Spionasje – for sikkerhets skyld?

Spørsmålet er hvordan de gamle data-allierte finner tilbake hverandre igjen og hvilke konsekvenser det får. Kan EUs omstridte datalagringsdirektiv bli europeernes våpen i kampen mot amerikansk datadominans?
President Barack Obama strålte for få uker siden da han talte i heten foran Brandenburger Tor i Berlin. På tur i fotsporene til sitt politiske forbilde, John F. Kennedy, snakket han om frihet, demokrati og hvordan gode gamle fiender kunne bli gode venner. Men disharmonien var allerede til å ta og føle på. Lekkasjene fra varsleren, Edward Snowden, var allerede lekket ut. Overvåkeren Obama ble allerede under besøket konfrontert med lekkasjene av den tyske vertinnen, kansler Angela Merkel.

Mer enn en halv milliard eposter, sms´er og telefonsamtaler i Tyskland ble registrert av de britisk-amerikanske spionsystemene Prism og Tempora. Hver måned. Det avslørte nyhetsmagsinet Der Spiegel som er den tyskspråklige verdens lekkasjeport i samarbeid med britiske Guardian og amerikanske Washington Post. Selv sindige kansler Angela Merkel reagerte med tydelig irritasjon.
– Hvis disse opplysningene skulle vise seg å holde stikk er det svært alvorlig. Avlytting av venner med mikrofoner i våre ambassader og EU-representasjoner - det går bare ikke an. Vi er da ikke lenger i den kalde krigen, sa Merkel denne uken.

Politisk spill

– Hvis jeg vil vite hva Angela Merkel tenker kan jeg bare ringe henne, svarte president Barack Obama fra sin Afrika-reise. Som om han langt fra var avhengig av å avlytte sine nære venner og allierte i Vesten. Men det har amerikanerne fortsatt å gjøre siden den kalde krigen sluttet med Berlin-Murens fall i 1989. Og det svir spesielt i Tyskland med sin historiske arv etter nazi- og kommunistregimene.

For da det delte Tyskland ble gjenforent i 1990 satt USA som en betingelse at landet fortsatt skulle kunne bruke sin rett som okkupant til å kontrollere informasjonsflyten i det tyske telenettet. Det er en av grunnene til at Tyskland er det europeiske landet som blir mest avlyttet av amerikanerne. Bare Pakistan og Iran blir mer kontrollert i verden, ifølge lekkasjene fra varsleren Edward Snowden. Tyskland har flere amerikanske baser og en av Europas viktigste datasentraler står i Frankfurt. Dessuten er det mange interessante eksilgrupper fra Asia, Midtøsten, Balkan og Russland som har tilhold i landet.
– Det er ingen venner i denne sektoren. Den som lar sine kontorer avlytte lever i den digitale steinalder, sier Bernd Schmidbauer, en tidligere koordinator av de hemmelige tyske tjenestene som i sine glansdager gikk under navnet "Agent 008" - altså hakk i hæl med britenes berømte "Agent 007".

Politisk vil det likevel neppe skje mye etter overvåkingsavsløringene. For kansler Merkel, som går til valg i september, er den største faren om det blir bevist at hun visste mer om overvåkingen enn hun i dag gir inntrykk av. Det kan svekke troverdigheten og skade henne i valgkampen. Men med Obama har hun snakket ut. De to har blitt enige om å ty til et kjent politikergrep og har dannet en bilateral arbeidsgruppe som skal se nærmere på spionsaken.

Økonomisk angst

Men det politiske spillet som for politikerne er hverdag, kan for næringslivet være en verre trussel. Reaksjonene på overvåkingen er uvanlig sterke fra europeiske næringslivsorganisasjoner. De store datagigantene som Google, Facebook, Yahoo, Microsoft og Apple ligger alle i USA og om de gir data videre til amerikanske myndigheter er det ikke urimelig å tro at de får noe igjen. Frykten for industrispionasje er i Tyskland nå større enn for den politiske. snokingen
Den tyske teknologiindustrien er blant de som virkelig kan utfordre amerikansk dominans på flere områder. Selv den tyske kontraspionasjen regner tyske bedrifters forskning og utvikling som de mest attraktive spionmål i landet. Og flere bedrifter har de siste dagene stått frem med historier som tyder på at de har vært utspionert.

– Nå ringer naturligvis alarmklokkene. Hvis disse amerikanske spionprogrammene går i retning industrispionasje forlanger vi en oppklaring, sier Rainer Glatz fra Forbundet av tyske maskinprodusenter til avisen Berliner Zeitung.
En slik kartlegging må ikke nødvendigvis dreie seg om tyverie av nye patenter eller tekniske løsninger. Det kan også handle om kartlegging av hvem som snakker med hvem. Hvem er på forretningsreise og hvor? Er det tegn på produktlansering eller teknologisamarbeid? Kontakter med eksperter på universiteter og forskningsinstitusjoner for å finne nye løsninger?
Det tyske forbundet av små og mellomstore bedrifter mener de har minst 1300 firmaer som er blant verdens ledende i sitt felt – og dermed er mulige spionmål. Over 90 prosent av selskapene har opplevd skader som følge av dataangrep fra konkurrenter eller utenlandske spioner. Selv om Russland og Kina regnes som de ivrigste snokerne er likevel hvert fjerde angrep – av de som blir oppdaget – fra USA, ifølge en måling fra sikkerhetsselskapet Corporate Trust.
Skadene som oppstår er vanskelig å måle, men ifjor ble de beregnet til over fire milliarder euro (over 30 milliarder kroner). Men mørketallene er store og andre eksperter mener de like godt kan ligge nærmere 20 milliarder euro (80 milliarder kroner).

EU – den hvite ridder?

Det anglo-amerikanske nettverket for datakontroll er basert på tapping av sjøkabler og nettopp der har de gamle gutters nettverk fra det britiske imperiet en fordel. USA, Storbritannia, Canada og Australia ligger alle strategisk til for å tappe verdens havkabler. Det er hos dem de store interkontinentale kablene kommer inn og går ut. Slik sett er ikke verden annerledes enn i den gode gamle telegrafens dager under det britiske imperiet.

Men britene kan også være det svake leddet i den engelskspråklige spionkjeden. Britene er også EU-medlemmer og i Brussel ser man allerede på initiativer for å svekke den amerikanske datadominansen. EUs datalagringsdirektiv virker nesten forsiktig i forhold til hva amerikanere, briter, kanadiere og australiere samler inn av opplysninger.

De nye spionasløringene kan styrke nettopp de politikerne som vil ha en europeisk styring av den digitale verden. Ikke bare en offentlig europeisk kontroll av hva som skal lagres, men som også krav til markedsgiganter som Google & co om f.eks. sletting av personlige spor. Dette har vært en hard nøtt i forhandlingene.

Viviane rir igjen

EU-kommisjonen har vist at de er den eneste europeiske institusjonen som i økonomiske spørsmål er sterk nok til å temme selv amerikanske giganter. En nøkkelperson er Viviane Reding – nå kommisær for justis – tidligere konkurranse og kultur. Den uredde 62 år gamle luxemburgeren har allerede fått fotballverden til å knele for Bosmann-dommen, har fått de europeiske telegigantene til å redusere sine roaming-ran og sørget for tidenes milliardbot for konkurransehindring til mektige Microsoft.
Hun var også den første kommisæren i Brussel som reagerte på spionavsløringene med å kreve konsekvenser og sa den planlagte frihandelsalliansen mellom EU og USA var i fare.
– Vi kan ikke snakke om en nytt transatlantisk marked når det består den minste tvil om at våre partnere spionerer på våre kontorer og forhandlingsledere. Amerikanske myndigheter må her rydde all tvil av veien, sa Reding til avsløringene om at amerikanerne kan ha avlyttet EU-kontorer og ambassader i Brussel.
Reding nevnes stadig oftere som en mulig ny president for EU-kommisjonen fra 2014. Hun er kristeligdemokrat og vil dermed trolig ha største partigruppen de konservative i ryggen. Mange mener også at det er på tide med en kvinne som leder av kommisjonen. Og lille Luxembourg har mer enn en gang levert dyktige kompromisskandidater i EU.
Inntil videre er EU og USA blitt enige om å starte forhandlingene i TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som planlagt den 8.juli i Washington. De er viktige for begge parter – ikke minst for Informasjons-og telekommunikasjonsbransjen.
USA og EU står bak 60 prosent av alle verdens programvare og 25 prosent av elektronisk utstyr (hardware). De to handelsregionene er verdens største markeder for import av IKT-produkter fra andre land og utgjør et samlet marked på nærmere 1400 milliarder euro (over 11 000 milliarder kroner). Økende konkurranse fra nye vekstøkonomier gjør at felles EUSA-standarder blir svært viktige for å bevare markedsmakten i fremtiden – selv for Google, Facebook & co. En felles standard for spionasje kunne kanskje være begynnelsen på et fortsatt nydelig vennskap.