Middelklassen monner mest for skattejegerne

Det er ikke bare rike Norge som diskuterer kakseskatt. Regjeringer over hele Europa er på jakt etter nye inntekter etter finanskrisen. Årsaken er enkel: De offentlige budsjettene går rett og slett ikke opp. Gapet mellom inntekter og utgifter i de offentlige budsjettene forblir faretruende stort, samtidig som gjelden fortsetter å øke.
Selv om det offentlige underskuddet i de fleste land i Europa ble noe mindre fra 2010 til 2011, er det fortsatt mange land som ligger over den magiske grensen på et underskudd på tre prosent av BNP som EU har satt som minstestandard for sine medlemsstater (se figur 1).

I hele EU ble det offentlige underskuddet redusert fra 6,5 prosent i 2010 til 4,5 prosent i 2011, og i euroområdet minket det fra 6,2 til 4,1 prosent. Underskuddene oversteg imidlertid referanseterskelen på 3 prosent av BNP i 17 av de 27 medlemsstatene i 2011. Og selv om underskuddet minker noe, så øker den offentlige gjelden. I EU som sådan økte gjelden forhold til BNP fra 80 prosent ved utgangen av 2010 til 82,5 prosent når 2011 var over. I euroområdet steg den fra 85,3 prosent til 87,2. I alt 14 medlemsstater har en offentlig gjeld på mer enn 60 prosent av BNP - som er satt som akseptabel terskel for medlemmene (se figur 2).
Skatter og avgifter utgjør hoveddelen av en stats inntekter. Men omfanget og sammensetningen av skatteinntektene varierer stort også innen EU (se figur 3). I de aller fleste land i Europa utgjør skatteinntekter godt over 30 prosent av BNP. Å øke skattene er imidlertid en vanskelig politisk øvelse. Derfor har vi den siste tiden sett flere kreative forslag til hvordan staten kan øke sine inntekter, uten å "straffe" hvermannsen ytterligere:

Skatt på transaksjoner: I EU ønsker man å innføre skatt på finansielle transaksjoner – såkalt Tobin_skatt. Det mener EU-byråkratene ifølge Financial Times vil gi opp mot 35 milliarder euro (ca. 280 milliarder kroner) i økte inntekter for EU.
Kakseskatt i ulike varianter: I Frankrike har president François Hollande varslet at han vil innføre toppskat på 75 prosent for de aller rikeste i landet. Noe som blant annet har ført til at den pent bemidlede skuespilleren Gérard Depardieu i protest har gjort russer av seg. Foreløpig har fransk høyesterett satt en stopper for Hollandes skattejakt, men regjeringen har ikke gitt opp forsøket, og sier det kommer et justert forslag. Her hjemme har som kjent Stein Erik Hagen foreslått en type luksuskatt for de rikeste, men den skal erstatte formueskatten, og effekten er i så måte ytterst diskutabel.
Engangsskatt som Marshall-hjelp: Tysk fagbevegelse har foredlet forslagene om kaksebeskatning ytterligere, og lanserte nylig en helt ny type skatt for å få fart på Europa igjen: En "Marshall-hjelp" til de kriserammede landene i Europa i form av et nytt fond, finansiert med en engangs-skatt på 3 prosent på formuene til de aller rikeste.
Mest å hente hos massene: Eksperter Mandag Morgen har snakket med, mener imidlertid at ulike former for kakseskatt har liten reellbetydning utover det rent symbolske. Skal staten få inntekter som monner via skatteseddelen må man gå etter middelklassen – det betyr økt inntektsskat, mer eiendomsskatt og tøffere inndriving.

En viktig inntektskilde for EU kan bli den såkalte finanstransaksjonsavgiften som en kjerne på 11 av de 17 euro-landene i januar ble enige om å gå videre med. Det er en såkalt Tobin-skatt, oppkalt etter den amerikanske Nobelprisvinneren James Tobin, som foreslo en marginal avgift på finanstransaksjoner for å dempe kortsiktig spekulasjon. Tobin-skatten har lenge vært en kampsak blant globaliseringskritikere, men nå er den akseptert langt inn på den politiske høyresiden.
Den nye euroskatten er ventet å utgjøre 0,1 prosent på aksje- og obligasjonshandel og 0,01 på derivathandel. 11 euroland – Belgia, Estland, Frankrike, Hellas, Italia, Portugal, Spania, Slovakia, Slovenia, Tyskland og Østerrike – håper å få inn minst 35 milliarder euro (280 milliarder kroner) på Tobin-skatten. Av de store eurolandene er det bare Finland og Nederland som er skeptisk til ordningen. Den nye transaksjonsskatten vil omfatte to tredeler av euroøkonomien.

Utenfor eurosonen har Sverige og Storbritannia kritisert forslaget, og ser det som skadelig for konkurranseevnen til sine finansmarkeder. Særlig i London, Europas finanshovedstad, er skepsisen stor. Svenskenes skepsis bunner også i at de innførte en lignende avgift på 1980-tallet, noe som førte til at deler av finansmarkedet flyttet til nettopp London.
Økonomiprofessor og seniorrådgiver i Res Publica Erik Reinert, mener man må skille mellom spekulasjon og langsikte investeringer i skattepolitikken.
– Vesten er nå inne i en krise der det tjenes uforholdsmessig mye på at ting som allerede er produsert stiger i pris, det være seg boliger, gull og sølv, samt rene finanstransaksjoner. Samtidig synker lønninger, produksjon, og skatteinntekter, sier han, og viser til at dette gjør at det i dag har liten hensikt å forsøke å tjene penger på produksjon når det er så mye å tjene på rene finanstransaksjoner.
Tradisjonell skattepolitikk forsøkte å premiere langsiktige investering på bekostning av spekulasjon, påpeker Reinert. Eksempler på dette er boliger kan selges skattefritt kun etter at man har bodd i dem en viss tid, og at aksjegevinster i noen land ble ikke beskattet dersom man hadde sittet på aksjen i over 10 år.
– Grensen mellom langsiktige investeringer og spekulasjon er ikke krystallklar, men den er der. I dagens situasjon er det ennå viktigere enn før å holde dette skillet klart, En kakseskatt bør treffe spekulasjonsgevinstene, ikke produksjonsgevinstene. Derfor er en Tobin-skatt på finansiell omsetning en god ide, mener Reinert.

Ta fra de rike

Både i Norge og i land med stor arbeidsledighet og dårlig kredittverdighet er det lettest å ta fra dem som har mest. Men er rikingskatt den mest effektive måten å få fart på økonomien? Hollandes kakseskatt ville i realiteten kun truffet rundt 1500 mennesker, og ikke utgjort en avgjørende post på statsbudsjettet, ifølge avisen The Guardian.
Tysk og europeisk fagbevegelse har denne uken lansert en ny måte å ta fra de rike på. De skal kun "ta" en gang - men da så det monner. En engangs-skatt på 3 prosent for alle med forumer over 1 million euro skal bidra til å finansiere et nytt krisefond, mener fagforeningene.
– Dette er et signal fra oss fagorganiserte om at de som forårsaket finanskrisen og profiterte på den, også bør betale for opprydningen i ettertid, sier lederen for DGB (Deutsche Gewerkschafts Bund) Michael Sommer (se tekstboks og egen sak).

I kriseland nummer en Hellas, kan det imidlertid være mer å hente – i alle fall symbolsk – ved å jakte på de rikeste.  Der har myndighetene nå intensivert jakten på skattepenger. Rundt 15.000 store skattesyndere som i de siste tre årenes krise skal ha sendt nærmere 30 milliarder kroner ut av landet, får nå ubehagelig, men velfortjent oppmerksomhet i Helleas. Ingen vet hvor mye penger grekerne har sendt ut av landet, men beregninger fra den østerrikske økonomiprofessoren Friedrich Schneider ved universitetet i Linz estimerer at nærmere to tredeler av grekernes formuer befinner seg i utlandet. Det kan dreie seg om nærmere 700 milliarder kroner – tre ganger så mye som Hellas har fått av EU og IMF i sine krisepakker.
Det er imidlertid ikke bare "rikingene" som har unndratt seg skatt i Hellas og andre kriserammede euroland. En tøffere inndriving av skatter, vil derfor bidra mist like effektivt som egne kakseskatter, mener økonomieksperter (se tekstboks).
– Jeg vil anta at en effektivisering av inndrivelsen av skattene ville kunne gi stater i finansiell krise betydelige merinntekter. Dette er eksempelvis tilfelle for Italia og Hellas, sier professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen.
Han mener alle forslagene om egne kakseskatter har mer symboleffekt enn reell verdi.
– Fransk kakseskatt vil kunne ha betydelig symbolverdi fordi det er skattyterne med de høyeste inntektene som får økt skatt og som hittil i begrenset grad har vært rammet av finanskrisen. Det er særlig lavinntektsgruppen i Frankrike som har fått føleinnstrammingene i forbindelse med finanskrisen. Jeg tror imidlertid at kakseskatten vil gi begrensede merinntekter for den franske stat, sier Hansen.

Mengden ligger i massene

Norske LOs sjeføkonom, Stein Reegård, er heller ikke sikker på hvor realistiske de ulike forslagene til nye skatteformer er.
– Det er ulik grad av presisjon og realisme i de mange forslagene. Generelt vil jeg vel si at det er mest å hente på brede områder. De med lav moms kan øke denne, de med lav arbeidsgiveravgift kan øke den, de med lav inntektsskatt kan øke den. De fleste land har mer ubrukte skatter enn oss. Det er den politiske situasjon som bestemmer dette, sier Reegård.
Når alt kommer til alt er det blant middelklassen og folk flest skattepotensialet ligger.
– En progressiv eiendomsskatt vil kunne gi størst effekt. Den må i så fall ramme middelklassen, eksempelvis boliger og fritidshus med en markedsverdi over 500.000 euro, sier Terje Hansen. Han er imidlertid ikke så helt sikker på at Europas politikere vil omfavne hans vurdering: – Jeg antar imidlertid at dette neppe er politisk gjennomførbart.
Kanskje er det enkleste det beste, for å øke skatteinntektene? Rett og slett gjennom å øke produksjonen? Men det er nettopp det som er så vanskelig.
– Den beste måten å øke de offentlige inntektene på er å stoppe innstrammingspolitikken, som bare leder oss videre inn en ond sirkel med fallende etterspørsel, fallende produksjon, fallende sysselsetting, fallende lønninger og fallende skatteinntekter i en selvforsterkende runddans, sier Erik Reinert.

***

Tysk tyngde bak nytt skatteforslag

Tysk fagbevegelses forslag om en engangs-skatt for de rikeste og etablering av et nytt krisefond for kriserammede land i Europa, er kanskje ferskt og ufordøyd – men det kommer ikke fra hvem som helst.

Fagforeningsbossen bak forslaget, Michael Sommer, har ikke bare sine seks millioner medlemmer i hjemlandet i ryggen. Han er også leder for det internasjonale fagforbundet ITUC (International Trade Union Confederation) som representerer 174 millioner arbeidere i over 300 fagforbund i 156 land.
Sommer ser for seg at de nye skatteinntektene skal øremerkes til å etablere et fond som skal investere i realøkonomien for å skape vekst og arbeidsplasser. Investeringene skal gå til utdanning og omskolering, infrastruktur som vei, bane og datanett, forskning og utvikling, bærekraftige energiformer og effektivisering og profesjonalisering av offentlig forvaltning (se tekstboks).
Videre mener Sommer & co at EU-landene skal bidra til fondet ved å investere 260 milliarder euro (nærmere 2000 milliarder kroner) i 10-årsperioden 2013-2022. Det tilsvarer to prosent av EUs BNP. En tredel av pengene skal hentes inn i det private lånemarkedet.
– Vår Marshall-hjelp skal fungere på samme måte som originalen etter krigen. På kort sikt vil dette stimulere konjunkturen, på lengre sikt legge grunnlaget for fremtidig og bærekraftig vekst, sier Sommer.

Ta fra de rike – for en gangs skyld
Michael Sommer mener grunnkapitalen til krisefondene bør hentes fra de rikeste europeerne. Han foreslår en 3 prosents engangsavgift på formuer over en million euro (7,4 millioner kroner) for ektepar og 500.000 euro (3,7 millioner kroner) for enslige. I alle fall i rike Tyskland. Andre land kan ha andre grenser.
– Hvert land får finne sin vei for å hente inn sin andel, sier Sommer.

Han viser til at det bare i Vest-Europa er 27.000 milliarder euro (nærmere 200.000 milliarder kroner) i private pengeformuer.
– Nå har vi sjansen til å sette denne kapitalen i arbeid, i investeringer for fremtiden, sier Sommer.
Den foreslåtte engangs-skatten vil ifølge fagforeningene føre til økte investeringer som så skal bidra til å senke ledigheten. Slik får man økt skatteinngang, som igjen vil bidra til å stabilisere gjeldssituasjonen i kriselandene. Satsingen på fornybar energi og moderne industri tar over to tredeler av investeringene. Det vil gjøre at de importavhengige EU-landene kan spare en stor del av utgiftene til importert energi som kull, olje og gass.
– Ja, det er keynisansk politikk som skal stimulere etterspørselen i økonomien, men nei, det er ikke planen å bygge en femte motorvei mellom Porto og Lisboa eller flere flyplasser i Spania, sier Sommer og minner om at EU-landene også har sløst bort mange penger på tidligere infrastrukturprosjekter.
– Dette skal være et bidrag til omstilling og modernisering av europeisk økonomi. Jeg tror de som har slike formuer kan tåle en slik skatt på tre prosent, sier han.
Når kjernekapitalen er hentet inn fra rikingene, skal finansieringen gå over i en fase der en del av kapitalen til de årlige investeringene hentes inn i obligasjonsmarkedet. Fondene kan organiseres slik at de kan låne penger til sine prosjekter av private, for eksempel for finansiering av energiprosjekter. På sikt vil Sommer likevel satse på nye løpende skattekilder.