedde med revolusjonen av luftfarten på 80-tallet. Vår drøm er et indre togmarked fra Italia til Norge – fra Portugal til Polen, sa Kallas på et debattmøte om togliberlasieringen i regi av EU-kommisjonen.

EUs fjerde jernbanepakke ble lansert tidligere i år og selv om forslagene om mer marked og et sterkere skille mellom drift og nett er uproblematiske i mange medlemsland møter de også motstand.

Nye aktører er også på vei inn i skinnemarkedet. I Storbritannia driver flyselskapet Virgin Air også togselskapet Virgin Rail. Toggiganten Deutsche Bahn driver et av Europas største logistikkselskap for lastebiler (Schenker). De etablerte, men trege statsselskapene frykter for nedbygging av arbeidsplasser.

-Jeg hadde faktisk ventet mest motbør fra de nasjonale togselskapene og industrien, men de virker som om de ser positivt på felles standarder og nye markedsmuligheter. Den største motstanden kommer fra nasjonale byråkratier og fagorganiserte som vil beholde kontrollen over sine bransjer, mener Kallas.

Finansiering av grenseoverskridende transport er en av de største utfordringen for togutbyggerne. De nasjonale togselskapene ser liten gevinst i å bygge ut flaskehalser til nabolandene som kan gi økt utenlandsk trafikk i egne markeder. Den manglende svenske og danske interessen for å være med på utbyggingen av høyhastighetstog til Oslo er typisk for europeisk togdebatt. Kallas mener at overnasjonale planer derfor er helt nødvendige for å få fart på utviklingen av togtrafikken i Europa.

De 27 EU-landene har 212 000 kilometer med toglinjer – hvorav halvparten er elektrisk. Til sammenligning er det 5 millioner kilometer med asfalterte veier – hvorav bare 65 000 km er motorvei. For å nå målene for EUs såkalte TEN-T-nettverk for grenseoverskridende trafikk i Europa trengs det investeringer på 550 milliarder euro frem til 2020. Halvparten av investeringene handler om å fjerne flaskehalser for togtrafikken.

-Transport er mer enn asfalt, betong eller stål. Det er ryggraden i de nasjonale økonomiene. Forbindelser for personer og gods, adgang til jobber og tjenester skaper handel og økonomisk vekst, heter det i sluttkommunieet fra International Transport Forum.

Selv i en tid med budsjettkutt ser EU-landene nødvendigheten av å ikke spare seg til fant. Den europeiske investeringsbanken vil stille 70 milliarder euro til disposisjon hvert år fremover for prosjekter som kan fremme vekst og redusere ledigheten. Samferdselprosjekter skal være nøkkelen til å få ny fart i euro-økonomien og drive det europeiske prosjektet fremover.

I EU-systemet er det for tiden milliarder av ubrukte midler til infrastrukturprosjekter som ikke blir brukt, fordi medlemslandene i krisetider ikke klarer å reise delfinansieringen på 50 %. Flere EU-land vil derfor at låneopptak til slike investeringer skal unntas de strenge reglene for budsjettunderskudd og gjeld i euro-landene.

Transport viktigere enn tog

Samtidig advarer transportørene selv mot å satse på tog bare for togets skyld. Transport er avhengig av flere bein å stå på, mener for eksempel Rüdiger Grübe, lederen for Europas største transportselskap på skinner, Deutsche Bahn. Den tyske jernbanen er involvert i logistikk i alle former fra høyhastighetstog til frakt (datterselskapet Schenker) over til utleie av biler og sykler fra togstasjonene. Da Tyskland nylig innførte full liberalisering av fjernbussmarkedet var Deutsche Bahn på plass med egne busser – i konkurranse med egne tog og busskonkurrentene.

-Morgendagens europeiske trafikk av gods og personer vil handle mindre om reisemiddel – altså tog kontra vei eller luft , men mer om enn om å strømlinje prosesser for brukeren mellom de ulike transportveiene. Vi skal sørge for å bringe en pakke eller en person på raskeste og beste måte frem til målet. Uten at man må bekymre seg over hvordan. Politikerne bør bidra til å legge til rette for utbygging av nettene, men det må være opp til aktørene i markedet og finne de beste og mest populære transportmåtene for kundene, mener Deutsche Bahn-sjefen Rüdiger Grübe.