Sammen for fortsatt dominans

Vestens smilende leder, president Barack Obama, lovet i sin tale foran Brandenburger Tor i Berlin en ny runde med nedrustning, opprettelsen av et transatlantisk frihandelsområde og kamp mot klimaendringer og terror. Både EU og USA trenger hjelp for å beholde grepet i en ny og vanskelig verden, men blir det noe av?

Muren var borte da president Obama forsøkte å gå i fotsporene til tidligere amerikanske presidenter ved å tale ved Brandenburger Tor i Berlin. Budskapet om "rettferdig fred", ble tatt noe lunkent i mot i sammenligning med Kennedy og Reagans tidligere taler samme sted, men Obama ble i alle fall den første som talte på østsiden av eks-Muren i den tidligere dødssonen til den østtyske kommuniststaten DDR.

– Alle disse talene fra amerikanske presidenter i Berlin har en ting felles. De skal understreke verdifellesskapet mellom Amerika og Europa. Kennedy, Reagan, Bush, Clinton eller Obama, de har alle samme mål. Men det er bare demokratiske presidenter som kan få en slik respons her og samtidig komme med krav, sier Charles King Mallory IV, leder for det amerikanske Aspen-instituttet i Berlin. Han er selv republikaner og synes likevel Obama er en likendes kar, om enn en slags skap-sosialdemokrat som slår bedre an i Europa enn på hjemmebane.

– Men han kommer ikke hit uten grunn. Han er svekket politisk hjemme og trenger hjelp fra Europa på den internasjonale scene både i sikkerhetspolitikken som i Syria og Afghanistan og i den økonomiske politikken, for endelig å få verdensøkonomien ut av finanskrisens hengemyr, sier King Mallory IV.
Aspen-instituttet er en ideell stiftelse for politisk dialog og spilte en viktig rolle som formidler under den kalde krigen. Mallory er en anerkjent sikkerhetsekspert med erfaring som spenner fra Fredsforskningsinstituttet i Stockholm til storbanken Credit Suisse og det amerikanske utenriksdepartementet.

Krisen er et annet sted

EU og USA trenger hverandre nå, ikke minst i kjølvannet av fem års finanskrise, mener også Dan Hamilton, direktør for Senter for transatlantiske forhold ved John Hopkins-universitetet i Washington.
Han er i sammen med en rekke eksperter samlet på et seminar i den tyske tankesmien for utenrikspolitikk, Deutsche Gesellschaft für Auswärtige Politik.

– Sett fra USA er Europa i en dyp krise. Sett fra Europa er det USA som er i krise. Men det er best for Europa at USA også har problemer. Da forsøker amerikanerne å løse sine problemer sammen med sine gamle allierte. Hvis vi ikke finner felles løsninger på våre problemer i fremtiden risikerer vi å få kinesiske svar i stedet, sier Hamilton.
Selv om EU og USA til sammen utgjør over 800 millioner mennesker, halvparten av verdensøkonomien og fortsatt dominerer finanssektoren, er det Asia som er ventet å ta hovedrollen i fremtidens verdensøkonomi. I kraft av sitt folketall og sin økonomiske styrke. Men Asia er fortsatt preget av totalitære regimer, statsdominert økonomi og rivaliserende stater på randen av krig.

– Et slikt amerikansk-europeisk initiativ er ikke bare et forsvar av gamle økonomiske og politiske strukturer. Det er også et initiativ for å forsvare våre verdier i en verden der totalitære stater vil kunne få mer makt, mener Hamilton.
Han ser en slik vestlig verdiallianse som attraktivt også for de andre vekstøkonomiene som vil gå i retning av demokrati og markedsøkonomi. En slik verdiallianse kan utvides med andre vestlige land som Mexico, Argentina, Brasil, Canada, Australia, Sør-Afrika, Tyrkia, Indonesia og India. Gamle fiender som Russland bør også behandles som venner og inkluderes i stedet for å settes under press, mener han.

Atomvåpen, nei takk!

Det viktigste nye punkt i Obamas tale i Berlin var da også en utstrakt hånd til Russland, med et forslag om å redusere antall atomvåpen med opp til en tredel.
– Muren er en del av vår historie. Nå må vi selv skrive historie. Så lenge det fortsatt er atomvåpen er vi ikke virkelig trygge, sa Obama.

Men svaret fra arvtageren etter Sovjetunionen, den kalde krigeren Vladimir Putin, kom raskt i retur.
– Propaganda, kalte han Obamas forslag allerede samme kveld.
Russerne vil ikke frivillig gi avkall på sine gamle maktinstrument, atomvåpen. I alle fall ikke uten at amerikanerne gir noe igjen. Russerne frykter mest av alt å miste enda mer internasjonale anseelse i en vanskelig verden. Atomvåpen er deres pant for fred og en fortsatt stormaktsstilling i verden.

– Russland under dagens ledelse vil først og fremst ha stabilitet. Landet forsøker å finne sin nye rolle i verden, men vet ikke hvor eller hvordan. Men russerne er like bekymret for Kinas nye rolle i verden som vestlige land, sier Ewald Böhlke, direktør ved Berthold-Beitz-Zentrum for forskning på Russland, Ukraina og Hvite-Russland.

Frihandel, ja takk!

Obama økonomiske håndsrekning til Europa handler mest om frihandel. Et felles indre marked fra Hawaii til Finland skal bidra til å få EU og USA ut av den økonomiske krisen. De 27 EU-landene sa forrige uke ja til å starte samtalene om en ny handelsavtale som EU-kommijsonen håper skal gi en økonomisk vekst på 0,5 prosent i året og være verdt 100 milliarder euro (770 milliarder NOK). Målet er å fremforhandle avtalen innen sommeren 2014.

De viktigste tiltakene er å fjerne de siste tollbarrierene på eksport (3-4 prosent) og innføre felles standarder for offentlige anbud, skape rom for økt eksport av varer og tjenester og øke den juridiske sikkerheten for investeringer.
De største problemene i forhandlingene er fra amerikansk side ventet å bli finanstjenester. Spesielt om europeerne lykkes med sine planer om å innføre skatt på finanstransaksjoner og økt kontroll av skatteparadiser.

Fra europeisk side er import av matvarer ventet å bli en nøtt. Europeiske bonde- og forbrukerorganisasjoner frykter konkurransen fra amerikansk industrilandbruk med genmais og hormonbiffer.
– I USA er det to millioner bondegårder på 300 millioner mennesker. I Europa 14 millioner gårder på 500 millioner. Det sier noe om hvordan vi produserer mat i de to verdensdelene, mener Bernd Voss i det tyske forbundet for økologisk landbruk, AbL.

Fare for tredjeland?

En studie fra det anerkjente Ifo-instituttet om virkningene av en slik Transatlantisk Handelsavtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP ), viser at EU og USA kan profitere stort, og at en god avtale vil gi en økning i gjennomsnittsinntekten på fem prosent for arbeidstakere i begge handelsblokker. Men områdene nærmest Atlanteren vil profitere forholdmessig mer, og gjøre Storbritannia til EUs vinner, med 10 prosent økning i gjennomsnittsinntekten, viser Ifo-analysen. Eksportorienterte stater som Tyskland, de nordiske land og Baltikum kan også bli blant vinnerne. Kriselandene i sør vil kunne få nye eksportmarkeder for sin vin og olivenolje og samtidig kunne sikre seg billigere amerikansk import tilbake.

Taperne kan ifølge Ifo-undersøkelsen bli landene utenfor EUSA-blokken, spesielt Canada, Mexico, Tyrkia og Japan. Men nettopp denne faren kan føre til at disse landene vil kunne ønske å bli en del av TTIP-systemet.
– Dette initiativet er ikke bare et amerikansk-europeisk anliggende. Det er også en innrømmelse av at Doha-runden i Verdens handelsorganisasjon WTO har strandet. Nå forsøker EU og USA å gå videre på egenhånd og å få andre med seg, sier Charles King Mallory IV fra Aspen Institute i Berlin.

Standarder og rammevilkår er avgjørende for hvor og hvordan handelen flyter. Kansler Angela Merkel mener det derfor er viktig at EUSA spiller en rolle i hvordan denne handelen styres.
– Vi vil alle ha velstand, mer vekst og lavere ledighet. Men når 90 prosent av veksten i verdensøkonomien skjer utenfor Europa må vi lage produkter som kan selges der, sa kansler Angela Merkel på pressekonferansen med president Barack Obama.